Studentrepresentantene forteller: - Gøy og utrolig lærerikt!

Hvorfor valgte du å stille som studentkandidat til fakultetsstyret?  

Victor: Jeg hadde ambisjoner om å stille som leder av JSU, og det føltes naturlig å også stille til fakultetsstyret for å ha en fot i begge leirer. Jeg var også interessert i å lære mer om hvordan fakultetet er bygget opp og arbeider.

Ihne: Jeg har alltid synes det har vært spennende å sitte i styrer og utvalg, og etter to år som styremedlem i JSU virket det spennende å gå inn i det øverste styret på fakultetet. Jeg er også veldig opptatt av hvordan studentene har det på fakultetet, og ønsket å bli styremedlem for å ivareta studentenes interesser.

Emilie: Jeg ville være med å påvirke fakultets beslutninger, og lære mer om hvordan fakultetet er strukturert.   

Hva gjør man som studentenes representant i styret?

Victor: Som fast representant i fakultetsstyret er man et stemmeberettiget medlem av fakultetets høyeste organ. Det betyr at man må ta stilling til en rekke ulike saker som angår fakultetet, det være seg økonomi, personalsaker, eller endringer i studietilbudet. Man skal videre stemme og handle på en måte som man selv synes kommer fakultetet til gode, samtidig som man gir uttrykk for de synspunkter som måtte være relevante for resten av styret. Som studentrepresentant er det hovedsakelig studentperspektivet det forventes at man fremhever.

Ihne: Man forbereder seg til styremøtene ved å sette seg inn i sakspapirene, og kan gjerne diskutere med de andre studentene om det er noe man lurer på. Jeg pleier også å notere meg innspill, slik at jeg er klar til å bidra i diskusjonen på møtet. På styremøtene deltar man på lik linje som de øvrige medlemmene, og kan bidra med innspill i alle diskusjoner.

Emilie: Man deltar på styremøter som studentenes talerør. I forkant av møtene leser man sakspapirer, og gjør seg opp meninger i de ulike sakene.

Hva er det viktigste du har lært i løpet av perioden din i styret?

Victor: Det viktigste må nok være hvordan fakultetet og universitetet er sammensatt. Man får mye innblikk i en hverdag som man som student ellers har lite tilgang til. Det er mye forvaltningsrett inne i bildet også, så litt juridisk påfyll er det jo. I tillegg sitter det mye flinke folk i styret som mer enn gjerne svarer på spørsmål man måtte ha om knotete begreper fra universitets- og høyskolesektoren.

Ihne: Det har vært interessant å se hvordan folk i ulike roller (administrativt ansatte, fast ansatte, studenter osv.) kan ha ulike perspektiver og meninger om ting, men at vi likevel kommer til en enighet til slutt.

Emilie: Som student tenker man kanskje ikke hvor stor del av fakultetets daglige drift som går til forskning. Gjennom fakultetsstyret har jeg lært mye om dette som har vært veldig spennende. I tillegg har jeg lært mye om hvordan beslutninger blir tatt i en så stor organisasjon.

Hvor mye tid må man regne med å bruke på vervet?

Victor: Generelt er det lite tidkrevende. I løpet av året er det 7-8 styremøter. I forbindelse med møtene forventes det at man leser seg nøye opp på sakspapirene og gjør seg opp en mening om disse, samt gir uttrykk for denne under styremøtene. Sakspapirene kommer én uke i forkant og man har god tid til å forberede seg. I tillegg er man også tilgjengelig for spørsmål og henvendelser fra studentmassen, men det hører til sjeldenhetene at slike forespørsler kommer.

Ihne: Møtene varer i ca. 3 timer hver. Det er forventet at man forbereder seg godt til møtene, da vervet er honorert. Totalt bruker man rundt 6 timer per møte, så det er veldig overkommelig.

Emilie: Det tar ikke veldig mye tid. Man må sette av tid til å lese sakspapirene i forkant av møtene. Hvor lang tid dette tar varierer fra møte til møte, men kanskje et par timer i snitt. 

Hvem vil du si at vervet passer for?

Victor: Vervet passer for studenter som ønsker å lære mer om hvordan fakultetet styres, samtidig som de gir studentene en stemme. Det forventes at man aktivt deltar på møtene og gir uttrykk for sin mening. For enhver dødelig jusstudent, kan mye av sakspapirene styret behandler virke en smule overveldende. Dermed bør man også klare å sette seg inn i relativt komplekse saker, og heller ikke være redd for å spørre om ting man ikke helt forstår.

Ihne: Alle med et engasjement for studentenes trivsel og som er nysgjerrig på driften ved fakultetet. Alt som skjer på fakultetet angår oss studenter i mer eller mindre grad, så hvis du har en mening om hvordan studiehverdagen din bør være og ønsker å representere studentene, passer styrevervet for deg.

Emilie: Jeg tenker at vervet passer for alle som har et ønske om å fremme studentenes syn i saker som påvirker oss.

Hvorfor vil du anbefale andre å stille som til valg som studentkandidat?

Victor: Ordet «gøy» er nok ikke det mest passende for vervet som studentrepresentant i fakultetsstyret. Arbeidet er likevel veldig givende og innsiktsfullt for noen som er over snittet interessert i lære mer om vårt kjære fakultet, som vi alle har og kommer til å tilbringe utallige timer ved.

Ihne: Det er gøy og veldig lærerikt! Du lærer mye nyttig om fakultetsdriften, og får et mer helhetlig bilde av hvilke faktorer som påvirker ulike valg og vurderinger. Det er også verdifullt å knytte kontakter og få et innblikk i hva som er viktig for faste og midlertidig vitenskapelige ansatte, administrasjonen, ledelsen og jurister i næringslivet, når det skal tas beslutninger ved fakultetet.

Emilie: Fordi det er veldig lærerikt og spennende, og man får et unikt innblikk i hele organiseringen av Det juridiske fakultet.