Hjem
HMS-portalen

Sikker jobbanalyse (SJA)

Hvis du skal risikovurdere en enkelt arbeidsoppgave eller aktivitet kan det gjennomføres en SJA. UiB har utviklet en enkel mal for dette som kan benyttes av både ansatte og studenter.

Hovedinnhold

Sikker jobbanalyse (SJA) benyttes i mange ulike bransjer, og er særlig kjent fra oljeindustrien og bygg- og anleggsbransjen. Fremgangsmåten er ofte den samme, men omfanget av en slik analyse kan variere avhengig av bransje.

En SJA er en måte å systematisk gjennomgå en arbeidsoppgave eller aktivitet på, ved å dele oppgaven inn i mindre deloppgaver, og gjennomgå deloppgavene for å vurdere risikoen knyttet til disse. Da kan man også innføre tiltak for å redusere eller fjerne risikoen.

En SJA erstatter ikke behovet for HMS-risikovurderinger og ROS-analyser, men er ment som et tillegg i situasjoner der disse risikovurderingene ikke dekker en spesifikk arbeidsoppgave eller aktivitet som skal utføres.

Man kan se på å gjennomføre en SJA som å stoppe opp og tenke seg om før man gjennomfører en risikofylt arbeidsoppgave/aktivitet. Ved å dele arbeidsoppgaven/aktiviteten opp i mindre deloppgaver får man mulighet til å tenke igjennom arbeidet som skal gjøres i mer detalj, og oppdage eventuelle farer slik at man kan innføre tiltak i forkant av arbeidet for å forhindre uønskede hendelser.

Under kan du lese om de ulike trinnene for gjennomføring av en SJA ved UiB. UiB har utviklet en enkel mal for dette som kan benyttes av både ansatte og studenter.

1. Avklare behov for SJA

Alle som er involvert i arbeidet kan vurdere om det er behov for å gjennomføre en SJA. Både studenter og ansatte.

En SJA bør for eksempel utføres:

  • Hvis arbeidsoppgaven/aktiviteten som skal gjennomføres avviker fra etablerte rutiner eller prosedyrer.
  • Hvis arbeidet krever samarbeid mellom ulike enheter eller faggrupper.
  • Hvis det benyttes utstyr som ikke er dekket av gjeldende arbeidsinstrukser eller rutiner.
  • Hvis personene som skal gjennomføre oppgaven ikke har erfaring med denne arbeidsoppgaven/aktiviteten.
  • Hvis det har forekommet uønskede hendelser i forbindelse med denne type arbeid tidligere.

2. Planlegging av SJA

En SJA bør gjennomføres i god nok tid i forveien til at tiltak kan innføres før arbeidet starter, men samtidig nært nok opp til arbeidsstart at man fremdeles har SJA’en ferskt i minne.

  • I forkant av SJA’en kan det være lurt å gjøre en foreløpig inndeling av arbeidsoppgaven/ aktiviteten i deloppgaver.
  • Skaff informasjon om arbeidsoppgaven/aktiviteten som skal gjennomføres. Eksempler på dette kan være å prate med noen som har erfaring med liknende arbeidsoppgaver/aktiviteter, undersøke om det er gjort tidligere risikovurderinger eller SJA, lese bruksanvisninger for utstyr som skal benyttes og kjemikaliedatablader for kjemikalier.
  • Avklar hvem som skal delta på SJA’en og hvem som skal være SJA-ansvarlig. SJA-ansvarlig er ofte den som er ansvarlig for arbeidet som skal utføres f.eks. labansvarlig, verksmester eller liknende. Avklar også hvem som skal dokumentere SJA’en ved å bruke malen.

3. Deltakere på SJA

Det er alltid en fordel å være flere enn én person når man gjennomfører en risikovurdering, dette gjelder også for en SJA.

Den eller de som skal gjennomføre arbeidsoppgaven//aktiviteten skal alltid delta på SJA’en, sammen med SJA-ansvarlig.

4. Gjennomføre SJA

En SJA gjennomføres som et møte mellom deltakerne på SJA'en. Dette kan gjerne gjøres på stedet der arbeidet skal utføres hvis man har mulighet for det, eller så kan man gjennomføre en befaring i forkant.

