Hjem
Institutt for fysikk og teknologi

Satset på bred og anvendelig kompetanse

Njål Frafjord studerte en mastergrad i energi- og prosessteknologi for å tilegne seg en bred og anvendbar kompetanse. I dag jobber han som ingeniør hos Halliburton.

Hovedinnhold

Det jeg satte fokus på var generell fysikk og god grunnkunnskap over et større felt i stedet for en snever spesialisering [...] Jeg tror at dette fører til at man blir mer mottakelig for ny kunnskap ettersom sjanser for tidlig eksponering er større.

Hvorfor valgte du å studere prosessteknologi ved UiB?

Jeg startet med en bachelorgrad i petroleums- og prosessteknologi, som tok for seg et vidt spekter av fagområder som fysikk, kjemi, geologi og matematikk, samt mer spesifikke fag innenfor petroleumsretningen. Dette skapte et godt grunnlag for videre studier med flere muligheter innenfor naturvitenskap.

Under bachelorstudiet appellerte fysikk- og petroleumsfagene mest til meg. Ikke nødvendigvis de dype teoretiske teoremene, men heller det som tok for seg anvendt vitenskap. Med det i tanken så jeg litt rundt etter masterprogram som hadde et relativt høyt fokus på fysikk, men samtidig mer ingeniørrettet enn et rent fysikkstudium. Masterprogrammet i energi- og prosessteknologi – og mer spesifikt flerfasestrømning – var noe som passet mine kriterier. Innenfor dette fagprogrammet arbeider man med fluiddynamikk, kjemi og termodynamikk. Dette er generelle fysikkfag som skaper grunnlag for mange fagområder og er et bra fundament for ens viderelæring, enten om det skulle være andre studier eller i ingeniørretningen.

Et av hovedelementene for at valget falt på prosessteknologistudiet var at man kunne velge fag ganske fritt. Det var svært få obligatoriske fag gjennom studieløpet. Fag som forbrenningsfysikk, flerfasestrømning og numeriske metoder (CFD = Computational Fluid Dynamics) ble studiehverdagen. For å score et poeng for prosessteknologistudiet så kan man nevne dagens «snakkis» som er fornybar energi. Det meste av all denne teknologien inneholder elementer av fluid og termodynamikk – så mulighetene er mange.

Hva skrev du masteroppgave om?

Min masteroppgave omhandlet oppvarming av kontinuerlig flerfasestrømning ved eksponering for mikrobølger. For denne oppgaven var planen å ha en eksperimentell del gjort i samarbeid med NORCE og en numerisk modell laget i CFD-programmet STAR-CCM+. Med på grunn av Covid-19 ble laben hos NORCE utilgjengelig, og derfor ble oppgaven basert på ren numerisk analyse. Gjennom arbeidet med oppgaven lærer man å bli selvstendig og finne ut av ting på egenhånd: Hvordan innhente informasjon? Hvordan bearbeide og implementere datainnsamlingen i egen oppgave? Hvordan kvalitetssikre kilder og referanser? Det kommer selvfølgelig an på veileder, men innenfor prosessteknologi må man være selvstendig som er verdifull læring for livet videre.

Når det kom til valg av oppgave så står man ganske fritt innenfor rimelighetens grenser. Har man en ide selv så er ikke veilederen vanskelige: de lytter og peker deg i riktig retning om det skulle være noe. Om man ikke har en ide selv så har veilederen alltid noe på lur som kan diskuteres.

Svalbard
Foto/ill.:
Njål Frafjord

Hva jobber du med?

Etter endt masterprogram ønsket jeg å få litt annen input og mer praktisk erfaring, så første året arbeidet jeg som feltingeniør (offshoreklatring) for Axess Group. Min jobb dreide seg for det meste om inspeksjon av plattformer og flyterigger, fra bunnen av beina til toppen av derricken (boretårnet) – det var et veldig lærerikt år med høy eksponeringsgrad for den norske sokkelen og petroleumsnæringen.Etter et år med klatring søkte jeg meg i en retning min utdannelse kunne komme mer til nytte og med et fremtidsperspektiv i tankene. Så da endte jeg opp med en jobb hos Halliburton innenfor deres drilling-avdeling, Sperry Drilling.

Hvordan kommer din utdanning til nytte i din nåværende jobb/tidligere jobber etter studiet?

Som nevnt tidligere har man i løpet av bachelor- og masterprogrammet i prosessteknologi laget et solid fundament for videreutvikling, og den selvstendigheten under masteroppgaven kommer virkelig til sin rett. Innenfor boring offshore omhandler det meste om enten bergarter og væsker, enten det er gjørme, olje, gass eller vann så har man fra studiet den generelle kompetansen om hvordan væsker oppfører seg under ulike betingelser. Og om det er noe nytt så hjelper tidligere kunnskap med kjapp læringskurve.  

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Jeg gikk en noe uortodoks retning og opplevde derfor en veldig stor endring, fra å drive med CFD og teoretisk analyse foran en PC til klatring i offshore strukturer. Trivdes veldig bra med det og ville ikke vært foruten den erfaring. Nå med jobb i Halliburton er jeg mer eksponert for teoretiske problemer, samt turer offshore har gitt meg praktisk erfaring. Så hverdagen nå er noe mer relaterbart til mine studiedager.

Hadde du relevant arbeid, eller deltok du i relevante aktiviteter i studietiden? 

Jeg var relativ aktiv i starten av mine studieår i Bergen. Var innom styret i studentforeningen for petroleumsstudenter (den gang Gullflaks), styret i Society of Petroleums Engineers (SPE Bergen student chapter) og utstyrsansvarlig for BSI friluftsliv en liten periode.

Under mitt utvekslingsår på Svalbard jobbet jeg for UNIS. Jeg hjalp til med feltarbeid som var utenom studiet. Dette innebar feltarbeid på sjøisen, forsøk i lab og rapport skriving. Veldig lærerikt og kjekt arbeid, samt utekontor i flotte omgivelser.

Svalbard
Foto/ill.:
Njål Frafjord

Les mer om utvekslingsoppholdet på UNIS her.

Har du noen tips til studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Det er nå en gang blitt slik at man må ha en mastergrad for å kvalifisere seg til de aller fleste ingeniørjobbene, men akkurat hvilke type studiet og spesifikk hva man skriver om er ikke like viktig. Klarer man å vise at man kan ta inn informasjon, bearbeide den, og legge den frem på en god måte, så har man kommet langt. Derfor ville jeg først og fremst råde fremtidige studenter til å velge et studium de er interessert i og ikke i det studiet med mest jobbmuligheter, men med lite interesse for. Er det både interesse og jobbmuligheter så er det ingenting som er bedre.

Jeg tenkte mye på jobbmuligheter da jeg skulle velge masterprogram. Det jeg satte fokus på var generell fysikk og god grunnkunnskap over et større felt i stedet for en snever spesialisering som noen ender opp med. Jeg tror at dette fører til at man blir mer mottakelig for ny kunnskap ettersom sjanser for tidlig eksponering er større.