Scientists of the Caribbean

­– Seilasen hørtes ut som litt av et eventyr som jeg ikke kunne gå glipp av! Seilasen er et feltkurs som hører til faget SDG313 , som handler om årsaker, konsekvenser og løsninger på klimautfordringene. For meg er dette veldig viktig å ha fokus på, og noe jeg godt kunne tenke meg å lære mer om, sier Aurora Baardsen.

Siv.ing-studenten på havteknologi regner ikke november 2021 som den tristeste måneden i året. Nå venter et ekte seiltokt i farvannet til Jack Sparrow. 

­– Som student i SDG313 betyr en slik seilas at vi studenter fra flere forskjellige internasjonale universiteter, får møtes og utveksle kunnskap, men kanskje viktigst ulike perspektiver av konsekvensene av klimaforandringer. Jeg tror en slik seilas betyr veldig mye for mitt eget globale perspektiv mtp. hva vi står ovenfor og hvordan en skal ta tiltak, sier Baardsen. 

SDG313 foregår om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl som deletappe under One Ocean Expedition.

Alle studentene skal ha en aktiv rolle om bord. De skal gå vakter på fire timer to ganger per døgn. Da skal det settes og trimmes seil, ror og utkikk skal bemannes. Studentene skal arbeide i grupper, med individuelle og gruppeoppgaver.

Hva ønsker du å få ut av dette?

­– Jeg ønsker å få med meg nyttig kunnskap og perspektiver som jeg kan ta med meg videre. Jeg går siste år på masteren, så jeg ønsker å formidle dette til arbeidslivet som står for tur. 

Hvordan tror du det blir å leve så tett om bord?

­– Det er tre uker, så det skal nok gå veldig fint. Jeg har seilt med Statsraaden en gang i Norge før, noe som var veldig kjekt, så forventingene mine er høye. Hvis jeg føler jeg trenger litt alenetid, så får jeg bare ta det når jeg kommer hjem tenker jeg.

Du skal sende små stemningsrapporter på sosiale medier underveis. Hva ønsker du å skildre?

­– Jeg ønsker å skilde litt hva vi kommer til å gjøre om bord. Vi skal være del av mannskapet og seile, men også jobbe med prosjekt, ha opplegg for ungdomsskoler og annet. Håper jeg klarer å fange spesielle øyeblikk!

Seiler med instrumenter

­– Vi ser spesielt på årsaker og konsekvenser av klimaendringene. Toktet kopler sammen jamaikanske, amerikanske og norske studenter for å få en felles forståelse. Samtidig er caset Karibia, siden det er her vi skal seile sammen, sier fagansvarlig Kerim Nisancioglu, professor og forsker ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

KLART SKIP: Meike Becker og Kerim Nisancioglu.

Foto/ill.:

UiB

Det er bærekraft som er i fokus for denne etappen av Statsraad Lehmkuhl-seilasen rundt jorden. Seilskipet er rigget med fastmonterte måleinstrumenter som genererer store mengder data i løpet av toktet.

Studentene har forberedt seg gjennom nettundervisning høsten 2021. I tillegg samarbeides det med University of the West Indies på Jamaica, University of Texas at Austin og Scripps Institution of Oceanography I USA.

Innhenter data

­– Seilasen går gjennom havområder der vi mangler gode observasjoner av CO₂-konsentrasjonen i havoverflata. I løpet av toktet forventer vi å få data som gir oss kunnskap om hvordan havet tar opp CO₂, sier Meike Becker.

Forskeren peker på at toktet bidrar til å skaffe måledata fra «hvite flekker» på kloden. Både i Det indiske hav og den sørlige delen av Atlanterhavet og Stillehavet mangler det observasjoner.

Gjennom å utplassere måleinstrumenter på en rekke skip, bidrar forskeren ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret til å øke kunnskapen om karbondioksid og hav.

Viktig kunnskap

–Når surhetsgraden endrer seg, kan det få konsekvenser. Det kan blant annet påvirke fysiologiske prosesser i dyr som er avhengige av en bestemt surhetsgrad, sier Are Olsen, professor ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret til Energi og klima.

Havet er et formidabelt karbonsluk. Forskerne har kommet fram til at det er 50-60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Hvor mye CO₂ som blir tatt opp i havet og atmosfæren er et av de største uavklarte fenomenene innen klimaforskning. Opptaket varierer fra år til år og koplingen til klima er uklar.

Men: 

Dette bidrar til å gjøre havet surere. Havforsuring er den kjemiske prosessen som skjer når CO₂ tas opp i havet. Når CO₂ tas opp i havet, endres tilgangen til karbonat i vannet.

• Les mer: Slik gjør CO₂ havet surere

Mange organismer er avhengig av at det er tilstrekkelig tilgang på karbonat i vannet.

Påvirker dyrelivet

Olsen forteller at dersom det tilføres masse CO₂ til vannet, «spiser» det karbonationene.

– Dette gjelder først og fremst organismer med kalkskall. Kalkskallene er laget av kalsiumkarbonat, altså kalsium og karbonat. Jo mer CO₂ som løses i vannet, jo mindre karbonat vil bli tilgjengelig. Da kan disse organismene få problemer med å finne karbonat som de bygge skall av, sier Olsen. 

Korallrev er også bygget opp av kalsiumkarbonat. De blir mer sårbare når karbonatbalansen forskyves. Fisk kan også bli berørt.

– Nyere artikler har nyansert bildet. Enkelte tar nok dette til inntekt for at havforsuring ikke er så alvorlig likevel. Da er det viktig å huske på at metastudier – altså sammenstillinger av all forskning på et felt - viser overvekt av negative konsekvenser, understreker Olsen.

For Aurora Baardsen er toktet en unik opplevelse. Et tokt man trolig bare opplever en gang i livet. Statsraad Lehmkuhl seiler fra Curacao, via Kingston til Havana 8. - 28. november 2021.

­– Forhåpentligvis kan vi alle bidra til en tverrfaglig og god diskusjon! Samt etablere nye vennskap.

Til slutt: Blir du lett sjøsyk?

­– Ble ikke så sjøsyk sist, så håper det går greit. Har tatt alle forholdsregler!