Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Juleforskning

Glade jul i et dobbelt mytologisk univers

Artikkelen "Merry Christmas! Religion in Norway", av religionsviterne Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, tar for seg samspillet mellom den kristne fødselsmyten og julefeiringen, mytologiske univers og julens enorme popularitet.

Bilde med julemotiv av nisser
Foto/ill.:
Julereia av Nils Bergslien (1922) fra boken Enjoying Religion: Pleasure and Fun in Established and New Religious Movements. Lexington Books, 2018.

Hovedinnhold

I dagens norske julefeiring er den kristne fødselsmyten løsrevet fra resten av Jesus-biografien og den store kristne fortellingen om synd, død og frelse.  Samspillet mellom fødselsmyten og julefeiringen bidrar til å forklare denne utvklingen. Vi er så fortrolig med historien at vi ikke trenger å få den gjenfortalt for å bli minnet om Maria, Josef, Jesusbarnet, gjeterne, vismennene, englene og stjernen. Det er nok å se en stjerne i et vindu, for fødselsmyten er del av et felles kulturelt repertoar. Men den er ikke julens eneste mytiske ressurs, nisser i varianter fra engelske Santa Claus til norske gårdnisser er overalt.

Det kristne universet og nisseuniverset blandes i julepyntede butikker og hjem. På juletrærne henger nisser, lys og engler i en salig blanding. Rundt juletreet synger folk av full hals både om nissen som nyter julegrøt på låven og om Jesu fødsel. Men i kirkene henger det ingen nisser på juletreet, og i en julekrybbe ville julenissen føles “out of place”. Likevel påstår vi at julens popularitet skyldes det dobbelte, for ikke å si tredobbelte universet av mytologiske vesener, Jesusbarnet, englene og nissene. Alle bidrar til feststemningen. Hvem er mest populær? En statistikk i norske aviser i desember 2010 viser 2086 referanser til nissen og 1295 til Jesus. Men i julaften-avisene ble Jesus nevnt mye hyppigere enn nissen.

Julestemningen skapes gjennom symboler og objekter, handlinger og ritualer. Den kan oppleves som en atmosfære, for eksempel i kirken eller i et julepyntet hjem, eller være mer privat når en leser et julekort fra en gammel venn. Julen er fylt av lukter fra krydder, røkelse, friskt granbar, mat og nyvasket hus, som taler til følelser og vekker minner. Julemusikk strømmer mot oss, og fargen rød, varm og stimulerende, slår en i øynene overalt. At noen kommer mer i stemming av å gå i kirken, mens andre synes maten, gavene eller juletreeet er viktigst, er individuelle variasjoner. Å være gavemild, tenke på familien, tenne lys, pynte og ivareta juletradisjoner er grunnlag for en felles julestemning. Det gjør folk mer generøse både mot seg selv og andre. Butikkene har mye å tjene på å pynte til jul. Siden Norge scorer høyt på globale rankinger over velstand så vel som lykke, er det ikke uventet at årets mest omfattende høytid er materiell, kostbar og legger vekt på lykke og velvære.  

Gjør den gode julestemningen at ellers kritiske folk lar seg fortrylle og stæsjer opp huset med pynt som de aldri ville finne på å bli identifisert med ellers? Siden julen i høy grad er en hjemmets fest, setter den sterke følelser i sving. Når familien feirer jul sammen, feirer den ikke bare julen, men også seg selv og fellesskapet i hjemmet.

Vi kan snakke om en regresjon i julen, om ikke til gamle dager, så ihvertfall til kjønnsrollemønsteret for et par generasjoner siden. Men viser det norske likestillingssamfunnet seg også i tolkningen av den bibelske fødselsmyten? Juleevangeliet er fortellingen om en utvalgt kjernefamilie som dagens julefeirende familie kan speile seg i. Man kan også hevde at den bibelske fortellingen legitimerer kjernefamilien som en fundamental institusjon i samfunnet. De kristne kirkene har tradisjonelt fokusert på Maria og barnet, mens Josef har blitt tildelt en mer tilbaketrukket rolle. Interessant nok blir idag Josef trukket frem som en idealfar og idealpartner, i tråd med dagens familiepolitikk.

Til tross for julens enorme popularitet har den fått overraskende lite oppmerksomhet fra religionsvitere. Sekulariseringsteorien om at religion stadig svekkes og kanskje etterhvert forsvinner i moderne samfunn har vært dominerende etter krigen. Med slike teoretiske briller blir ikke julen noe særlig å bry seg om. Det er å ta for lett på årets mest omfattende høytid. Julen er en feiring der familien, samfunnet og kirken deltar for fullt og der fellesskap mellom mennesker er den sentrale verdien. I mange uker hvert år er vi omgitt av overnaturlige vesener fra forskjellige mytologisk og religiøse univers. De skaper julestemning. Julen har dype røtter i familieritualer, hviler på et særeget sanseunivers av lukter, smaker og lyder og refortryller verden. Er det ikke nettop det religion dreier seg om?

Hele artikkelen er publisert i boken Enjoying Religion: Pleasure and Fun in Established and New Religious Movements. Lexington Books, 2018. Frans Jespers, Karin van Nieuwkerk og Paul van der Velde (red.)