Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet

Manusstudiet ved UiB fases ut

– Vemodig, men vi gleder oss over det vi har fått til, sier Øyvind Vågnes, fagansvarlig ved studiet.

Henriette Stenstrup underviser studenter
Serieskaper Henriette Strenstrup ("Pørni") er en av gjesteforeleserne som har undervist på masteren i manus. Blant andre nylige gjester finnes Mette Bølstad ("Lykkeland"), Linn Kyed ("Rådebank") og Lars Gudmestad ("Neste sommer").
Foto/ill.:
Helena Viktoria Johnsen (UiB)

Hovedinnhold

Nylig vedtok fakultetsstyret ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet å fase ut masterstudiet Manusutvikling for seriar, etter framlegg fra Institutt for Informasjons- og medievitenskap, som driver studiet.

– Det er en tøff beslutning, men jeg kan skjønne at den er nødvendig, sier Øyvind Vågnes, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, som har det faglige ansvaret for masteren.

Flere av landets fremste forfattere har besøkt studiet, som raskt har etablert seg som sentralt for bransjen i regionen, og kan vise til svært gode resultater i Studiebarometeret.

– Det har vært et sant privilegium å være med på å bygge opp dette studieprogrammet, sier Vågnes, som har skrevet flere romaner, og dermed også i tillegg til karrieren som forsker har en bakgrunn i kreativ skriving.

– Da vi startet opp i Media City Bergen i 2017 var jeg usikker på om vi kom til å klare å hente inn forfattere til undervisning og veiledning. Det har ikke vært et problem. Det har vært et eventyr å bli kjent med landets beste manusforfattere, og å lære av hvordan de arbeider, og det har vært utrolig givende å utvikle studiet i nært samarbeid med faglærer Kjersti Steinsbø.

Idet vi snakker med Vågnes, tikker det inn en melding om at to av ti finalister i pitchekonkurransen "Nye stemmer" under de Nordiske Seriedagene i Oslo har gått ved studiet.

– Hanne Nord og Stina Kyrkjebø, sier Vågnes. Jeg er ikke overrasket. Dette er talentfulle forfattere.

Vedmodig

Kullet som begynte på studiet denne høsten, og skal levere sine masteroppgaver våren 2026, er det åttende og siste.

– Det er klart det er vemodig, sier Vågnes. Men vi gleder oss over det vi har fått til. Et nisjestudium som dette har såpass få studenter at det har etablert seg et mijø rundt studiet. Både Kjersti og jeg husker godt samtlige studenter som har gått hos oss, og vet at akkurat det er unikt.

Masterstudiet har hatt som sitt framste mål å utruste studenter med de verktøy de trenger for å kunne skrive manus i ulike sjangre, men også mye mer enn det.

– Vi har hatt flere studenter som ikke nødvendigvis siktet seg inn på en hverdag som forfattere, men som gjerne ville styrke manuskompetansen, og også generelt utvikle seg som skribenter og formidlere. Så lenge det lages film og fjernsyn, kommer det til å være behov for å forstå hva som utgjør et godt manus, og det skal mange gode krefter til i flere ledd for å sikre den kvaliteten, seier Vågnes.

Gode resultater

Studiet er svært populært og har i løpet av relativt kort tid gjort seg gjeldende nasjonalt.

– Det er viktig for meg å understreke at det utelukkende er utenforliggende omstendigheter som gjør at vi beslutter å legge ned, sier Vågnes.

– Vårt fakultet står i en krevende økonomisk situasjon, og som prestisje-studium er masteren dyr i drift. Det er noe luksuriøst over det å kunne hente landets mest erfarne manusforfattere inn som undervisere, og presset på ressurssiden gjør at vi må samle oss om mer bærekraftige løsninger. For meg som fagansvarlig er det viktigste å ikke senke studiekvaliteten på et studium der alle målinger og tilbakemeldinger tilsier at den er svært høy.

Å etablere seg som forfatter tar tid, i tv-bransjen som andre steder. Man må jobbe hardt og tolmodig, og har ingen garantier.

– Sigrid Kolbjørnsen, som har vært en av drivkreftene bak NRK-serien Rykter, var student i vårt aller første kull. Studenter dukker stadig opp i ulike sammenhenger, som nå på pitchekonkurransen i Oslo, og det kommer nok også til å skje i økende grad i årene som kommer. Manuset til filmen Kraken, som nå er under innspilling med regi ved Pål Øie og Sjur Aarthun, er medforfattet av en av våre tidligere studenter, Vilde Eide. Det er klart det er gøy!

Årene som har gått siden studiet startet opp har tidvis vært turbulente.

– Noen utfordringer har det jo vært, sier Vågnes. Da vi først hadde funnet formen på studiet, kom pandemien. I likhet med bransjen selv, må dessuten også vi forholde oss til konjunktursvingingninger – og de er det mange av. Nå er tv-bransjen inne i en tøff fase, men også den vil gå over. Man skal slett ikke se bort fra at vi kommer tilbake med en ny masterutdanning etter hvert, der vi bærer med oss erfaringene fra Manusutvikling for seriar i utformingen.