Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap

Konsesjonstildelinger – radio og tv

Hovedinnhold

Kringkastingsloven gir NRK sendetillatelse. Loven (§ 2-1) krever fortsatt at andre som vil sende radio og tv fra sendere på norsk territorium skal ha sendetillatelse (konsesjon) fra myndighetene. Da TV 2 søkte og fikk konsesjon 1991-92, lå det en stor verdi i sendetillatelsen. Uten slik tillatelse sendte rett nok TV3 og TVNorge, men da var det bare den relativt begrensede delen av befolkningen som hadde egen satellitt-antenne eller var knytta til kabelanlegg, som kunne ta inn sendingene. Den som fikk den ene konsesjonen som blei lyst ut i 1991, kunne derimot nå ut til hele folket gjennom det vanlige sendernettet. Det lå derfor en stor verdi, og staten kunne derfor stille krav til den som fikk konsesjonen.

Overgang fra analog til digital utsending førte til at det var langt flere tilgjengelige kanaler. Både allmennkringastere og et stort antall kommersielle kringkastere kan nå ut til hele Norge. I en slik situasjon er det vanskeligere å stille vesentlige krav til dem som vil sende. Fra 2009 har f eks TV 2 fullt legalt sendt uten konsesjon. For radio gjelder fortsatt kravet om konsesjon for lokale sendinger, både over FM-nettet og DAB.

Det er to prinsipper for tildeling av konsesjoner for kringkasting: auksjon og skjønnhetskonkurranse («beauty contest»).

Ved auksjon lyser myndighetene ut en konsesjon med klart definerte minstekrav til dem som vil delta (f eks så og så mange timer lokalt produsert program per uke etter en gitt definisjon). Auksjonsdelen innebærer så at de som vil ha konsesjon, tilbyr et visst beløp, i tillegg til at de lover å overholde minstekravet til innhold. Den som tilbyr det høyeste beløpet for å få sende, får konsesjonen.

Ved skjønnhetskonkurranse inneholder utlysingen gjerne noen vagere kriterier som utlyseren ønsker å maksimere (f eks kvalitet, kvantitet og lokal produksjon), eventuelt kombinert med noen absolutte krav (f eks en fast sum som den som får senderett, må betale). Myndighetene må så skjønnsmessig vurdere hvem som best oppfyller ønskene, og vedkommende får senderett.

I Norge har både riksdekkende og lokale konsesjoner blitt tildelt etter prinsippene for skjønnhetskonkurranse. I Storbritannia har konsesjonene for senderetter i ITV-systemet blitt auksjonert bort, noe som har favorisert selskap som allerede har et apparat for produksjon og sending. I Sverige har attraktive lokalradiokonsesjoner blitt auksjonert bort.

Skjønnhetskonkurranse fører ofte til vanskelige vurderinger og klager i ettertid. I 2002-2003 var det mye spetakkel omkring Kulturdepartementets tildeling av konsesjon for det fjerde FM-nettet, det nettet som P4 hadde hatt konsesjon for fra 1993-2003. Departementet har en egen side med oversikt over viktige dokumenter.
Departementet har også en mer generell side som også viser til dokumenter for tildeling av andre riksdekkende konsesjoner.

For lokalradio var det tidligere Medietilsynet som tildelte konsesjoner. Det blei en del uro om fordelinga av konsesjoner for perioden 2010-2016. Fordi lokalradio er veldig mye forskjellig, blei det utlyst tre typer konsesjoner: 24/7-konsesjon ga rett og plikt til å sende døgnkontinuerlig alle ukedager på egen frekvens. Allmennradio-konsesjon ga muligheter til 12 timers sammenhengende sendetid på hverdager, men man måtte dele frekvens med andre. Disse konsesjonene var først og fremst ment for kommersielle aktører. Nisjeradio-konsesjon var ment for organisasjoner og andre som ønsket å sende, og disse måtte dele frekvens. For nisjeradioene var det en grense for hvor mye man kan tjene på reklame- og sponsorinntekter. For 24/7- og allmennradio-konsesjonene var det et relativt lavt minstekrav til lokal produksjon, men skjønnhetskonkurransen gjaldt i stor grad i stor grad hvor mye lokal produksjon man forpliktet seg til. Siden Medietilsynet ikke foretar noen kontroll med om f.eks kravet om lokal produksjon blir overholdt, har det ikke fått konsekvenser for stasjoner som lovet mer enn de har holdt.

Nå er det Medietilsynet sammen med NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som tidligere hadde det mindre fancy, men mer informative navnet Post- og teletilsynet), som gir frekvenstillatelser til lokalradioer. Lokalradioene som sender på DAB får en vesentlig større dekning enn de som sender på FM-nettet. De fleste lokalradioene som ønsker det, har fått fortsette å sende på FM. Oversikt over FM- og DAB-konsesjoner fins på NKOMs nettsider (se «Kringkasting»). Medietilsynet har en oversikt over hvem som har konsesjon for nærradio i hvilke områder (det er mulig at denne sida ikke blir oppdatert – søk på «Konsesjonæroversikt» på Medietilsynets nettsider eller gå til «For mediebransjen» ® «Radio» ® «Oversikt over konsesjonærer og …» ® «FM-konsesjonærer på lokalradio») (det skal ikke være lett!).

Departementet har laget ei stortingsmelding om rammevilkåra for lokalradioen etter at det meste av radiosendingene er flyttet over til DAB. Stortinget behandla denne meldinga i vårsesjonen 2015.

Revidert av HØ 2/8-2017