Vi forstår hverandre bedre enn vi tror
Hovedinnhold
Det er lettere å tolerere uenighet når vi ser at motparten har legitime argumenter på sin side. Men er vi villige til å anerkjenne dette i en polarisert debatt? En ny studie publisert i the British Journal of Political Science har undersøkt dette gjennom et eksperiment om innvandringsdebatten i Norge.
Eksperimentet: Deltakere fra Norsk medborgerpanel ble delt i to grupper og bedt om å formulere argumenter for "den andre siden":
Gruppe 1: Skulle skrive det de selv vurderte som det beste argumentet for den andre siden.
Gruppe 2: Skulle skrive det de trodde motparten selv oppfattet som sitt beste argument.
Funnene: Deltakerne i den første gruppen, som skulle formulere «det beste» argumentet for den andre siden, skrev resonnementer som de selv vurderte som relativt gode, og som lignet på motpartens faktiske argumenter. Deltakerne i den andre gruppen derimot, tilla motparten langt svakere argumenter som var lite representative for hvordan motparten faktisk tenker. Dette tyder på at vi har en dypere forståelse for motpartens synspunkt enn det vi gir uttrykk for når enn det vi gir uttrykk for når vi beskriver deres tankesett.
Hvorfor er dette viktig?
Studien viser hvordan misoppfatninger om motpartens argumenter kan opprettholde og forsterke konflikter – selv når vi i utgangspunktet har forståelse for hverandres perspektiv. At dette mønsteret finnes i et relativt konsensuspreget land som Norge, tyder på at slike mekanismer kan være enda sterkere i mer polariserte samfunn. Videre bidrar studien metodologisk, ved innovativ bruk av eksperimentell metode, åpen tekstdata og kvantitativ tekstanalyse.
