Hjem
Det medisinske fakultet

Fra betong til tannverk

Før Kristian Blystad Houge begynte på odontologi var han betongarbeider, men noe av det han liker best med studiet er pasientkontakten.

Odontologistudiet innebærer at en må være fingernem, samtidig som fagfeltet er håndfast. En kan på en måte sammenligne studiet med et fagbrev innenfor et håndverk, samtidig som det ligger en dyp teoretisk forståelse som fundament for det en gjør.

- Det tok meg fem år fra jeg sluttet på videregående, der jeg tok Tekniske og allmenne fag til jeg begynte på odontologistudiet. Jeg snakket mye med eldre studenter før jeg søkte, og de var svært fornøyd med hvordan studieløpet var lagt opp, med en blanding av teori og praksis, forteller Blystad Houge.

Nå går han tredje året i det integrerte masterprogrammet i odontologi. Bakgrunnen i betongarbeid har dessuten vist seg å være mer relevant enn man skulle tro:

- En professor foreleste om sementering av kroner, og da brukte han nettopp forskaling som metafor på hvordan en gjør det. Dette var litt morsomt for meg som visste nøyaktig hva han mente, sier han.

Variert studiehverdag

Houge forteller at odontologistudiet også innebærer at en må være fingernem, samtidig som fagfeltet er håndfast. En kan på en måte sammenligne studiet med et fagbrev innenfor et håndverk, samtidig som det ligger en dyp teoretisk forståelse som fundament for det en gjør.

I tillegg kommer pasientkontakten:

- Studiet er utfordrende, og det er mye du skal få gjort. Har du en dårlig dag med en pasient så er det flere enn bare deg selv det går ut over. Samtidig er det med pasientkontakt også noe av det som gjør studiet så spennende. Det er veldig annerledes å begynne å utøve teknikker og læring på pasienter, istedenfor på dukker som vi gjør tidlig i studiet.

Arbeidet med dukker fortsetter også gjennom resten av studiet. Da odontologistudentene øver seg på dukker i alle fagområder før de starter med pasientbehandling innenfor et fagområde.

- Eksempelvis starter vi med pasienter i kariologi samtidig som vi fremdeles øver oss på dukker i ferdighetssenteret innenfor fagområdet protetikk, skyter Houge inn.

Motiverende med tidlig praksis

I følge Studiebarometeret er det odontologistudentene som bruker mest tid på studiene, tett fulgt av medisinstudentene. Det første året har odontologistudentene også mye undervisning sammen med profesjonsstudiet i medisin, før de gradvis går over til å tilbringe mer og mer tid i universitetsklinikken.

- Jeg er på universitetet fra 08.00 - 16.00 hver dag, så leser jeg etterpå. Det føles litt som en jobb og det er arbeidskrevende, samtidig som det er veldig strukturerende forteller Blystad Houge.

På våren i fjerde semester begynner forberedelsen til pasientbehandling på ferdighetssenteret, før behandlingen av egne pasienter kommer i gang i løpet av femte semester.

- Etter at vi begynte med den praktiske delen av studiet har jeg kjent fornyet motivasjon og at jeg virkelig har blitt "giret" på studiene mine. Vi møter alt mulig, fra neglisjert tannhelse til småpirk, forteller han.

Aktivt studentmiljø

"Odontologen" ligger i Årstadveien 19, litt bortenfor resten av fakultetet. Dette fører til at studentene på odontologi og tannpleie blir litt ekstra sammensveiset.

- Vi har en aktiv studentforening som heter Odontologforeningen hvor alt det ikke-faglige skjer. Sosiale arrangementer, kulturkvelder, idrettslag, så her er det bare å melde seg på oppfordrer Blystad Houge.

Selv er han svært aktiv utenfor studiene. Han spiller fiolin i et nyoppstartet orkester som heter "Stryk", samtidig som han deltar i Medisinerrevyen. Tidligere har han også sunget i mannskoret til UiB Arme riddere, og vurderer nå å melde seg inn i fakultetet sitt eget mannskor Laudes.

Om veien videre i studiet sier han:

- Først må jeg fullføre tannlegeutdanningen før to års praksis som tannlege venter. Ellers er videre spesialisering en prosess, og det kreves to års erfaring som tannlege for å kunne søke. Det er mange valgmuligheter, men per nå synes jeg protetikk er veldig interessant, men dette kan fort forandre seg.