Under gjennomføringen av SJA benyttes malen for SJA. Det anbefales å notere direkte i dokumentet under SJA-møtet (husk å lagre dokumentet på PC'en først), men man kan også ta håndskrevne notater under SJA’en og føre inn i malen i etterkant.

Det anbefales at SJA’en lagres digitalt et sted der enheten lett vil kunne finne den igjen ved behov senere.

  • Malen brukes til å dele arbeidet inn i deloppgaver og identifisere farer forbundet med hver deloppgave i form av uønskede hendelser som kan oppstå. Det er ofte en fordel å ha gjort en foreløpig inndeling av arbeidsoppgaven/aktiviteten i deloppgaver i forkant av SJA-møtet.
  • Deloppgavene må være i den rekkefølgen de naturlig ville blitt utført i.
  • Deretter kan man identifisere tiltak for de uønskede hendelsene knyttet til hver deloppgave for å redusere risikoen.
  • Tiltakene skal bidra til å hindre at den uønskede hendelsen kan oppstå, og redusere konsekvensen dersom den uønskede hendelsen skulle oppstå.

Farekilder

Noen SJA har sjekklister med punkter som kan krysses av når man gjennomfører SJA’en. Ved UiB er mangfoldet av arbeidsoppgaver/aktiviteter stort og det vil være vanskelig å lage en felles sjekkliste som dekker alle uønskede hendelser som kan oppstå. Noen enheter velger derfor å lage sine egne SJA-maler.

Ved bruk av sjekklister må man være obs på at dette kan føre til et ensidig fokus på sjekklisten, og lite fokus på å oppdage andre uønskede hendelser. En måte å omgå dette på kan være å ha en brainstorming der man identifiserer alle mulige farer og uønskede hendelser som kan oppstå, og går igjennom sjekklisten helt til slutt. 

På bildet under er eksempler på vanlige farekilder som kan føre til uønskede hendelser. Kjemikalier en farekilde som kan føre til en uønsket hendelse ved at man f.eks. søler kjemikalier på hud eller i øyne. Mekanisk fare kan føre til en uønsket hendelse ved at man f.eks. klemstrer seg i en maskin med roterende deler. Tyngdekraft er en farekilde som kan føre til skader fra fallende objekter, f.eks. dersom man arbeider i høyden og mister utstyr på mennesker under seg.

Sirkler med ulike farekilder som kan føre til uønskede hendelser.
Foto/ill.:
UiB

Tiltak

Når det gjelder å identifisere tiltak for å redusere risiko, bør man først og fremst vurdere tiltak som reduserer muligheten for at en uønsket hendelse skal skje, dette kalles forebyggende tiltak. Bruk av refleksvest når du går ut av bilen ved motorstans på en trafikkert vei, er et eksempel på et forebyggende tiltak. Den gjør deg mer synlig og reduserer sannsynligheten for at du blir påkjørt.

Man bør også ha på plass tiltak som kan redusere konsekvensen hvis noe skulle skje, dette kalles begrensende tiltak. Bruk av bilbelte er et eksempel på et begrensende tiltak. Bilbeltet kan ikke forhindre en kollisjon, men det kan redusere skadeomfanget på mennesker når en kollisjon skjer.

Eksempler på andre tiltak er opplæring og informasjon, utarbeide rutiner og planer for arbeidet, bruk av verneutstyr som f.eks. vernebriller, hørselsvern, hansker og laboratoriefrakker, sperre av områder som kan være farlig for andre, bruke hjelm, ha brannslukningsapparat, førstehjelpsutstyr, nøddusj og øyeskyll tilgjengelig og kjenne til lokasjonen til disse. 

5. Gjennomføre arbeidsoppgaven/aktiviteten

Etter fullført SJA og hvis det er innført tiltak slik at arbeidsoppgaven/aktiviteten kan gjennomføres på en trygg måte, kan man sette i gang med arbeidet.

Kvinne og mann med arbeidshjelm
Foto/ill.:
Colourbox