Hjem
Institutt for politikk og forvaltning
Forskningsgruppe

Kunnskap, politikk og organisering

Kunnskap, politikk og organisering er en forskningsgruppe ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen. Målsettingen til gruppa er å utforske og forklare relasjoner mellom kunnskap, politikk og organisasjon. Vi studerer slike sammenhenger på ulike nivåer fra det lokale til det globale, og innenfor ulike politikkfelt.

Illustrasjon av kunnskap, politikk og organisasjon
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Kunnskap og kunnskapsproduksjon har blitt stadig viktigere som grunnlag for politikkutforming, forvaltning og generelt i samfunnet. Dette er en global tendens, men gjør seg særlig gjeldende i moderne velstående samfunn med en godt utbygd offentlig sektor. Kunnskapens betydning ses tydelig i tre sammenhenger: politikk, kunnskapsinstitusjoner, og demokrati. 

Forskningsprofil 

Kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling

Det er et omforent ideal at politikk skal baseres på kunnskap. Ny kunnskap blir etterspurt for å løse politiske problemer og for å legitimere beslutninger. I de siste årene har det kommet til et stort antall institusjoner og organisasjoner som har som oppgave å utvikle, bruke og spre forskningsbasert kunnskap. Nye nettverk, organiserte aktører og interessegrupper, sosiale bevegelser, institusjoner og eksperter bidrar med kunnskap. Organisasjoner utenfor de offentlige utdannings- og forskningsinstitusjonene har vokst frem og utviklet seg i grenseflatene mellom statsadministrasjonen, den akademiske sektoren og samfunnet, og slik skapt nye vilkår for informasjonstilgang og politisk rådgivning. Relasjonene mellom kunnskap, politikk og organisasjon er gjenstand for politiseringsprosesser. Da vil partipolitiske interesser søke å definere og forstå saker som politiske. Samtidig pågår depolitiseringsprosesser. Det innebærer økt byråkratisering, profesjonalisering og korporativisering. Rommet for politikk reduseres, mens rommet for skjønnsutøvelse for byråkrater, eksperter og interessegrupper utvides. Videre har statlig modernisering bidratt til å omforme det organisatoriske grunnlaget for politikkutforming og utvidet spekteret av faglige råd som er tilgjengelige. Samspillet mellom politisering, depolitisering og organisering vil variere mellom politikkfelt, mellom ulike politisk-administrative systemer, mellom land og i ulike transnasjonale sammenhenger og på ulike nivåer. 

Kunnskapsinstitusjoner

Formelle kunnskapsinstitusjoner - barnehager, skoler, høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner - har ekspandert på en måte som var ufattelig etter annen verdenskrig. Gjennom denne prosessen har det moderne samfunnet blitt gjennomgripende transformert. Kunnskapsinstitusjonene er viktige karakteristika ved moderne demokratiske samfunn, men de utgjør også strategiske verktøy og produksjonsfaktorer for utvikling av konkurransekraft og opprettholdelse av avanserte kunnskapsbaserte økonomier og velferdsstater. Skiftet i retning av å se på samfunn og samfunnsutviklingen som kunnskapsbaset vil føre til at flere aktører får økt interesse av å påvirke institusjonene. Det gjelder hvordan de er organisert og styres, hvilke ressurser de har, og hvilke prioriteringer de gjør. 

Kunnskap og demokrati

Fri forskning og kunnskapsutvikling og åpne offentlige diskusjoner om vitenskapelig kunnskap er uløselig knyttet til demokrati som styringsform. Det er også knyttet til effektiv politikkutforming innenfor mange ulike felt: klimaendringer, migrasjon, bærekrafting økonomisk vekst, ren energi, samt aldring og helse. Samtidig er forskningsbasert kunnskap og dens troverdighet utfordret. Nye merkelapper som "fake news" og "alternative truth" peker mot strategisk og opportunistisk bruk av kunnskap, inkludert (mis)bruk av kunnskap og påstander (vitenskapelig eller ikke) som fremmes av ulike aktører for å legitimere særlige interesser eller ideologier. 

