Ran
Hovedinnhold
DEFINISJON
Med ran menes her ran med og uten våpen av bedrifter, som kan ramme grupper eller enkeltpersoner (banker, butikker, kiosker), og kan være alt fra trussel om vold til faktisk voldsutøvelse, skade og i verste fall drap. Grad av traumatisering og hendelsens art vil bestemme type og omfang av aktuell oppfølging.
1. MOBILISERINGSFASEN
Mål: Å få vite om og sikre kontakt med alle som trenger psykososial oppfølging etter et ran, og samordne de som skal være ansvarlige for hjelpen som ytes. De som kan trenge oppfølging, kan være ansatte i bank, forretning, kiosk eller lignende, enkeltpersoner eller grupper som blir ranet i hjemmet eller på annet sted, tilfeldig publikum, hjelpemannskaper og andre berørte.
Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for å tilby ransoffer kontakt med kriseteam, eventuelt egne oppfølgingsteam ved arbeidsplassen.
Varsling
- Politiet vil være en naturlig varslingsinstans ved ran. Dersom politiet er representert i kommunens kriseteam, kan det være funksjonelt at denne representanten er ansvarlig for å varsle teamet. Andre mulige varslingsalternativ er gjennom arbeidsgiver eller lege/annet helsepersonell ved personskader.
- Berørte forespørres om tillatelse til å varsle kriseteamet.
- Representant for kriseteamet tar kontakt for å tilby assistanse, enten til enkeltpersoner eller til institusjonen som er blitt ranet (f.eks. bank, kiosk eller lignende). Der institusjonen/bedriften som er blitt ranet allerede har et eget opplegg for oppfølging av rammede, vil kriseteamet kun ha en konsultativ rolle ved behov.
-
2. AKUTTFASEN
Mål: Roe ned og begrense opplevelse av kontrolltap ved å redusere stress, gjøre akuttreaksjoner mulige å kontrollere og reetablere en viss orden og struktur, slik at de rammede på sikt kan gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjoner. Få informasjon om hvem som vil trenge videre oppfølging.
Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for emosjonell førstehjelp og ivaretakelse, informasjon og rådgivning, mobilisering av sosial nettverksstøtte og eventuelt organisering av praktisk eller juridisk hjelp.
Koordinering og ansvarsfordeling
- Medlem av kriseteamet får i oppgave å skaffe oversikt over behovet for teamets oppfølging. Grad av involvering av kommunens kriseteam ved ran vil avhenge av hvilken grad av traumatisering ranet innebærer og omfanget av involverte. Bedrifter med ranspotensiale kan ha sine egne rutiner for oppfølging og egne forsikringer for ansatte som innebærer profesjonell oppfølging. Det er viktig å planlegge og koordinere teamets innsats i forhold til dette.
- Kriseteamet kan ved utarbeiding av planen forsøke å etablere et samarbeid med lokal psykiatritjeneste om oppfølging ved akutte voldshendelser, slik at ransoffer ikke må stå i ordinær kø for å få oppfølging. Det kan også etableres avtale om veiledning til kommunens fagfolk i for eksempel emosjonell førstehjelp og debriefing.
Arbeidsform
- Direkte intervensjon i form av emosjonell førstehjelp, støttesamtaler, praktisk hjelp.
- Indirekte intervensjon i form av råd og konsultasjon til arbeidsplass eventuelt skole.
Tiltak for direkte berørte
- Hjelp til å kontakte familie og/eller venner, se til at ingen går hjem til tomt hus.
- Informasjon om hendelsesforløp, etterforskning og anholdelse av mistenkte. Ansvarlig for dette vil være politiet, som imidlertid kan videreformidle informasjon til kriseteamet.
- Systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet, såkalt defusing samme dag (se Tiltak). Det er viktig at en ikke stimulerer til en samtale om de emosjonelle sidene ved hendelsen samme dag som den har skjedd, da dette kan forsterke minnene fra hendelsen. Søvn innen de seks første timene etterpå bør unngås av samme grunn.
- Tilbud om debriefing i løpet av de første dagene. Ansvarlig: Fagfolk med erfaring og opplæring i debrifing (se Tiltak). Dersom kommunen ikke har tilgang til ansatte med slik kompetanse, kan det være aktuelt for kommunen å henvise til spesialisthelsetjeneste (dersom slik kompetanse finnes her). Det kan være funksjonelt på forhånd å ha avklart ansvarsfordeling med lokal poliklinikk i slike situasjoner, slik at det ikke oppstår problemer ved at henviste i en akutt krisesituasjon ikke blir prioriterte.
- Traumespesifikk kartlegging av involverte med tanke på om de har behov for individuell oppfølging av spesialisthelsetjenesten (se Reaksjoner).
- Informasjon om vanlige traumereaksjoner og råd med hensyn til hvordan disse kan takles og forebygges, og om steder å søke hjelp. Informasjon om tilbud om videre oppfølging (se Reaksjoner, og www.krispsykologi.no) Ansvarlig: Kommunalt helsepersonell.
