— En utsynsmelding som ikke ser langt nok

Fredag presenterte Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe Utsynsmeldingen. Her settes retningen for regjeringens utdanning- og kompetansepolitikk.

— Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Vi må sikre at vi får kompetansen vi trenger i fremtiden, og at utdanningene sikrer samfunnets behov for kompetanse, sa Borten Moe under pressekonferansen.

UiB-rektor: - Kortsiktig

I Utsynsmeldingen ber regjeringen universiteter og høgskoler omdisponere ressursene sine og prioritere studieplasser innen IT, helse og utdanninger som bidrar til det grønne skiftet.

— Regjeringen ønsker med denne meldingen å sørge for at de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet dekkes. Det er et godt mål, men meldingen bygger på en kortsiktig forståelse av sammenhengen mellom arbeidsmarkedets behov og utdanningstilbudet i Norge, sier rektor Margareth Hagen.

Hagen er urolig for at summen av tiltakene i meldingen vil kunne svekke Norge som forsknings- og kunnskapsnasjon.

— Forskning går ikke av seg selv. På sikt vil dette føre til en vridning vekk fra forskning for fremtidens omstilling, og over til kortsiktige satsninger som bare handler om dagens kompetansebehov, sier Hagen.

— Mastergrad er ettertraktet i alle sektorer

Regjeringen vil innføre et nytt finansieringssystem som skal gjelde fra 2025.

I det nye finansieringssystemet vektes bachelorutdanningen opp på bekostning av masterutdanningen.  

— Dette er en reform rigget for profesjonsutdanninger og korte utdanninger. Endringene vil kunne føre svekking av de forskningsbaserte mastergradene. Det er paradoksalt, når arbeidslivet nettopp etterspør kandidater med mastergrad, sier Hagen.  

Fjerner indikatorer for forskning

Statsråden varsler også en reduksjon av antallet indikatorer.

Framover er det kun tre mål som skal gjelde for universitetene når det fordeles resultatbaserte penger: antall studiepoeng, antall doktorgrader og i hvilken grad studentene fullfører på normert tid. Indikatoren som måler vitenskapelig publisering, forsvinner. Universitetene vil heller ikke belønnes når de lykkes i å hente inn EU-prosjekter.  Statsråden sier fjerningen av insentiver rettet mot forskning er en del av tillitsreformen. Hagen kan ikke se at byråkratiet rundt forskningen er redusert.

— Deltakelse i EUs rammeprogram er svært viktig for Norges bidrag til kunnskapsbaserte løsninger på de utfordringene verden står overfor, sier Hagen.

Ser fram til videre dialog

I det nye finansieringssystemet reduseres også antallet finansieringskategorier fra seks til tre.

I den lavest prisede kategorien plasseres humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. I den andre kategorien er realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag. I den tredje kategorien er medisin-, odontologi- og veterinærutdanningene.

— Vi er veldig glade for at medisin- og odontologiutdanningene ligger i den høyeste kategorien, men vi er urolige for at psykologi og kunstfagene vil få redusert finansiering, sier Hagen,

UiB-rektoren tror dette over tid vil svekke disse utdanningstilbudene.  

— Vi ser i meldingen at statsråden har tatt med flere viktige innspill fra tidligere prosesser, og blant annet unngått innføringen av anbudslogikk i utdelingen av nye studieplasser. Vi ser nå frem til en god dialog mellom sektoren og politisk ledelse for å sammen sikre kompetansen og robustheten for behovene vi har i dag, og i fremtiden.