Lobbying on higher education issues in Western Europe - mapping of interest groups and intermediary structures
Hvem er de viktigste aktørene innen interesseformidling innen høyere utdanning i Vest-Europa?
Hovedinnhold
Et kapittel av Martina Vukasovic ble nylig publisert i boken "Comparative Higher Education Politics", en bok redigert av Jens Jungblut (Universitetet i Oslo), Martina Maltais (Université du Québec), Erik C. Ness (University of Georgia) og Deanna Rexe (Simon Fraser University).
Martinas kapittel fokuserer på interessegrupper og mellomliggende strukturer i 17 høyere utdanningssystemer i Vest-Europa. Kapittelet kartlegger aktørene i hvert av systemene og sammenligner dem på tvers av systemer og på tvers av typer interesser de representerer. Dette muliggjør den hittil mest omfattende kartleggingen av interesseformidling innen høyere utdanning i Vest-Europa. I tillegg utforskes den avgjørende rollen organisasjoner fra Vest-Europa har hatt i etableringen og utformingen av europeiske interessentorganisasjoner. Det analytiske rammeverket som brukes for kartleggingen bygger på litteratur om sammenlignende politikk/interessegrupper, mens det empiriske grunnlaget omfatter ulike nasjonale politikkdokumenter, nasjonale Bologna-rapporter samt beskrivelser av de ulike systemene som er tilgjengelige gjennom Eurydice eller ENIC-NARIC-nettverket. Dette er supplert med sekundære kilder, ekspertkonsultasjoner eller data samlet inn for relaterte forskningsprosjekter av forfatteren der det er nødvendig.
Kapittelet er en del av en omfattende redigert bok som sammenligner Vest-Europa, USA og Canada. Hvert kapittel kombinerer en grundig litteraturgjennomgang med originalt empirisk arbeid som videreutvikler vår forståelse av politikkutformingsdynamikk innen høyere utdanning. Boken dekker fem nøkkelaspekter ved politikkutforming, nemlig styrings- og finansieringsreformer, rollen til interessegrupper, politikkspredning og politikkrammer. Disse aspektene utforskes ved hjelp av et unikt komparativt design som kombinerer sammenligninger både innenfor og mellom regioner, samt blant de fem nøkkelaspektene ved politikkutforming. Det konseptuelle rammeverket er forankret i tilnærminger fra institusjonell teori, spesielt sosiologisk og historisk institusjonalisme.