Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Ny bok

Stortingets historie 1964 - 2014

Med kapitlet «Pressen, presset og parlamentet» bidrar professor Martin Eide i den ferske boken om Stortingets historie de siste 50 år.

Einar Gerhardsen på Stortinget iført solbriller
Einar Gerhardsen i Stortinget med solbriller mot fjernsynslyskasternes sterke lys.
Foto/ill.:
Storløkken, Aage

Hovedinnhold

Einar Gerhardsen i Stortinget med solbriller mot fjernsynslyskasternes sterke lys. Dette symboltunge bildet innleder kapitlet. -I Stortingets historie var det skjellsettende tider da fjernsynet kom, da partipressen nådde middagshøyden og gikk mot undergangen, da journalistikkens makt forandret karakter, sier Martin Eide.

Han spinner en rød tråd  rundt samvirke og rivalisering mellom Stortinget og mediene. Det handler om kampen om kontrollen, om kamp om initiativ, om kamp om valgkampen, om kamp om dagsordenen, om pressen og presset. Det dreier seg om politikkens medialisering og om journalistikkens nyorientering og reideologisering. Hvordan har maktforholdene endret seg mellom Stortinget og den politiske journalistikken gjennom de siste femti år?

Et styrket Storting

-I de sosiale medienes tidsalder har det blitt mulig for politikeren å vende seg direkte til velgerne. Kampen om dagsordenen har forandret karakter, men ennå foregår den i medienes stråleglans, fremholder Eide: ”Ennå søker representantene de tradisjonelle massemediene. Ennå står striden om initiativet i debatten mellom Stortinget og mediene. Forsøkene på å fornye og vedlikeholde Stortingets rolle som en debatt- og mediearena, er mange: Den spontane spørretime er introdusert for å gi liv til debatten rundt ”landets viktigste talerstol”. Representantenes mulighet til å stille spørsmål til skriftlig besvarelse, økt bruk av interpellasjoner, representantforslag (tidligere Dokument 8-forslag) og styrkingen av Stortingets kontrollvirksomhet. Stortingets rolle er styrket, og det har vært en målsetting å bringe den politiske debatten inn i Stortinget, mens debatten ennå er aktuell.”

Mediemakt

I Kings Bay-debatten i 1963 var mediemakten aktuell og reell. Representantene mobiliserte den, brukte den, og kritiserte den. Stortinget befestet sin posisjon som en sentral mediearena. Lyskasterne og solbrillene kom på. Fjernsynet skapte en ny synlighet. Femti år senere har mediemakten forandret karakter, men den er ikke blitt mindre viktig, presiserer Martin Eide.

Kampen om initiativet står mellom Stortinget og mediene, mellom politikken og journalistikken. Mellom presset og pressen.

”Medienes profesjonsideologi og maktkritiske mandat gjør at de kan gå opposisjonen i næringen. Moderne medier er en slags opposisjonspresse. I så måte blir mediene også politiske aktører, som kan bidra til at saker får politisk gjennomslag. Saker kan utspilles – gjerne også løses – på mediearenaen. Og kampen om dagsordenen skjerpes. Makten er i spill. Kampen om initiativet står mellom Stortinget og mediene, mellom politikken og journalistikken. Mellom presset og pressen,” konkluderer Eide.

 

Forsknings- og bokprosjektet «Stortingets historie 1964–2014» tar for seg sentrale utviklingstrekk ved Stortinget og det parlamentariske system i perioden 1964–2014. Det er organisert som et uavhengig forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Tore Grønlie (UiB), Knut Heidar og Hanne Marthe Narud (UiO) står som redaktører for verket. Fra Universitetet i Bergen bidrar, foruten Grønlie, Kristin Strømsnes og Per Selle (Institutt for sammenlignende politikk) og Martin Eide (Institutt for informasjons- og medievitenskap). Eide har skrevet kapitlet ”Pressen, presset og parlamentet”.