Hjem
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Forskningsmidler

Solid UiB-uttelling på EU-søknader

Naturvitenskapelige fag kommer godt ut når EU åpner lommeboka. – Det forutsetter at man har nettverkene på plass. Hvis ikke blir det vanskelig, sier professor Gunnar Bratbak ved Institutt for biologi.

H2020gruppe
Gruppen som får EU-midler: F.v.: Jorun Karin Egge, Tatiana Tsagaraki, Gunnar Bratbak, Aud Larsen
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

Hovedinnhold

Tildelingene sikrer miljøet ved UiB og Uni Research 1,4 millioner euro – 13 millioner kroner. Det nye prosjektet «AquaCosm» har 21 partnere og et totalbudsjett på 10 millioner euro.

- Dette er et infrastrukturprosjekt. Vi tilbyr europeiske forskere å bruke anlegget på den marinbiologisk stasjonen på Espegrend til feltforsøk. Ved hjelp av store tanker og poser i sjøen har forskerne kontroll på omgivelsene, og kan eksperimenteres med hele økosystem i sjøen. Resultatene er nyttig i klimaforskning og forståelsen av forsuringen av havet. Andre partnere i prosjektet har tilsvarende tilbud. Vi kan gjøre forsøk i hav, innsjøer og elver i Europa. Fra Middelhavet til Svalbard, forteller Bratbak.

UiB-forskere drar til Europa, mens europeiske grupper kommer hit. Espegrend er sentral i mange EU-prosjekter.

UiB har totalt sendt 272 søknader til Horisont2020. Hele 49 prosjekt er så langt innvilget.

Europeisk utveksling

- For oss har feltstasjonen på Espegrend i mer enn 20 år vært en bærebjelke i det internasjonale samarbeidet og for nettverksbygging. På grunn av sin beliggenhet er dette et veldig etterspurt sted for europeiske forskningsmiljøer. I fjor sommer var en stor gruppe tyske forskere på Espegrend i nesten to måneder. Neste år venter vi en gruppe amerikanske forskere. Prosjektmidlene setter oss i stand til å arrangere sommerskole, utveksle erfaringer og gjøre forsøk på Svalbard,sier Bratbak.

Forskergruppene Marine mikrobiell økologi ved Institutt for biologi, og Molekylær økologi ved UNI Research Miljø skal samarbeide tett i dette prosjektet. Midlene sikrer også etterveksten. Både på lavere grad og opp til ph.d.-nivå.

God uttelling

I høst kom tildelingen som viser at forskere tilknyttet MatNat-fakultetet kommer godt ut i forhold til infrastruktur-søknader:

  • Fire av årets sju søknader om infrastruktur-støtte er innvilget.
  • To prosjekter havnet på reservelisten og kan få støtte i 2017.

- Tildelingen viser at våre forskere og prosjekter vekker oppsikt i EU. Jeg er stolt over den gode uttellingen, og mener dette viser at vi er kommet langt i arbeidet med å øke finansieringen fra EU gjennom Horisont 2020. Dette bygger også vårt omdømme som et naturvitenskapelig universitetet, sier dekan Helge Dahle ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Mange prosjekter

Gunnar Bratbak forteller at det er mye arbeid å skrive søknader til Horisont 2020. I dette prosjektet var det i første rekke Tatiana Tsagaraki og Jorun Egge på Institutt for Biologi, samt Aud Larsen og Dominique Durand ved UNI Research som dro lasset.

Professoren mener forskningen på MatNat passer godt i forhold til det programmet etterspør.

- Jeg tenker UiB må gjøre en strategisk innsats for å sikre at innholdet i framtidige utlysninger passer godt mot det som vi jobber med her. Det er nøkkelen til også å få støtte i framtiden.

Prosjektleder Jens Nejstgaard ved FvB-IGB i Tyskland mener prosjektet baner vei for nye ting:

- Ettersom mye av ferskvanns- og marin forskningen har tilhørt to “verdener” de siste hundre årene er vi veldig glade for å kunne starte opp dette første, store samarbeidsprosjektet som forener de to. Vi forventer spennende resultater bare ved å forene krefter.