Hjem
HMS-portalen

HMS-risikovurdering og sikker jobbanalyse (SJA)

Risikovurderinger er et verktøy som bidrar til å hindre at det oppstår skade og sykdom på arbeidsplassen som følge av uønskede hendelser.

Hovedinnhold

Ved å kartlegge farer slik at man kan sette inn tiltak for å forhindre at det skjer uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av uønskede hendelser som oppstår, bidrar risikovurderinger til et tryggere arbeidsmiljø.

Risikovurderinger skal gjøres jevnlig som en del av det systematiske HMS-arbeidet ved UiB.

Definisjoner

Hva er risiko?

Risiko innebærer at hendelser kan inntreffe som har konsekvenser for noe som er av verdi for oss mennesker. Konsekvensene kan være knyttet til for eksempel liv og helse, miljø eller økonomiske verdier. 

Risiko har en tilhørende usikkerhet ved seg, dette er fordi at man ikke vet med sikkerhet hvilke hendelser som vil skje, og man vet ikke med sikkerhet hvilke konsekvenser som vil oppstå dersom hendelsene skjer. 

Hva er en risikoanalyse?

En risikoanalyse er en systematisk måte å beskrive risiko på. Dette gjøres ved å kartlegge uønskede hendelser, årsaker til disse og konsekvenser av disse.

HMS-risikovurdering og sikker jobbanalyse (SJA)

  • En HMS-risikovurdering kan brukes for alle risikovurderinger knyttet til HMS. Man kan velge å benytte bruke en Excel-mal med risikomatrise (Fullstendig HMS-risikovurdering) eller en word-mal uten risikomatrise (Enkel HMS-risikovurdering). Maler for HMS-risikovurdering finner du i faktaboksen til høyre på siden, eller nederst dersom du er på mobil.

I HMS-risikovurderingen forsøker man å få innsikt i hva slags hendelser som kan skje, hvorfor de kan skje og hva konsekvensene vil kunne være. Den fullstendige HMS-risikovurderingen inneholder også vurderinger av hvor trolige de ulike hendelsene er (sannsynlighet).

  • Sikker jobbanalyse (SJA) er en enkel risikovurdering knyttet til en spesifikk arbeidsoppgave eller aktivitet. F.eks en labprosedyre.

I SJA'en deles oppgaven inn i deloppgaver og hver deloppgave gjennomgås for å identifisere risiko.

Malen for SJA finner du i faktaboksen til høyre på siden, eller nederst dersom du er på mobil.

Risikomatrise

Risiko kan fremstilles i en risikomatrise, med konsekvens langs en akse og sannsynlighet langs den andre aksen. Dette gir et bilde av risikoen i to dimensjoner, sannsynlighet og konsekvens. Matrisen kan ha ulike størrelser men det er vanlig med 5x5 celler. 

Risikoen er høyere, jo lengre opp og til høyre hendelsen plasserer seg i matrisen. Risikomatrisen er inndelt i fargene rødt, gult og grønt for å formidle risikonivå: 

  • Rødt betyr ikke akseptabel risiko og risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart. 
  • Gult indikerer behov for innføring av risikoreduserende tiltak 
  • Grønt indikerer akseptabel risiko. Innføring av tiltak bør vurderes der det åpenbart vil gi gode effekter. 

Bilde av risikomatrise
Foto/ill.:
UiB

Risikomatrisen gir en visuell fremstilling av risiko som er meget forenklet, i tillegg sier ikke risikomatrisen noe om usikkerheten eller grad av kunnskap som ligger bak vurderingene. Risikomatrisen er likevel et godt hjelpemiddel så lenge man er klar over svakhetene knyttet til denne, og at avgjørelsene man tar ikke baseres på risikomatrisen alene, men en helhetsvurdering basert på hele risikovurderingen. 

Sannsynlighet og konsekvens i risikomatrisen

Sannsynlighet bruker vi som et mål på hvor trolig vi mener det er at en (uønsket) hendelse vil inntreffe, basert på den kunnskapen vi har tilgjengelig. 

SannsynlighetFrekvens
1Lite sannsynligSkjer sjeldnere enn hvert 10. år.
2Mindre sannsynligMellom en gang hvert 5. år og en gang hvert 10. år.
3SannsynligMellom en gang hvert år og en gang hvert 5. år.
4Meget sannsynligMellom en gang i måneden og en gang i året.
5Svært sannsynligEn gang i måneden eller oftere.

