Hjem

Meteorologi

Å forstå hvordan været utvikler seg, hvordan alt fra vind, stråling, regn og skyer henger sammen på kort tidsskala har alltid vært et viktig mål for instituttets forskning. Dagens datateknologi og teoretisk forståelse danner grunnlaget for å utforske atmosfæriske fenomener som fortsatt langt fra er forstått. I tillegg til å samle nye observasjoner, utvikle værvarslingsmodeller og nye observasjonsteknikker, jobber vi med å forstå de fysiske forholdene som bestemmer hvordan været blir.

Professorer i Meteorologigruppen
Jan Asle Olseth: Stråling og lokalmeteorologi
Joachim Reuder: Grenselagsmeteorologi og vindenergi
Thomas Spengler: Atmosfæredynamikk og luft-hav interaksjon
Harald Sodemann: Atmosfærens vannsyklus og atmosfæriske transportmodeller

 

Nyttig om vær

Folkeforskning
Harald Sodemann

Utsatt folkeforskning

I små poser samles restene av vinterens ekstremvær. Harald Sodemann får hjelp av skigåere til å finne ut hvor snøen kommer fra. Årets påskeprosjekt må imidlertid utsettes til neste år.
Forsking
havvind_astrid_nybo_forskningno

Havvindindustrien brukar for enkle vindmodellar

Energiselskapa brukar altfor enkle modellar når dei planlegg vindparkar til havs, viser ny forsking. Det kan gje overraskingar i form av lågare produksjon og større turbinslitasje enn forventa.
Ny forskning
SUMO_Finland

Oppdager Polhavet med flygende feltassistent

Da Amundsen i 1922 lastet et fly ombord i «Maud», var planen å fly over Nordpolen. Hundre år etter kan en drone fortsatt finne mye nytt i luften over Arktis.

Havvind
Havvind

Ustabil havvind kan bli til stabil energiforsyning

Vindturbiner på ulike steder i Nordsjøen kan bli en stabil kilde til energi om de blir koblet sammen. Er det vindstille et sted, er nemlig sjansen stor for at det blåser friskt et stykke unna.

SNOWISO-prosjektet
snowiso_fly

Til Grønland for å tolke 100 000 år gamal is

SNOWISO starta toktsesongen på EastGRIP-basen på Grønlandsisen.