Forskningsagenda

For å belyse kunnskap, politikk og organisering fokuserer gruppens medlemmer på et bredt spekter av tema angående bruk og misbruk av kunnskap i administrasjon og styring innenfor ulike politikkområder. Eksempler på politikkområder er utdanning og helse, hvordan politikk og administrasjon bidrar til kunnskapsutvikling og kunnskapsoveerføring - fra barnehagen, via skolesystemet til fagopplæring/yrkesfaglig utdanning til høyere utdanning og forskning og utvikling. Spenninger mellom ekspertise og beslutningstakeres representativitet (både folkevalgte og byråkrater), mellom institusjonell autonomi og profesjonelt skjønn og krav fra overordnede myndigheter og statlig kontroll, utgjør viktige forskningstema. Gruppemedlemmenes forskning er forankret i teorier om offentlig politikk og administrasjon, som organisasjonsteori, teorier om demokrati, byråkrati, korporativisme, samt teorier om profesjoner, politisk ekspertise, politiske rådgivningssystemer og politisk-administrative systemer generelt. Empirisk varierer fokus fra studier av den særegne norske konteksten til kryssnasjonale komparative studier og studier av internasjonale organisasjoner. 

Pågående prosjekter 

  • Re-structure: Redesigning the Norwegian higher education landscape. Med støtte fra Forskningsrådets FINNUT-program skal NIFU i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer undersøke strukturreformen. Hensikten med reformen er å fremme generelle mål om høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk. Evalueringen skal undersøke i hvilken grad reformen fører norsk høyere utdanning nærmere disse målene og hvilke faktorer som realiserer dem. Analysen av resultatene er basert på relevante indikatorer, mens analysen av fusjonsprosessene fokuserer på muligheter, spenninger, løsninger og ikke-intenderte konsekvenser. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • POLCAP: Policy capacity of interest groups. Interest groups in the public sector are organizations which represent various stakeholders - workers, professions, providers and users of public sector services. They are expected to contribute to governing the public sector by contributing information, expertise and legitimacy. However, we know surprisingly little about the overall capacity of these organizations to fulfill these expectations, whether some interest groups have more capacity than others, how they go about building such capacity internally and what trade-offs they might be facing. This project focuses on a part of the public sector in which there is a strong presence of interest groups: education. The main goal is to identify how much and what kind of policy capacity interest groups in education possess, how can this be explained and what are the implications for the overall capacity to govern education. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • Decolonising epistemologies, disciplines and the university.
  • Coupling: Organisational coupling of higher education institutions. Universities are core knowledge organisations in our societies and there is considerable public interest in how to facilitate high quality education and research. External policy initiatives in this often seem to lead to unintended consequences or limited changes. This is often explained by the unique and specific characteristics of universities, as complex, bottom-heavy and loosely coupled organisations. Yet, some of these claims of universities have hardly been explored empirically. For example, “loose coupling” of higher education organisations is more often assumed rather than analysed. This leaves significant gaps in our current understanding of intraorganizational dynamics of the university, and the relationship between formal organisation and work processes within. Rather than assume that universities as institutions were and/or are loosely coupled in a static sense, we ask what loose coupling entails; whether, and if so, how, coupling patterns in universities change over time; and how this all matters for work processes. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • Universitetet i Bergen sin historie 75 år. 
  • Longitudinal perspectives on local, central and supranational public bureaucracies. While the majority of public administration scholarship continues to rely on cross-sectional research designs (i.e. comparing multiple staff members or public agencies at one point in time), a growing group of scholars is pushing for the study of public administrations from a dynamic perspective. This project’s network activities aim at bringing together this fragmented landscape of international research groups. By providing a framework to establish links and connections between existing individual efforts – in terms of datasets, methodological tools and theoretical perspectives – the project will enable crucial strides towards comparative research, the generalizability of empirical findings, and novel theoretical developments. As such, it provides a critical push towards a ‘temporal turn’ in public administration research. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • DemoTrans: The Interchange Between Democratic Institutions and the Globalisation of the Economy. Following World War II, globalisation and market liberalisation triggered a period of unprecedented growth. Recently, these trends appear to reverse, whereby globalisation and corporations started to pose challenges for liberal democracy, social cohesion and environmental sustainability. The EU-funded DemoTrans project will provide theoretically and empirically robust recommendations on how to reinvigorate democratic governance by improving the accountability, transparency, effectiveness and trustworthiness of rule-of-law based institutions and policies. Moreover, it will provide robust recommendations on strengthening democratic governance through the expansion of active and inclusive citizenship empowered by the safeguarding of fundamental rights, thus showing pathways to a secure, open and democratic European society. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • Bergen-to-Bratislava: Knowledge and Human Capital Exchange. The project ‘Bergen to Bratislava: knowledge and human capital exchange’ focuses on bilateral cooperation between the Applicant and the Partner in order to support the educational, academic, and professional development of students, teachers and researchers of both Parties, as well as the administrative staff of the Applicant. The project aims to increase the international cooperation potential of both Parties, which reflects the globalization trends within the academic community. The development of human and knowledge capital of both Parties will be based on mutual, bilateral cooperation and on the creation of avenues for knowledge transfer and mobilities. The direct cooperation of DG/UiB and IPP will be an opportunity for pedagogical and scientific development in the field of public policy, including public policy related to social and green topics, leading to impacts on policy-making as described in the main focus area of the project. Gender equality is already relevant during the creation of the plan and activities - there was a focus of at least 50% involvement of women in all of the activities and mobilities that are part of this project. Gender equality and Roma inclusion and empowerment will also be factors considered in setting up selection criteria by both universities in case of mobilities. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.