Konsekvens er en mulig følge av en uønsket hendelse, og kan innebære tap av eller skade på verdier vi ønsker å beskytte.

Konsekvensene vurderes i forhold til de ulike verdiene:

  • Liv og helse              
  • Ytre miljø                
  • Drift, produksjon og tjenesteyting               
  • Økonomiske og materielle verdier              
  • Troverdighet og omdømme 

Konsekvensgradene for hver verdi deles inn i:

A. Ufarlig
B. En viss fare
C. Farlig
D. Kritisk
E. Svært kritisk

Tallene for sannsynlighet og bokstavene for konsekvensgradene hjelper med å finne plasseringen i matrisen.

Hva som legges i hver av disse konsekvensgradene for verdiene våre får man oversikt over i kriteriene for sannsynlighet og konsekvens.

Hvordan gjennomføre en HMS-risikovurdering

Hvordan man gjennomfører en risikovurdering er avhengig av situasjonen. En måte å gjøre det på er å ha et arbeidsmøte med relevante deltakere. Noen gjør også risikovurderinger alene, men det kan være greit å få innspill fra andre på risikovurderingen i så tilfelle. Husk å involvere verneombud og aktuelle medarbeidere.

Maler for HMS-risikovurdering finner du i faktaboksen til høyre på siden, eller nederst dersom du er på mobil. Det er en mal med risikomatrise (fullstendig) og en som ikke benytter matrise (enkel).

  • Det er en fordel å ha klart for seg hva det er man risikovurderer, i noen tilfeller kan det lønne seg å dele risikovurderingen opp i flere, dersom omfanget blir for stort.

Disse spørsmålene er et godt hjelpemiddel underveis i risikovurderingen:

  • Hva kan gå galt? Identifiserer uønskede hendelser som kan oppstå (som følge av mulige farer).

For hver uønskede hendelse som identifiseres svarer man på:

  • Hvorfor går det galt? Diskuter hva som kan forårsake den uønskede hendelsen (årsakene).
  • Hvor sannsynlig er det at det går galt? Estimer sannsynlighet for at hendelsen kan inntreffe (ved hjelp av kriteriene).
  • Hva kan skje hvis det går galt? Identifiser konsekvenser, en hendelse vil kunne ha flere konsekvenser, noter alle.
    • Estimer hvilken konsekvensgrad hendelsen vil kunne ha for de ulike verdiene våre (ved hjelp av kriteriene)
  • Hvilke eksisterende tiltak har vi allerede på plass:
    • Hva gjør vi for å hindre at det går galt? (forebyggende/sannsynlighetsreduserende tiltak)
    • Hva gjør vi for å redusere konsekvensen hvis det går galt? (begrensende/konsekvensreduserende tiltak)

Denne prosessen kan illustreres i et bow-tie diagram:

Figur av en bow-tie modell for risikoanalyse
Foto/ill.:
UiB

Dersom man bruker den fullstendige HMS-risikovurderingsmalen vil man velge sannsynlighet og konsekvensgrad for å få en plassering i matrisen.

Avhengig av hvordan man vurderer risikoen vil man foreslå nye tiltak: 

  • Hva kan vi gjøre for å hindre at det går galt? (sannsynlighetsreduserende/forebyggende tiltak)
  • Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen hvis det går galt? (konsekvensreduserende/begrensende tiltak)

Alt dette dokumenteres i risikovurderingsmalen.

Tiltak

Tiltak er alle virkemidler som kan innføres for å redusere risiko knyttet til en hendelse.

Tiltak kan være forebyggende eller begrensende, eller begge deler.

Forebyggende tiltak: reduserer muligheten for at den uønskede hendelsen oppstår. Kalles også sannsynlighetsreduserende tiltak.

Et eksempel på et forebyggende tiltak er å bruke refleksvest når man sykler i mørket. Økt synlighet reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt.

Begrensende tiltak: reduserer konsekvensen av den uønskede hendelsen hvis den oppstår. Kalles også konsekvensreduserende tiltak.

Et eksempel på et begrensende tiltak er bruk av sykkelhjelm, siden det vil kunne redusere konsekvensen (skade på liv og helse) hvis man skulle ha et uhell.

Man skal bruke tiltakslisten for å følge opp og gjennomføre tiltakene, denne er en del av risikovurderingsmalen.

