Hjem
Forskning
News

Fire forskere tildelt ERC Consolidator Grant

Karl Magnus Laundal, Cristian Gebhardt, Kjetil Våge og Arnald Puy har fått finansiering til banebrytende forskningsprosjekter gjennom Det europeiske forskningsrådet ERC.

Portretter av Laundal, Gebhardt, Våge og Puy
Øverst fra venstre Karl Magnus Laundal, Cristian Gebhardt, Kjetil Våge og Arnald Puy er tildelt ERC Consolidator Grant for 2022.
Foto/ill.:
UIB, UiB, Sindre Skrede og Alba Carmona

Hovedinnhold

I konkurranse med over to tusen søkere er UiB-forskerne Laundal, Gebhardt, Våge og Puy blant de 321 forskerne som har fått tildelt ERC Consolidator Grant 2022 fra Det europeiske forskningsrådet, ERC. Tildelingene ble offentliggjort i en pressemelding 31. januar og innebærer at de får finansiert sine forskningsprosjekter med to millioner euro hver, eller litt over 21 millioner norske kroner.  

Forskerne kan nå etablere og lede sin egen forskergruppe og utforske originale ideer innen sine forskningsfelt. Tema for prosjektene spenner vidt; med forskning på verdensrommet, havstrømmer, havvindteknologi og landbruk.

Rektor Margareth Hagen gratulerer de fire:
– Det er fantastisk at vi nå får ERC-finansiering til ny og banebrytende forskning. Det er positivt både for å utvide kunnskapsgrunnlaget vårt, og for den enkelte forskerens karriere.

Nye modeller for romforskning

Karl Magnus Laundal ved Institutt for fysikk og teknologi og Birkelandssenteret for romforskning skal forske på hvordan jordens atmosfære er koblet sammen med verdensrommet. 

I dagens moderne samfunn spiller romværet en stadig viktigere rolle gjennom å påvirke både satellitter og fly. Et annet romværsfenomen handler om magnetiske forstyrrelser på bakken, som i verste fall kan gi strømbrudd i store områder. Det er derfor avgjørende at vi forstår samspillet mellom jorda og vårt nære verdensrom.

Laundal vil erstatte dagens to-dimensjonale koblingsmodeller som romforskerne bruker med en egenutviklet tre-dimensjonal numerisk koblingsmodell. Kort fortalt vil en slik «oppgradering» bidra til en langt mer realistisk gjenskaping av fysikkens lover. 

Havstrømmer og klimaendringer

Kjetil Våge ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning skal undersøke konsekvensene av klimaendringar langs isen utenfor Øst-Grønland.

Prosjektet ROVER: Resilient northern overturning in a warming climate har som mål å finne ut hvor motstandsdyktig havstrømmene er er mot klimaendringer, og spesielt reduksjonen i sjøis om vinteren.

– Dette kan få innvirkning på vår grunnleggende forståelse av havsirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet, og hvordan den endrer seg i et varmere klima. Kanskje det også kan hjelpe oss nærmere en forståelse av vippepunktene i Nord-Atlanteren? spør Våge.

Ny simuleringsteknologi til havvindturbiner

Cristian Guillermo Gebhardt vil løse sentrale problemstillinger innenfor havvindkraft med smarte algoritmer og rå computerkraft.

– En massiv oppskalering av havvindkraft er nødvendig, men nåværende metodikk for analyse og design på feltet har nådd grensene sine. Prosjektet DATA-DRIVEN OFFSHORE vil undersøke ny simuleringsteknologi for havvindturbiner som kan bidra til å løse en flaskehals som per i dag hindrer videre utvikling av vindkraftteknologi, sier Gebhardt.

Gebhardt er førsteamanuensis i havvindenergi ved Geofysisk institutt og direktør ved Bergen Offshore Wind Centre.

Tverrfaglig kunnskap for bærekraftig landbruk

Arnald Puy ved Senter for vitenskapsteori skal forene tilnærminger fra hydrologi, statistikk, filosofi og antropologi i prosjektet DAWN: Illuminating Deep Uncertainties in the Estimation of Irrigation Water Withdrawals.

Usikkerhets- og sensitivitetsanalyse er sentralt når prosjektet skal ta for seg en stor global samfunnsutfordring: Å forstå og tallfeste behovet for kunstig vanning i landbruket. Puy skal kombinere vitenskapelig og tradisjonell kunnskap for å komme nærmere målet: Å utforme modellbaserte, politiske løsninger for kunstig vanning som kan levere resultater, på tross av usikkerheter som ikke lar seg redusere.

UiB har økt gjennomslag i ERC

De siste årene har flere UiB-forskere søkt ERC-finansiering, og flere har kommet gjennom nåløyet. Det gjelder både yngre og etablerte forskere. UiB nærmer seg femti ERC-finansierte prosjekter totalt.

– Det er mange grunner til at vi får økt gjennomslag i den tøffe internasjonale konkurransen om finansiering fra ERC, sier Hagen.

– Først og fremst handler dette om dedikert arbeid av forskerne og evne og kultur for selvstendighet og originalitet i forskningen. Systematisk og godt arbeid over lang tid av forskerne og støtteapparatet er en viktig årsak. Det samme er sterke fagmiljøer og gode mentorer.

Hagen fremhever også støtten fra Trond Mohn stiftelse (TMS). Våge og Laundal har begge hatt Starting Grant fra stiftelsen de siste årene.

– Støtten fra TMS har vært et viktig bidrag til å rekruttere og beholde slike gode forskere ved UiB, sier Hagen.

I tillegg har prosjektetableringsstøtten fra Forskningsrådet betydd mye for muligheten til å frikjøpe ressurser eller benytte konsulenthjelp i søknadsarbeidet, avslutter rektor Margareth Hagen.