Hvem er kulturens ikke-brukere? Et nytt forskningsprosjekt skal finne svar
Deler av den norske befolkningen benytter sjelden – eller aldri – de offentlig finansierte kulturtilbudene. – Dette er en utfordring for en kulturpolitikk som har som mål å bidra til gode og rike liv for alle gjennom kultur, sier professor Torgeir Uberg Nærland. Han skal nå lede et forskningsprosjekt som undersøker hvem ikke-brukerne er, og hva som holder dem utenfor.
Hovedinnhold
Kulturpolitikken i Norge bygger på ideen om at kultur er et felles gode for både menneske og samfunn: den skal gi dannelse, delte forståelsesrammer, og bidra til integrasjon og utjevning i samfunnet. Derfor har myndighetene i flere tiår brukt ulike virkemidler for å sikre befolkningen tilgang til og deltakelse i kulturlivet. Likevel viser tall at mange aldri, eller sjelden, benytter seg av de offentlige kulturtilbudene – enten det gjelder teater, museer, konserthus eller kulturskole.
– For kulturpolitikken utgjør ikke- og sjeldenbruk en kritisk utfordring. Mandatet er å muliggjøre gode og rike liv for alle gjennom kultur. Dermed fremtrer ikke-bruk som en vedvarende utfordring for kulturpolitikkens troverdighet. I ytterste konsekvens forsterker kulturpolitikken de sosiale forskjellene den er uformet for å motvirke, sier Nærland.
Selv om ikke-bruk lenge har vært anerkjent som et problem, vet vi fortsatt lite om dem som står utenfor de offentlige kulturtilbudene. Infomedia- professoren legger til:
–Vi vet at lav inntekt, kort utdanning og bosted utenfor de største byene ofte henger sammen med lav kulturbruk, men vi har en mangelfull forståelse for årsakene bak. Vi vet også lite om hvilke former for kultur de såkalte ikke-brukerne faktisk engasjerer seg i.
Kunnskapshull og barrierer
Noe av problemet skyldes begrepsmessige uklarheter. Forskningen så langt har ofte operert med snevre forståelser av «kultur», «ikke-bruk» og «deltakelse». Samtidig fanger kulturstatistikken primært opp enkelttilbud som teater og museer, snarere enn folks samlede kulturpraksiser.
–Resultatet blir et ufullstendig bilde der ikke-bruk framstår som både mer utbredt og mer problematisk enn det er, og hvor politikken bygger på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Dermed står vi igjen med en kulturpolitikk som har vansker med å realisere sine egne ideal. Videre kan det tenkes at folk lever helt utmerkede liv uten å noen gang ta del i det offentlig finansierte kulturtilbudet, understreker Nærland.
Prosjektet skal møte denne kunnskapsmangelen gjennom fire arbeidspakker utført av prosjektgruppen: en statistisk kartlegging av kunst- og kulturbruk i Norge (ledet av Jan Fredrik Hovden), en studie av barn og unge for å forstå hvorfor noen faller utenfor (ledet av Andreas Roaldsnes), dybdeintervjuer med grupper som ofte står på utsiden av kulturlivet (ledet av Synnøve Lindtner), og og en avsluttende analyse som vurderer de kulturpolitiske implikasjonene (ledet av Nærland).
I tillegg til grunnforskning på ikke-bruk er et at mål i prosjektet å gi politikere og kulturforvaltning et mer realistisk bilde av hvem som faller utenfor, hvilke barrierer som finnes, og hvordan virkemidlene kan tilpasses for å bryte dem ned.
Prosjektet er finansiert av Kulturrådet.