Ylva + praksisopphold = sant

Praksisperioden min er på totalt seks måneder, men tiden flyr og det er rart å tenke på at jeg allerede er ferdig med to tredjedeler.

Lite kjennskap til praktikantopphold i utlandet

Jeg valgte å ta praksisplass i utlandet fordi jeg enda ikke hadde tatt et utenlandsopphold under studietiden min. Jeg lot dessverre utvekslingsårene mine gå forbi, noe jeg fint angret på. Jeg var på leting etter en lignende mulighet, og etter et par søk på UiB sine nettsider og en time hos studieveileder, fant jeg heldigvis ut at man kunne ta praksis i utlandet etter endt grad. Å ta praksisplassen sin i utlandet etter endt grad, var noe jeg visste veldig lite om. Heldigvis hadde jeg venner som visste mer om denne fantastiske muligheten. De to vennene mine (jeg har flere venner altså) gikk på sammenliknende politikk og fortalte om det å jobbe i ambassaden, noe som visstnok er veldig populært å gjøre på sammenliknede politikk. Selv om det virket veldig interessant, sjekket jeg ut om hvilke andre muligheter jeg hadde. 

Et hav av muligheter

Etter et par søk på nettet, fant jeg ut av man hadde flere praktikantmuligheter enn det jeg trodde. Det hele startet med Erasmus sin egen praktikantnettside (https://erasmusintern.org), og der fant jeg alt fra ingeniørpraktikant til fotograf. Jeg personlig ville finne noe innenfor byplanlegging da jeg tenkte jeg hadde best sjanse for å bli godkjent med tanke på bacheloren jeg har i samfunnsgeografi. I etterkant har jeg derimot funnet ut at en grad spiller en viss rolle, men at det viktigste kriteriet de ser etter er motivasjon og drivkraft. Etter hvert fant jeg ut at flere land tilbyr egne praktikantnettsider med tusenvis av stillinger. Et eksempel er MTAnetwork, som viser tusenvis av praktikantstillinger i Kina. Med andre ord får man seg lett en praktikantstilling man liker om man leter litt.

Første møte med Meppel

11. august dro jeg til Nederland for mitt eget praktikantopphold. Det var hetebølge, jeg hadde allerede tatt feil tog to ganger, men jeg kom meg til slutt til Nederlands navle; Meppel. Området rundt Meppel er veldig preget av gårder, lange sykkelveier, og tradisjonelle og koselige gårdshus, mens Meppel er "midtpunktet’" og er derfor litt mer kompakt. I sentrum av Meppel liggerarkitektfirmaet B+O architects, og går man tretti meter til høyre kommer man til leiligheten jeg bor i. Jeg bor altså i nabobygget, i en leilighet for praktikanter. I teorien skulle denne leiligheten være full av nye internasjonale praktikanter, men på grunn av korona, har det vært vanskelig å ansette folk. Jeg er dog ikke den eneste internasjonale praktikanten, da flere internasjonale har fått fast jobb heretter endt praksis.

Variert og lærerik jobbhverdag

Hver dag fra mandag til fredag starter jeg på jobb klokken 0815. Vi har vår daglige spasertur klokken 12 og lunsj klokken 1230. Å jobbe for B+O er ekstremt lærerikt og variert. Jeg var redd for at jobben min bare ville være å hente kaffe, og forberede papirer til møter også videre, men jeg føler virkelig at jeg er ansatt her. De har lært meg å bruke nyttige programmer som Photoshop, Indesign, Autocad, Vray og Sketchup, noe jeg vet vil være viktig for framtidig arbeid. Ved bruk av disse programmene lager vi modeller, områder og hus som skal presenteres på møter med klienter. Et eksempel på et av prosjektene jeg har jobbet med er et splitter nytt økohotell og konferansesenter midt på vannet.

Jeg er veldig glad for at jeg har en geografibakgrunn fordi i arealplanleggingsavdelingen jobbes det både med GIS, reguleringsplaner og generelt bærekraftig utvikling noe vi på geografistudie på UiB har god kjennskap til.

Koronasituasjonen i Nederland

Med tanke på koronasituasjonen er jeg evig takknemlig for at jeg har fått denne muligheten, men man merker at det er litt annerledes enn vanlig. På jobb er det ikke så altfor annerledes utenom at vi er distansert og kan dermed ikke spise lunsj sammen, og noen har hjemmekontor:(. Men det er kanskje i hverdagen man merker det mest. Det blir litt mindre øl i magen, litt vanskeligere for å møte nye folk, men samtidig har det også resultert i tusenvis av sykkelturer i godt selskap med de jeg jobber med.

Noe som også er verdt å tenke på er at jeg kanskje ikke hadde fått samme mulighet om det ikke hadde vært for korona. For mange bedrifter er praktikantstillinger viktig, og da spesielt internasjonale praktikantstillinger. Det er mange grunner til dette, men en av dem er fordi det gir et friskt pust på arbeidsplassen og at internasjonale praktikanter kan tenkes å være mer motivert ettersom alt er splitter nytt. På grunn av koronasituasjonen har praksisopphold i utlandet blitt mindre attraktivt å søke på med tanke på at man reiser til et annet land i en uviss periode. Å flytte fra venner og familie kan være veldig vanskelig, spesielt hvis landet ikke har koronasituasjonen under kontroll. Norge har håndtert denne pandemien veldig bra. At det har vært såpas stabilt i Norge, har gjort at jeg med senkede skuldre kunne ta denne muligheten, og jeg føler definitivt at jeg har hatt hell i uhell.

Få norske studenter på praksisopphold

Etter å ha vært i praksis i fire måneder nå, har jeg merket at praktikant i utlandet er mer populært i andre land enn i Norge. Jeg er den første norske praktikanten de har hatt, og den andre skandinaviske. Første skandinaviske praktikant var en svensk jente for 7 år siden, så her er det større potensiale for norsk representasjon i utlandet. Hvorfor norske studenter ikke velger å ta praktikantopphold i utlandet, tror jeg er fordi man vet veldig lite om denne muligheten. Dette er virkelig en fin mulighet til å utforske et nytt land eller bare ta et slags friår mellom bachelor og master for eksempel. Og hvem vet, kanskje det åpner opp nye dører?

Ylva + praksisopphold = sant

Jeg er iallfall utrolig glad for at jeg valgte å ta denne muligheten. Jeg har lært så utrolig mye allerede, og det er lærdom man nødvendigvis ikke får fra universitetet. Å ta en universitetsgrad for så å ta praksis går godt sammen som hånd i hanske da man både får den teoretiske dybden fra universitetet og lærer nye ferdigheter fra praksisen. Man får med andre ord "best of both worlds", og jeg vil anta at man vil være mer attraktiv på arbeidsmarkedet og. Ikke bare vil det være fremtidige fordeler, men man får jo faktisk litt cash ved å ta et praktikantopphold. Til vanlig får man et skattefritt stipend fra Erasmus+. I tillegg til det er det også muligheter for å finne betalte praksisopphold.

Praksisoppholdet har ikke bare lært meg om ting i jobbsammenheng, men man lærer mye om seg selv og får erfare hvordan det er å starte med helt blanke ark i ny by, noe som er litt skummelt, men også veldig spennende.

Jeg anbefaler praksisutveksling!

Foto/ill.:

Ylva Rohde