Mer langsiktige tiltak kan tas med i HMS-handlingsplan

Sikker jobbanalyse (SJA)

Hvis du skal risikovurdere en spesifikk arbeidsoppgave eller aktivitet kan det gjennomføres en SJA. Malen for SJA finner du i faktaboksen til høyre på siden, eller nederst dersom du er på mobil.

Gjennomføring

1. Del arbeidsoppgaven/aktiviteten inn i deloppgaver

  • Deloppgavene må være i den rekkefølgen de naturlig ville blitt utført i.

2. Identifiser uønskede hendelser som kan forekomme knyttet til hver delaktivitet.

3. Identifiser tiltak for de uønskede hendelsene knyttet til hver deloppgave for å redusere risikoen.

  • Tiltakene skal bidra til å hindre at den uønskede hendelsen kan oppstå, og redusere konsekvensen dersom den uønskede hendelsen skulle oppstå.

En SJA kan for eksempel utføres dersom:

  • Oppgaven/aktiviteten avviker fra etablerte rutiner eller prosedyrer.
  • Arbeidet krever samarbeid mellom ulike enheter eller yrkesgrupper.
  • Utstyret du skal bruke ikke dekkes av gjeldende arbeidsinstruksjoner eller rutiner, f.eks ved innkjøp av nytt utstyr/maskiner.
  • De som jobber med oppgaven ikke har erfaring med denne oppgaven / aktiviteten.
  • Det har vært uønskede hendelser i forbindelse med denne typen arbeid tidligere.

Hvordan skal man vite hva man skal risikovurdere?

Risikovurderingen i en organisasjon skal dekke alle de følgende arbeidsmiljøområdene:

  • Fysisk
  • Ergonomisk
  • Kjemisk
  • Biologisk
  • Organisatorisk
  • Psykososialt

Risikovurderingen bør ikke begrenses til kun umiddelbare, fysiske farer, men kan også innebære vurdering av f.eks muskel- og skjelettplager, stress og konflikter. Alt dette er uønskede hendelser vi ønsker å unngå. Risikvurdering i forbindelse med omstillinger kan bidra til å redusere negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, ved å identifisere disse, slik at tiltak kan innføres.

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø kartlegges også av HMS-møte og ARK. Noen forhold som avdekkes her kan være naturlig å ta videre i en HMS-risikovurdering. 

I forkant av feltarbeid, tokt og gruppereise skal det gjennomføres en HMS-risikovurdering for kartlegge potensielle risikoforhold. 

HMS i forskningsprosjekter kan risikovurderes ved bruk av HMS-risikovurderinger og SJA, mens prosjektrisiko som ikke involverer HMS risikovurderes i Prosjektportalen.

Tips for kartlegging:

  • Gjennomgå arbeidsoppgaver, aktiviteter og lokasjoner ved enheten.
  • Gjennomgå tidligere HMS-avvik og risikovurderinger.
  • Snakk med medarbeidere ved enheten
    • De ansatte er en svært verdifull kilde til informasjon om hva som oppleves som farefullt i arbeidshverdagen. 
  • Bedrifthelsetjenesten kan bidra med kartlegginger ved behov

På bildet under er eksempler på vanlige farekilder som kan føre til uønskede hendelser. Kjemikalier en farekilde som kan føre til en uønsket hendelse ved at man f.eks. søler kjemikalier på hud eller i øyne. Mekanisk fare kan føre til en uønsket hendelse ved at man f.eks. klemstrer seg i en maskin med roterende deler. Tyngdekraft er en farekilde som kan føre til skader fra fallende objekter, f.eks. dersom man arbeider i høyden og mister utstyr på mennesker under seg.

Sirkler med ulike farekilder som kan føre til uønskede hendelser.
Foto/ill.:
UiB

Tilleggskrav til risikovurderinger

Noen områder har tilleggskrav til risikovurderinger ifølge Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, og det anbefales at de som skal gjennomføre risikovurderinger knyttet til disse områdene setter seg inn i disse tilleggskravene:

Risikovurdering skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:

Kjemikalier

Varmt arbeid

Biologiske faktorer

Forplantningsskadelige faktorer

Støy og mekaniske vibrasjoner

Kunstig optisk stråling

Elektromagnetisk felt

Arbeid i høyden

Manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning

Risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold

Arbeid under vann eller økt omgivende trykk

Snøskredfare