Utviklet en prototype på en automatisk faktasjekk-tjeneste på Twitter
De siste ukene har forskere ved MediaFutures jobbet med en nettbasert applikasjon som kan hjelpe til med å avkrefte falsk informasjon som finnes i tweets relatert til nyhetshendelser. Forskerne tar gjerne imot alle tilbakemeldinger, forslag og kritikk.
Hovedinnhold
Selv om falske nyheter ikke er et nytt fenomen, har hendelser som det amerikanske presidentvalget i 2016, kriser som COVID19-pandemien og den russiske aggresjonen i Ukraina fått falske nyheter å øke betraktelig i omfang. Dagens status quo har fått etablerte institusjoner og samfunn til å se etter mulige løsninger mot «fake news». Bekymringer om usann informasjon og dens konsekvenser har ført til politiske tiltak i flere land og har også fornyet interesse for automatiserte verktøy for faktasjekk.
Blant MediaFutures’ prioriteringer
Å vurdere sannheten til en offentlig påstand utgjør en viktig oppgave i mange yrker, også innen journalistikk. Ofte utført manuelt, viser oppgaven seg ganske vanskelig og tidskrevende. De siste årene har en imponerende mengde forskning blitt viet til å utvikle automatiserte verktøy og systemer for faktasjekking som både kan fremskynde arbeidet til profesjonelle menneskelige faktasjekkere, og som kan brukes av allmennheten.
Målet med å bygge automatiserte verktøy for å hjelpe journalister og enkeltpersoner med å estimere sannheten til en gitt påstand og visuelt innhold er også blant topp prioriteringene hos MediaFutures Forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og innovasjon.
En prototype på en automatisk faktasjekk-tjeneste på Twitter
I løpet av de siste ukene har MediaFutures’ postdoktor Ghazaal Sheikhi og stipendiat Sohail Ahmed Khan, sammen med vitenskapeligassistent Daniel Rosnes, jobbet med utvikling av et nettbasertverktøy som kan hjelpe til med å avkrefte falsk informasjon i tweets relatert til nyhetshendelser. Den foreløpige versjonen av verktøyet er nå utgitt og kan tas i bruk.
«Vårt mål har vært å utvikle et verktøy som er nyttig for journalister så vel som enkeltpersoner, spesielt i krisetider, og som kan fremskynde og redusere den menneskelige byrden med manuell faktasjekking», sier postdoktor Ghazaaal Sheikhi.
Premissene bak verktøyet forklarer Sheikhi slik: "Vår nettbaserte verktøyet lar brukeren klikke på en tweet fra sidefeltet eller gå inn på lenken til en tweet, og ved å trykke på Get related fact analyserer verktøyet det tekstlige og visuelle innholdet i den gitte tweeten. Deretter henter det relaterte fakta fra nettet og spesifikt nyhetskilder. Brukeren kan se opptil 10 relaterte fakta som er setninger/avsnitt som automatisk trekkes ut fra nyhetssakene som er mest relatert til innholdet i tweeten. Dessuten, hvis det er et bilde i tweeten, utføres et omvendt bildesøk og resultatet vises til brukeren”.
Foreløpig fungere verktøyet bare på engelsk innhold, og det er begrenset til emner knyttet til krigen i Ukraina. Sheikhi understreker imidlertid at enheten kan videreutvikles for å dekke innhold på norsk språk og et bredere spekter av emner. Det skal snart også innbygdes faktasjekking chatbot på nettsiden.
Håper på mange tilbakemeldinger
Den foreløpige versjonen av verktøyet er under utvikling og kan tilpasses i henhold til innspill fra industripartnere og private brukere. Forskerne tar derfor imot alle tilbakemeldinger, forslag til forbedring og kritikk. Disse kan gis via et kort evalueringsskjema som snart finnes på verktøyets nettside.
