Redder verden ved å styrke forståelsen for klimaendringer i polare strøk

Professor Lars Henrik Smedsrud ved Diskobukten

STORE KLIMAENDRINGER: Professor Lars Henrik Smedsrud om UiBs arbeid i Grønland og polområder. Filmet i en ledig stund ved Ilulissat Science Forum 2023. Se lenke til egen sak om forumet og åpningen av ILLU Science and Art Hub.

Produsent:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Hvordan er du med på å redde verden?

Verden, slik vi kjenner den, holder på å endres fundamentalt på grunn av en menneskeskapt oppvarming. Mitt bidrag, som havforsker (fysisk oseanograf), er å bedre forståelsen for endringer i våre polare områder; Hvor fort smelter sjøisen i Fram-stredet mellom Svalbard og Grønland? Hvor stor er oppvarmingen i Barentshavet? Er sjøvannet under is-bremmene i Antarktis fortsatt kaldere enn frysepunktet?

Slike spørsmål er jeg med å svare på gjennom å gjøre målinger i felt, analysere klimamodeller, drive laboratoriearbeid, og gjøre beregninger basert på satellitt bilder.

Allikevel er jeg jo alltid kritisk til egen innsats, og tenker ofte at det viktigste jeg gjør er å undervise. Vi veit jo nå at det blir varmere for hver kg med CO2 som slippes ut i atmosfæren. Er det egentlig så nøye om det blir +3 eller +5 grader Celsius varmere? Derfor har jeg engasjert meg en del i spørsmål med energi også, hvordan kan vi hente den energien vi trenger uten å varme opp kloden?

Jeg er også professor II ved UNIS (Svalbard), og har laget «Arctic Sustainable Energy» kurs der. Longyearbyen er en god test på om vi kan klare det. De slo akkurat av kullkraftverket der nå. Kan de klare å bytte til fornybar energi der – så kan vi klare det alle andre steder også.

MYE REISING: - Vi klima-forskere flyr mer enn de fleste. Jeg har vært tre ganger på Grønland siden i fjor vår, og to ganger til Antarktis siden 2010.  Mitt CO2 avtrykk er ikke bra, sier Smedsrud. Her fra Antarktis i 2021.

Foto/ill.:

Lars Henrik Smedsrud

Hva inspirerte deg til å jobbe med det du gjør? 

Jeg har alltid likt vinteren, snøen og aktivitet utendørs. På gymnaset var det fysikk-faget jeg syntes var gøyest. Så når jeg forstod at en kunne bruke fysikk for å forstå naturen bedre var jeg vel ikke i tvil om at jeg ville studere ved Geofysisk Institutt her ved UiB. 

Vi ble veldig godt tatt imot som studenter. Vi ble invitert inn på kontoret til professorene, og var på tokt med dem, og jeg syntes det virket veldig spennende å jobbe sammen i et team for å finne ut mer om endringer i klima, havstrømmer og sjøisen. Det gjorde at jeg fikk lyst til å bli værende på Geofysisk Institutt, og her er jeg fortsatt. Så nå prøver jeg å være like grei med studentene. Det er en veldig fin jobb, og jeg tenker jeg er heldig som jobber med disse hyggelige, smarte og inspirerende unge menneskene.    

Hvordan redder du verden på hjemmebane?

Vi klima-forskere flyr mer enn de fleste. Jeg har vært tre ganger på Grønland siden i fjor vår, og to ganger til Antarktis siden 2010.  Mitt CO2 avtrykk er ikke bra. Er det nødvendig? Kanskje.

Men «hjemmebane» er blitt Solheimsviken båthavn nå, så jeg bruker i hvert fall ikke mye energi frem-og-tilbake til jobben. Og jeg har kommet ned på 300-400 KWh per måned om bord i min 42 fots seilbåt. Det er da noe.

BOR PÅ SJØEN: Lars Henrik Smedsrud er fysisk oseanograf og seilbåten Antares er hans hjem.

Foto/ill.:

Lars Henrik Smedsrud

Og så er jeg veldig nøye med å ikke kaste mat. Løsningen er å ikke kjøpe mer enn du trenger til i morgen, og spise opp ALT som blir dårlig snart før en går på butikken igjen.

Men så fyrer jeg jo opp den gamle Ford Merlin motoren når jeg skal på seiltur, og bruker kobberstoff for å hindre at det gror for mye skjell på skuta. Det er faktisk ganske vanskelig å se at dyrene på jorda og i havet skal kunne tåle belastningen fra alle oss mennesker i fremtiden.

Jeg tenker egentlig at vi mennesker er late, bortskjemte og egoistiske – meg selv inkludert.