Hjem
Aktuelt
Forskning

ERC-bevilgning til Husebø og Valen

Bettina Husebø og Eivind Valen har fått finansiering til banebrytende forskningsprosjekter gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC). Totalt har UiB fått tildelt seks ERC Consolidator Grants i år.

Portretter av Valen og Husebø
Professorene Eivind Valen og Bettina Husebø er tildelt forskningsmidler fra Det europeiske forskningsrådet til sine innovative, femårige prosjekter.
Foto/ill.:
Randi Eilertsen og Anne Sidsel Herdlevær

Hovedinnhold

I konkurranse med over to tusen søkere er Bettina Husebø og Eivind Valen blant de 321 forskerne som har fått tildelt ERC Consolidator Grant 2022 fra Det europeiske forskningsrådet, ERC.

Tildelingene innebærer at de får finansiert sine store, innovative forskningsprosjekter med to millioner euro hver, eller rundt 23 millioner norske kroner over fem år.

Rektor Margareth Hagen gratulerer:
– Det er fantastisk at disse to erfarne forskerne nå får utforske sine ideer videre. De forsker begge på viktige tema og problemstillinger som kan bidra til å forbedre livene våre,  og de benytter moderne datateknologi som et viktig element i sine banebrytende prosjekter, sier hun.

Hvordan kan teknologi brukes til å forutsi døden hos personer med demens?

Professor Bettina Husebø skal lede prosjektet 5-D: Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping.

Hun leder Senter for Alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved UiB og forsker særlig på personer med demens og problemstillinger som er relevante for denne pasientgruppen. 

Hun vil undersøke hvordan omsorgsteknologi kan brukes til å gjenkjenne symptomer på at personer med demens nærmer seg livets slutt.

Gjennom innsamling av data fra sykehjemspasienter ønsker Husebø å utvikle metoder og verktøy som kan gi en mer presis forståelse av smerte og symptomer ved livets slutt. 

– Nesten 40 prosent av personer med demens dør uventet, påpeker Bettina Husebø. 

I forskningsprosjektet 5-D skal Husebø benytte såkalt 5D-teknologi til å overvåke pasientenes smerte og symptomer, adferdsmessige endringer/psykologiske symptomer og endringer i talemønster. Målet er å bedre kunne forutsti når pasientene har nådd "point of no return" ved hjelp av avanserte datasett. 

Les mer om prosjektet: Professor Bettina Husebø vil finne ut hvordan sensorteknologi kan brukes til å forutsi døden

Ambisiøst prosjekt om molekylærbiologisk mysterium

Professor i i bioinformatikk Eivind Valen ved Computational Biology Unit (CBU), Michael Sars-senteret og Institutt for informatikk er tildelt ERC-finansiering til prosjektet MaDCap: Mapping and Direct Sequencing of the Non-Canonical Cap Code.

Proteiner er livets maskineri og byggesteiner. Instruksjonene for å lage disse proteinene kommer fra molekyler kjent som budbringer-RNA (mRNA) som er kopier av individuelle gener fra det mye større DNA som utgjør arvematerialet vårt. Disse mRNA-ene spesifiserer både hvilket protein og hvor mye av det proteinet som skal lages.

Denne reguleringen er i stor grad bestemt av de ulike egenskapene til mRNA. En av de mest allestedsnærværende av disse er 5'-hetten, en struktur som er festet til starten av et nylig syntetisert mRNA.

- Flere tiår med forskning har avdekket at hetten er et knutepunkt for å regulere nivåene av proteiner som mRNA produserer. Et mindre verdsatt faktum er at mRNA-hettene kan komme i mange forskjellige former og modifiseres på flere måter, noe som resulterer i mange forskjellige typer hetter. Kombinasjonen av disse forskjellige funksjonene kan betraktes som en cap-kode som kan bestemme mRNA for forskjellige skjebner, forklarer Valen.

Målet med prosjektet MaDCap er å utvikle en metode som kan bestemme caps og tyde betydningen av cap-koden. 

- Prosjektet vil gi innsikt i en veldig grunnleggende del av cellenes maskineri. Caps er et avgjørende skritt på veien for å uttrykke gener til proteiner, men det er fortsatt mange ting vi ikke vet, legger Valen til.

Les mer om prosjektet her (på engelsk)

Seks ERC Consolidator Grants til UiB 

De siste årene har flere forskere ved UiB søkt ERC-finansiering, og flere har fått innvilget sine prosjekter. I år har UiB-forskere oppnådd seks ERC Consolidator Grants. I tillegg til disse to nye prosjektene ble tildelinger til forskerne Laundal, Gebhardt, Våge og Puy ble kunngjort i februar.

–  Jeg er veldig glad for å se at vi oppnår gode resultater innen nysgjerrighetsdrevet forskning, og spesielt fra Det europeiske forskningsrådet. Det danner grunnlaget for mye viktig forskning og aktivitet ved universitetet de neste årene, sier rektor.

Det er også i tråd med UiBs nye strategi som vektlegger langsiktig forskning, og har som mål å bygge opp og videreutvikle internasjonalt ledende fagmiljøer, avslutter Margareth Hagen.

Se en oversikt over alle UiB-prosjektene som er støttet av ERC her