Hjem

Energi- og prosessteknologi, master, 2 år

Prosessindustrien er navet i det grøne skiftet, og står ovanfor mange spennande utfordringar fram mot 2050
  • Lengde2 År
  • Plassar15
  • KarakterkravMinimum C
  • SpråkEngelsk, Norsk
  • Studiepoeng120
  • StartHaust og Vår

Hovedinnhold

Velkommen til studiestart på masterprogrammet i energi- og prosessteknologi, eit studium ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet (MatNat)

Frammøte: Første oppmøte haustsemesteret 2022 er mandag 15. august, kl 12.00-13.00 på Bachelorrommet 3. etasje, Allégate 55.

Oppmøte er obligatorisk. På møtet vert det gjeve viktig informasjon mellom anna om undervisningsopptak/emnepåmelding som har frist den 17. august. Dersom tvingande grunnar gjer at du ikkje kan delta i møtet, send ein epost til studie.ptek@uib.no

Ta med: Når du møter fram den første dagen må du ta med deg din berbare PC

Sjekkliste: Bruk uib.no/sjekkliste for å bli klar for studia. Du treng ikkje gjere alt før du møter opp den første dagen.

Har du spesielle behov? Dersom du har funksjonsnedsetting og behov for tilrettelegging, tar du kontakt med oss allereie no. På den måten kan vi finne gode løysingar for deg, dersom du får tilbod om studieplass.

Har du spørsmål? Ta kontakt med informasjonssenteret på 55 58 30 30 eller studie.matnat@uib.no

Norsk prosessindustri har vorte utvikla over meir enn 100 år, og omfattar i dag eit breitt spekter av verksemder, frå industrilokomotiva Hydro, Yara, Elkem og Equinor til mindre hjørnestensbedrifter i heile landet.  Prosessindustrien produserer materiale og produkt vi omgir oss med i kvardagen, frå husa vi bur i, kleda vi har på oss, maten vi et og transportmidla vi nyttar, til høgteknologiprodukt som PC, nettbrett og telefon.

Prosessindustrien er navet i det grøne skiftet. Sjølv om Noreg er globalt leiande når det gjeld bruk av fornybar energi står industrien ovanfor betydelege utfordringar i åra som kjem. Prosessindustrien representerer rundt 20% av dei samla klimagassutsleppa i Noreg, og konsumerer om lag ein tredel av den samla produksjonen av fornybar energi frå vasskraft, vind og sol. For å imøtekomma krava om reduserte utslepp av klimagassar fram mot 2050 må den norske prosessindustrien redusera forbruket av fossile energikjelder, løysa utfordringane knytt til karbonfangst og lagring, og bidra til berekraftige løysingar for produksjon og omdanning av fornybar energi. Du kan les meir om norsk prosessindustri her.

Gjennom studiet opparbeider du deg solid kunnskap innanfor naturvitskaplege- og teknologiske fag, med spesielt fokus på sikker og berekraftig foredling av naturressursar og produksjon av materiale og produkt.

Avhengig av bakgrunn og tema for hovudoppgåva er det relevant å fordjupa seg i fagområde som fluiddynamikk, flerfasesystemer, separasjon, nanoteknologi, numeriske metodar, forbrenningsfysikk, kjemometri, prosessikkerhet og risikoanalyse. Undervisninga er forskingsbasert, og studiet gir ein brei fagleg bakgrunn som gjer deg godt rusta til å løysa tverrfaglege problemstillingar i industrien.

Studieretningar

Jobb

Det er tradisjonelt svært gode jobbmoglegheiter for kandidatar med kompetanse innan prosessteknologi. Tidlegare studentar arbeider i dag i energiselskap (inkludert olje og gass), konsulentselskap og ulike greiner av prosessindustrien. Arbeidsoppgåvene kan variera frå utvikling av avanserte produkt og materiale til konsulenttenester og leiing/drift av industrianlegg. Fleire arbeider òg med forsking og undervisning.

Dei tidlegare studentane våre jobbar blant annet som

  • Prosessingeniør
  • Prosjektledere
  • Sikkerhetsingeniør
  • Inspeksjonsingeniør

Dersom du er interessert i ein karriere innan forsking, kan du søka om opptak i doktorgradsprogrammet

Meir informasjon under

Oppbygging

Programmet omfattar to studieår (fire semester) og startar vår og haust. 

1. året 

Du følger kurs på 60 studiepoeng, nokre obligatoriske og nokre som du vel sjølv. Emne, timeplanar og studieplanar kjem an på kva spesialisering du vel. Du vel emne i samarbeid med rettleiaren din.

2. året 

Du skriv masteroppgåva i prosessteknologi, som utgjer 60 studiepoeng. Med utgangspunkt i interesseområda dine finn du og fagleg rettleiar eit passande team for masteroppgåva. 

Studiekvardag

Institutt for fysikk og teknologi har eit hyggeleg, internasjonalt miljø. Arbeidsmiljøet er uformelt, og mange forskjellige nasjonalitetar arbeider saman.

Undervisingformene er ei blanding av førelesingar, seminargrupper, laboratorieøvingar og ekskursjonar. Du får også tildelt eigen lesesalplass ved instituttet.

Som student blir du ein naturleg del av forskingsgruppa ved instituttet. Du samarbeider tett med ein fagleg rettleiar som har kompetanse på temaet du vel til masteroppgåva di. I samråd med rettleiaren set du opp ein framdriftsplan som inneheld viktige milepålar i prosjektet ditt.

Kva lærer du?

Med ein mastergrad i Energi- og prosessteknologi får du:

  • inngåande kunnskap i forskjellige fag innan energi- og prosessteknologi
  • kunnskap om grunnleggande fysikk, fluiddynamikk, termodynamikk og matematikk
  • kunnskap om ulike einingsoperasjonar med omsyn til energi- og straumdragsforhold
  • kunnskap om modellering og datasimulering av prosessar som skjer i apparatur og naturen

Sjå fullstendig liste over læringsutbyte under kvar spesialisering:

Studieretningar

Utveksling

Du kan bruke eit semester som utvekslingsstudent ved eit av partneruniversiteta våre i utlandet, avhengig av studieretning. I sikkerhetsteknologi kan man dra på utveksling i 2. semester for å ta emner eller i 3. semester som en del av masteroppgaven.

Opptakskrav

Mastergradsstudiet i Energi- og prosessteknologi byggjer på ein relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ingeniørfag eller tilsvarande (for eksempel petroleumsteknologi, fysikk, matematikk, kjemi, prosess, maskin, energi, statistikk osv). Du bør ha emnet PTEK202 «Fluidmekanikk og varmeoverføring» eller tilsvarande. For studentar som søker temagruppe kjemometri, krevjast KJEM110 «Kjemi og energi» og KJEM210 «Kjemisk termodynamikk» eller tilsvarande.

Korleis søke

Meir informasjon om generelle opptakskrav og søknadsprosedyrar finn du i følgande lenker:

Programmet har hovudopptak på hausten og suppleringsopptak på våren (søknadsfrist 1. november), dersom ikkje alle plassar blir fylte på hausten.