Fleksibelt landbruk, endrede kjønnsrelasjoner og selvberging gir økt klimatilpasning i Himalaya

Dette PhD-prosjektet er en del av Himalayan Climate Change Adaptation Program (HICAP), et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, ICIMOD i Kathmandu og GRID i Arendal. Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet og skal fremme motstandskraft mot klimaendringer i Himalaya gjennom økt forståelse av konsekvenser, sårbarheter og potensialer for tilpasning.  

Klimaendringene er forventet å skape store ubalanser i verdens matproduksjon, med stadigs større variasjoner i avlinger fra år til år og mellom regioner. Problemer med sterk hete og tørke, men også flom og ekstremvær vil gi skade på viktige avlinger og true matsikkerheten i mange deler av verden.  FNs matvareorganisasjon, FAO, forventer høye og mer ustabile matvarepriser i årene som kommer og anslår at prisvariasjonene vil forsterkes på grunn av klimarelaterte avlingsskader. Globale klimaendringer vil slå ulikt ut fra sted til sted. I høyfjellsregioner går oppvarmingen raskere enn det globale gjennomsnittet og Himalaya blir derfor tidligere påvirket av klimaendringenes konsekvenser enn mange andre deler av verden.

PhD-prosjektet har tre hovedfokus: Fleksibilitet som tilpasningskapasitet i landbruket, endrede kjønnsrelasjoner og begrunnelser for selvbergingsproduksjon. 

Fleksibel dyrking

For det første ser jeg på hvilke muligheter og begrensninger for tilpasning som finnes i landbruksbaserte lokalsamfunn i Nepal. Ved hjelp av tilpassede, nedskalerte klimascenarier og lange perioder med etnografisk feltarbeid analyserer jeg hvor stort potensielt endringsrom som ligger i landbrukssystemet og hvor grensene for fleksibilitet går, i dag og i fremtiden. Både det enkelte hushold og hele lokalsamfunnet innehar en lovende kapasitet til tilpasning under klimatisk- og markedsmessig usikkerhet. Likevel, dersom den lokale vannforsyningen forandres betraktelig som følge av klimaendringer kan endringene gå ut over mulighetsrommet for tilpasning og det vil da bli vanskelig å opprettholde dagens matproduksjon.

Kjønnsrelasjoner i endring

Arbeidsmigrasjon er en mye brukt strategi for å skaffe eksterne inntekter og i all hovedsak er det menn som reiser ut. Jeg ser på hvordan migrasjon påvirker kjønnsmessig arbeidsdeling i jordbruket, og hvordan kjønnsrelasjonene rundt husholdenes beslutninger endres under og etter migrasjon. Tradisjonelle normer for kjønnsroller utfordres for tiden av internasjonalt orienterte normer om kvinnefrigjøring, utdanning og større medbestemmelsesrett for kvinner i offentlighet og politikk. Jeg analyserer hvordan kvinner og menn forholder seg til konkurrerende normsett for kjønnsroller, og hvem som er vinnere og tapere i denne spenningen.

Selvberging og risikospredning

Dyrking av mat for eget forbruk er svært utbredt i Nepal, der 80% av befolkningen lever helt eller delvis av jordbruk mens sektoren kun står for under en tredel av BNP. Selv de som dyrker noe for salg gjør det kun på en liten andel av jorden, mens de prioriterer selvbergingsproduksjon av robuste kornsorter på det aller meste av jorden sin. Jeg utforsker bøndenes egne begrunnelser for hvorfor de foretrekker en så begrenset involvering i markedet og diskuterer dette i lys av tidligere teorier om delvis markedsintegrerte småbønder (‘peasants’). Et hovedfunn er at en kombinasjon av dyrking for salg og dyrking for eget forbruk gir husholdene større matsikkerhet enn spesialisering i en av formene, fordi de da er mindre sårbare både for markedssvikt og avlingssvikt. Samtidig er den lokale økonomien svært forankret i sosiale strukturer og relasjoner og kan derfor ikke reduseres til et rent økonomisk spørsmål om profitt og inntekt. 

 En liste over publiserte arbeider under dette prosjektet finnes i CRISTIN og på min forskerprofil.