Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Undervisningsprisen

Morten Førre er årets underviser

Han har en forkjærlighet for tavleundervisning og bruker banale visuelle virkemidler for å få studentene til å forstå. Morten Førre er kåret til årets underviser ved MatNat-fakultetet for 2018.

Morten Førre
ÅRETS UNDERVISER: Morten Førre liker å undervise. Her i aksjon i Auditorium 2 på Realfagbygget.
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

Hovedinnhold

Morten Førre er professor ved Instiutt for fysikk og teknologi og ble nominert av Nanos og Fagutvalg for fysikk og teknologi

I begrunnelsen heter det at:

"Studentane set pris på at han brukar god tid på studentane og viser interesse for studentane si utdanning. Med si gode evne til formidling gjer han pensum spennande og interessant ved bruk av figurar og konkrete eksempel."

– Gratulerer, hva betyr det for deg å få prisen?

– Det å få en slik pris betyr veldig, veldig mye for meg. Jeg har et stort hjerte for undervisning og jeg har stor respekt for alle lærere som jobber i grunnskolen og den videregående skolen. De gjør en formiddabel jobb for vårt samfunn, hver eneste dag.

Jeg har aldri sett på meg som noen spesielt stor underviser, men likevel så forsøker jeg å gjøre en så god jobb som jeg kan ut i fra mine forutsetninger. Skal jeg være ærlig, så er jeg usikker på om jeg selv mener at jeg fortjener en slik pris. Det er derfor med stor grad av ydmykhet at jeg mottar denne prisen. For meg er dette en stor ære, og den forteller meg at jeg ihvertfall gjør noen ting riktig.

Dette er absolutt et av mine høydepunkter i min karriere, og prisen gir meg en enorm motivasjonsboost for å fortsette å utvikle min undervisning fremtiden, sier Morten Førre.

– Hva er god undervisning?

– Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på hva som er god undervisning. Dette avhenger av hvilket fag det er snakk om og hvilke personlige egenskaper den enkelte underviser innehar. Selv har jeg en forkjærlighet for tavleundervisning og et mål om å utføre denne på en så god måte som jeg kan få til. Det høres sikkert litt kjedelig ut, men jeg tror kanskje at nøkkelen til en god undervisning ligger i å ha en indre motivasjon og drivkraft til å yte sitt maksimale og å se på en forelesning som et slags “standup show”.

For meg betyr ikke dette at det er mye humor inne i bildet (jeg opplever ikke meg selv som en særlig morsom person), men en bør vise engasjement for det en holder på med. Dette kan være ganske utfordrende noen ganger, og jeg opplever rett som det er at jeg kjeder meg under min egen forelesning.

Når det gjelder fag som matematikk og fysikk som inneholder mange utledninger, definisjoner og konsepter, samt utregninger, så mener jeg at tavleundervisning er å foretrekke. Uten at jeg har noen statistikk å vise til, så har jeg fått et inntrykk av at mange studenter innen mitt fagområde faktisk foretrekker god, gammeldags tavleundervisning. Men som sagt, dette er bare et inntrykk jeg har fått i løpet av årene, og jeg har ingen forskning eller statistikk som underbygger min påstand.

Fordelen med tavleundervisning i forhold til for eksempel powerpoint er at en nødvendigvis bruker lenger tid på hvert steg i en 
utledning/utregning. Dette gjør at studentene har mere mulighet for å faktisk følge med og forstå de enkelte stegene. Under en powerpoint-presentasjon har mange en tendens til å gå veldig fort frem og det blir veldig vanskelig å følge med. Resultatet er at man gjerne gir opp. En blir fort passiv og trett.

Når det gjelder min tavleundervisning, som er basert på egne notater, så føler jeg selv at jeg går ganske sakte frem, og jeg prøver å argumentere for hvert steg jeg foretar. Det betyr at jeg alltid opplever at det er utfordrende å komme igjennom hele pensummet på en forsvarlig måte, og jeg må dermed prioritere å ta med det som jeg mener er aller viktigst. 

Det er et uttrykk innenfor pedagogikken som heter “less is more”, og jeg har hele tiden dette i bakhodet når jeg forbereder min undervisning. Jeg er også opptatt av at det skal være en rød tråd gjennom en forelesning, slik at de enklelte deltemaene henger sammen og følger på en naturlig måte. Jeg prøver også å gå gjennom noen eksempler for å belyse de konseptene jeg har gått gjennom.

Under en forelesning så prøver jeg innimellom å engasjere og skjerpe tilhørerne ved å stille relevante spørsmål i plenum. Erfaringsmessig så er det de samme som svarer hver gang, men jeg tror dette er av mindre betydning. Målet mitt er å “tvinge” alle til å tenke gjennom 
problemstillingen og jeg tror dette kan virke skjerpende.

– Hvorfor tror du studentene setter pris på din undervisning?

– Skal jeg være ærlig, så er jeg faktisk ganske så usikker på hva de setter mest pris på.Jeg fikk ihverfall følgende tilbakemelding på hva som ble vektlagt i forbindelse med valget av meg som vinner. Kriterier som ble vektlagt i valgprosessen var blant annet - og jeg siterer fra begrunnelsen til Realistutvalget:

•    Gjør pensum spennende og interessant
•    Bruker konkrete eksempler i undervisningen
•    Tilgjengelig for alle studenter til enhver tid
•    Behjelpelig og imøtekommende
•    Godt forberedt til alle forelesninger og møter gjerne opp tidlig
•    God formidlingsevne

Jeg tenker at engasjement er viktig her, samt det at jeg prøver å tale direkte til publikum (og ikke til tavlen). Kanskje svaret på spørsmålet er så enkelt som å si at studentene setter pris på tavleundervisning.

Jeg bruker også enkelte banale visuelle hjelpemiddel i undervisningen. For eksempel så brukes ofte pekestokken som eksempel på en strømførende leder, tavlesvampen som et materiale etc. Jeg utfører også enkelte (primitive) forsøk for å demonstrere fysiske fenomener. Disse kan for eksempel involvere en enkel magnet, et batteri, et kobberrør, en ballong etc. Men jeg er her opptatt av at det skal være så enkelt som mulig, ja nesten litt barnslig enkelt.

– Hva er ditt beste tips til andre undervisere som ønsker å bli bedre?

– Vær deg selv, vær ærlig og åpen, vær engasjert, og ikke vær redd for å “drite deg ut”. Si når du opplever noe som vanskelig og vær ærlig hvis du ikke vet svaret. Det opplever jeg ofte..., smiler Førre.