Avsluttede prosjekter 

  • PROSEPS: Professionalization and Social Impact of European Political Science COST Action CA15207. The project aims to build a broad network of scholars studying internationalization and social impact of political science. The innovative nature of the project lies in its multidimensional focus: moving from the key concepts of Professionalization and Social Impact , the working groups included in the network will discuss data and interpretations of the recent transformation of Political Science, looking to four areas of study: 1) the transformation of the academic subject (size of the community, internal articulations, research areas, PhD programmes), 2) the social and media visibility of the subject and its research outcomes, 3) the impact of reforms on the rates of international mobility and international circulation of research outcomes, 4) the applicability and application of the products of political science, and the social impact of the work of political scientists. Les mer om PROSEPS gjennom denne lenken.
  • TRUE: Transforming Universities in Europe. The Collaborative Research Project TRUE is funded by the European Science Foundation under the programme Higher Education and Social Change (EuroHESC). The project is a comparative study of higher education reforms in eight European countries that aims to clarify how steering and governance affect essential organizational characteristics of higher education institutions and how this in turn affects the differentiation of the higher education landscape. This will help understand how consciously designed European and national reforms affect national systems and presumably their basic functions: education, research and innovation and individual institutions. Les mer om TRUE gjennom denne lenken.
  • HELO: Higher Education Learning Outcomes transforming higher education? The primary objective of the project is to analyse how learning outcomes are understood, interpreted and practiced in varying higher education contexts, most notably across different fields of science and types of higher education institutions, and to clarify to what extent, and under what conditions, learning outcomes result in changes in administrative arrangements, or in teaching and learning activities. The secondary objective of the project is to use these insights to contribute to the development of more sophisticated, contextualised and valid performance indicators, which convincingly reflect higher education learning outcomes. Les mer om HELO gjennom denne lenken.
  • Kvalitet og samspill: UH-sektoren og samfunnet. 
  • Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet har to hovedformål. For det første skal det fremskaffe mer forskningsbasert kunnskap om ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. For det andre skal det undersøke og analysere hvordan kvalitet i fag- og yrkesopplæringen kan vurderes og uttrykkes. Prosjektet har seks hovedtemaer: 1) Læringsmiljø, 2) Innhold og vurdering, 3) Kvalitetsarbeid, 4) Gjennomføring og frafall, 5) Fagopplæring som port til arbeidslivet, 6) Helhetlig kvalitetsstyringssystem for fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet gjennomføres av et konsortium ledet av NIFU. I tillegg deltar Fafo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. Fra NIFU deltar i tillegg til Håkon Høst, Asgeir Skålholt og Hilde Karlsen. Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • The future of VET: Learning from the Nordic countries. Funded by NordForsk programme 'Education for tomorrow'
    The purpose of the project is to generate significant new knowledge on the strengths and weaknesses characterizing the different models of vocational education and training (VET) at higher secondary level in the Nordic countries. This knowledge will increase the opportunities for systematic policy learning in relation to key dilemmas in the development of VET in the future in these countries.
    the project has a special focus on how the systems handle the double challenge of qualifying for employment and providing access to HE? The revitalisation of modern forms of apprenticeship programmes in a number of Nordic countries has drawn attention to the risk that these programmes become ‘dead-ends’ in the educational system, with weak linkages to the tertiary level of education. Comprehensive education on the other hand often suffers from weak linkagess to the labour market and difficult transitions to employment. What are the experiences of programmes for double or hybrid that provide access to higher education as well as work-based learning and skilled employment? Les mer om prosjektet gjennom denne lenken.
  • Styring, organisasjon og ledelsesutfordringer i barnehagen.
  • Leiing for læring.
  • Autoriserte samfunnsbilete.