Styrker kriger nasjonalisme?

Alexander De Juan (University of Osnabrück), Felix Haass (Universitet i Oslo), Carlo Koos (Universitet i Bergen), Sascha Riaz (Harvard University) og Thomas Tichelbaecker (Princeton University) publiserte nylig en artikkel i American Political Science Review: "War and Nationalism: How WW1 Battle Deaths Fueled Civilians' Support for the Nazi Party". 

Forfatterne undersøker spørsmål om hvorvidt kriger styrker nasjonalisme. De bygger på psykologisk forskning som antyder at det å oppleve død blant folk nær oss kan gjøre oss mer knyttet til inne-gruppen vår, typisk nasjonen man er en del av. I krigstid er det en stor andel av befolkningen som opplever å miste slektninger og venner på slagmarken. Forfatterne tester en hypotese om at kriger øker sannsynligheten for at grad av nasjonalisme stiger, spesielt i områder som preges av store menneskelige kostnader i form av skadelidende og dødsfall.

Denne hypotesen viser seg utfordrende å teste. Dersom nasjonalisme kan drive kriger fremover, vil det motsatte forholdet - krigs effekt på folkets følelser av nasjonal overlegenhet - sannsynligvis være preget av motsatt kausalitet. 

For å undersøke og teste hypotesen ser forfatterne på casen Weimar-Tyskland etter første verdenskrig. De fokuserer spesielt på en snodig, men ofte oversett karakteristikk ved første verdenskrig: krigen hadde svært varierende innvirkning i ulike deler av det tyske riket. For eksempel opplevde Neuburg nesten åtte ganger flere dødsfall enn Deggendorf. 

For å måle hvordan krigseksponering varierte geografisk, bruker forfatterne digitalisert og geolokalisert informasjon fra over 7 millioner oppføringer i "tapslistene" som representerer nesten hele den tyske andelen av dødsfall i første verdenskrig. Denne dataen tillater forfatterne å isolere den uavhengige effekten av krig på nasjonalisme i tyske fylker. Et fylkes 'casualty fatality rate' viser andelen dødsfall opp mot skadde, og dette målet er i stor grad avhengig av dynamikken på slagmarken. Forfatterne ser på krigseksponering opp mot lokale valgresultater for to radikale nasjonalistiske partier i Weimar: Det tyske nasjonalistiske folkepartiet (DNVP) og NSDAP - Hitlers nazistparti. 

Effekten av krig på nasjonalisme er hovedsakelig drevet av sivile på hjemmefronten snarere enn tilbakevennende og radikaliserte veteraner. Forfatterne avdekker at spesielt de som var for unge til å delta i krigen ble del av nazistpartiet tidlig, spesielt i de fylkene som var sterkt preget av tap etter første verdenskrig. 

Forfatterne antyder at en måte kriger styrket nasjonalisme blant folk var gjennom felles minnemarkeringer. Forfatterne samler data om alle krigsmonumenter i Tyskland, spesielt før første verdenskrig, for å undersøke denne antydningen. De finner at krigstap hadde en sterkere effekt på oppslutningen til radikale nasjonalistiske partier i de fylkene der minnemarkeringer allerede eksisterte før første verdenskrig brøt ut. En nøkkelimplikasjon av dette funnet er at forholdet mellom krig og nasjonalisme drives av den politiserte utnyttelsen av sorg og politiske aktørers forsøk på å gi krigstap mening. Dette er noe forfatterne mener fremdeles eksisterer den dag i dag. 

Artikkelen er Open Access og kan leses ved å klikke på denne lenken.