- Der kollegaer har omkommet som en følge av ranet, kan det være aktuelt å følge rutinen for syning, minnestund og markering på arbeidsplassen (se Ritualer).
- Viktig å ta hensyn til pågående etterforskning, og at eventuelle forhør må gå foran igangsetting av tiltak som debrifing og andre støttetiltak.
- Mobilisering av støtte fra nettverk.
- Mobilisering av støtte fra ledelsen i bedrift/organisasjon.
Tiltak for pårørende eller etterlatte
- Informasjon om hendelsesforløp og etterforskning.
- Individuelle støttesamtaler og rådgivning.
- Tilbud om juridisk og økonomisk rådgiving.
- Råd med hensyn til informasjon, støtte og oppfølging av etterlatte barn.
- Direkte oppfølging av etterlatte barn.
- Tilbud om kontakt til andre etterlatte.
- Tilbud om aktiv sykmelding, redusert stilling, tilrettelegging av arbeidssituasjon.
- Praktisk hjelp som avlastning med omsorgsoppgaver, barnepass.
Tiltak for tilskuere og andre indirekte berørte
- Akuttfasen defineres som den første uken etter ranet.
- Etter denne perioden vurderes overføring til videre oppfølging. Noen tiltak vil allerede være planlagt utover akuttfasen, som oppfølging ved debriefing og eventuelle informasjonsmøter.
- Det kan være aktuelt å peke ut en i kriseteamet som blir ansvarlig for å holde kontakt med andre etater og undersøke om det er aktuelt å følge opp noen som tidligere har vært fulgt opp av andre instanser enn kommunen. Vanlige ran gir imidlertid sjelden grunn for omfattende langtidsoppfølging. De fleste får sin situasjon normalisert i løpet av de første ukene. kan det være aktuelt å kalle inn til et eget informasjonsmøte for disse. Ansvarlig kan være politi og kriseteam.
- Informasjonsmøte for berørte, for eksempel der det har vært mange tilskuere, og mange har blitt eksponert for traumatiserende inntrykk, kan det være aktuelt å kalle inn til et eget informasjonsmøte for disse. Ansvarlig kan være politi og kriseteam. Møtet kan inneholde:
- Informasjon om hendelsesforløp og etterforskning.
- Informasjon om vanlige reaksjoner og hvordan disse kan dempes.
- Informasjon om hvor man kan søke hjelp og kriterier for hjelpsøking.
4. DEN VIDERE OPPFØLGINGEN
Mål: Gi berørte oppfølging og støtte til å gradvis gjenoppta en normal hverdag. Forebygge at traumatiske opplevelser får feste seg som psykiske eller fysiske langtidsskader.
Virkemiddel: Mål oppnås gjennom klare skriftlige rutiner og gjennom å ta regelmessig kontakt med berørte og sammen med dem vurdere behov for oppfølgingstiltak, videre undersøkelser og eventuelt nødvendig helsehjelp.
Koordinering og ansvarsfordeling
- Det kan være funksjonelt at de som har hatt ansvaret for tiltakene akutt, også har ansvar for videre oppfølging, eksempler her kan være: Kommunepsykolog, psykiatrisk sykepleier, helsesøster. Det er viktig at en fra kriseteamet har ansvaret for at oppfølging og eventuell videre henvisning skjer. Et av kriseteamets medlemmer bør ha ansvar for å koordinere kommunale tiltak med tiltak som iverksettes av private bedrifter og eventuelle tiltak som spesialisthelsetjenesten iverksetter.
Arbeidsform
- Direkte gjennom støttesamtaler, praktisk hjelp.
- Indirekte gjennom råd og veiledning for eksempel til skoler og arbeidsplasser.
Tiltak for overlevende
- Oppfølgingsdebriefing, dersom nødvendig, 4-6 uker etter første samling.
- Kartlegging av om alle får den oppfølgingen de har behov for, eventuelt om noen skal henvises til spesialisthelsetjeneste (se Kartlegging). Oppfølging med støttesamtaler med fokus på å redusere ubehaglige symptomer, takle hverdagen og bedre sosial fungering.
- Tilbud om eller henvisning til familierådgiving og parsamtaler dersom hendelsen får negative konsekvenser for familielivet.
- Tilbud om økonomisk og juridisk rådgiving.
- Tilbud om aktiv sykmelding, eventuelt videre tilrettelegging av arbeidssituasjon.
Tiltak for pårørende eller etterlatte
- Dersom ranet skulle medføre dødsfall, se retningslinjer skissert under mord.
Tidsrammer
- Direkte intervensjon første måned og oppfølging utover dette ved behov.
- Holde kontakten og følge med utvikling av behov første året.
Kriterium for avslutning av kontakt
- At berørte opplever at de kan ta del i dagligliv og fritid uten at reaksjonene etter ranet hemmer deres deltakelse og livsutfoldelse.