Hjem
Universitetet i Bergen
Kriser

Referanser

Hovedinnhold

  • Amaya-Jackson, L., Davidson, J. R., Hughes, D. C., Swartz, M., Reynolds, V., George, L. K., & D. G. Blazer (1999). Functional impairment and utilization of services associated with posttraumatic stress in the community. Journal of Traumatic Stress, 12, 4, 709-724.
  • Beck, A. T., Steer, R. A., & G. K. Brown (1996). Beck Depression Inventory – Second Edition Manual. San Antonio, TX: Psychological Corporation.
  • Bernstein, E. M., & F. W. Putnam (1986). Development, reliability, and validity of a dissociation scale. Journal of Nervous and Mental Disease, 174, 727 – 735.
  • Blake, D., Weathers, E., Nagy, L., Kaloupek, D., Klauminzer, G., Charney, D., & Keane, T. (1990). Clinician Administered PTSD scale (CAPS). National Center for Post-Traumatic Stress Disorder. Behavioural Science Division. Boston: MA.
  • Bowlby, J. (1980). Attachment and loss: Volume 3. Loss: sadness and depression. Harmondsworth: Penguin.
  • Brabant, S., Forsyth, C., & McFarlain, G. (1995). Life after the death of a child: initial and long term support from others. Omega, 31, 67-85.
  • Brewin, C. R. (2001). A cognitive neuroscience account of post-traumatic stress disorder and its treatment. Behaviour Research and Therapy, 39, 373-393.
  • Brottveit, Å. (2003). Helt naturlig? Sorg og dødsritualer i et krysskulturelt perspektiv. I: K. Bugge, O. Sandvik, & H. Eriksen (Red.). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Bryant, R. A., Harvey, A. G., Dang, S. T., Sackville, T., & Basten, C. (1998). Treatment of acute stress disorder: A comparison of cognitive-behavioral therapy and supportive counseling. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 5, 862 – 866.
  • Bryant, R. A., Moulds, M., & Guthrie, R. (2000). Acute stress disorder scale: A self-report measure of acute stress disorder. Psychological Assessment, 12, 61-68.
  • Bugge, K. (1994). Ungdom i sorg. Hovedoppgave, publikasjonsserie ISV, UiO, nr. 11.
  • Bugge, K. (1997). Også ungdom trenger støtte i sorgen. Tidsskriftet sykepleien, 85, 19, 58-61.
  • Bugge, K., Eriksen, H., & Sandvik, O. (Red.) (2003). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Bugge, K., Schrader, L., & Grelland, E. (2006). Ungdom og sorg. Hefte, utgis av
  • Landsforeningen uventet barnedød, Kreftforeningen, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, og Landsforeningen for trafikkskadde.
  • Bugge, R. G. (1987). Psykologisk støttetjeneste i forbindelse med en brannkatastrofe. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 24, 164-170.
  • Børte, T., & G. R. Bloch Thorsen (2002). Du ser sliten ut. Hvordan vi takler utbrenthet. Stavanger: Hertervig.
  • Clark, S. (2001). Bereavement after suicide – how far have we come and where do we go from here? Crisis, 22, 3, 102-108.
  • Compas, B. E., Worsham, N. L., Ey, S., & Howell, D. C. (1996). When Mom or Dad has cancer: II. Coping, Cognitive appraisals, and psychological distress in children of cancer patients. Health Psychology, 15, 3, 167-175.
  • Dakof, G. A., & S. E. Taylor (1990). Victims’ perceptions of social support: What is helpful from whom? Journal of Personality and Social Psychology, 58, 80-89.
  • Doka, Kenneth J. (Ed) (2002). Disenfranchised grief: New directions, challenges, and strategies for practice,  Champaign, Il: Research Press.
  • Derogatis, L. R. (1983). SCL-90-R version: Manual I. Baltimore, MD: John Hopkins University.
  • DSM – IV. American Psychiatric Association (1987). Diagnostic and statistical manual for Mental Disorders (3rd ed., rev.).Washington, DC: American Psychiatric Association.
  • Dunne, E. J., McIntosh, J. L., & K. Dunne-Maxim (Eds.) (1987). Suicide and its aftermath: Understanding and counselling the survivors. New York: Norton.
  • Dyregrov, A. (1985). Krisehjelpsteam. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 22, 206210.
  • Dyregrov, A. (1993). Sorg og traumer hos barn. Viktige avgrensinger. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 30, 431-442.
  • Dyregrov, A. (1994a). Sorg og Omsorg i skolen. Bergen: Magnat Forlag.
  • Dyregrov, A. (1994b). Barns deltagelse i ritualer etter dødsfall. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 31, 678-686.
  • Dyregrov, A. (1997a). Barn og traumer. Bergen: Sigma forlag.
  • Dyregrov, A. (1997b). Små barns sorg. En veiledning for voksne. Oslo: Pedagogisk Forum.
  • Dyregrov, A. (1999a). Familien etter dødsfall. Forståelse og bistand. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36, 826 – 835.
  • Dyregrov, A. (1999b). Helpful and hurtful aspects of psychological debriefing groups. Mental Health, 3, 175-181.
  • Dyregrov, A. (2002a). Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, A. (2002b). Psykologisk debriefing. Hvordan lede gruppeprosesser etter kritiske hendelser. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, A. (2003a). Familien etter dødsfall. I T. Berge, E. D. Axelsen, G. H. Nielsen, I. H. Nordhus & R. Ommundsen (Red.), Samtaler som forandrer. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, A. (2003b). Early Intervention Following Trauma, FORUM, 8, 2, 8-22.
  • Dyregrov, A. (2006). Små barns sorg. En veiledning for voksne. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet – www.bufetat.no/foreldreveiledning.
  • Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget (ny, oppdatert utgave).
  • Dyregrov, A. (2008). Beredskapsplan i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, A. (2008). Å gi dødsbudskap – rammer og fremgangsmåte. I: K. Dyregrov & A. Dyregrov (Red.). Krisepsykologi i praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, A. (2008). Ikke alltid bra å snakke. Kronikk Aftenposten 10.08.08.
  • Dyregrov A., & Dyregrov, K. (2008). Når sorgen rammer en av dine ansatte. Informasjonshefte. Oslo: Landsforeningen uventet barnedød.
  • Dyregrov, A., Mortensen, Ø., & Dyregrov, K. (2003). Evaluering av et sorgbearbeidingsprogram for etterlatte ved brå spedbarnsdød. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, 839–847.
  • Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1990). Når noen dør – Mestring og oppfølging i skolen. Omsorg, 7, 16-20.
  • Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1994). Sorg og omsorg i skolen. Bergen: Magnat forlag.
  • Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2002). Det første møtet: intervjuing av barn med krigstraumer. I M. H. Rønnestad, og A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet: En håndbok. Oslo: Ad Notam Gyldendal Forlag.
  • Dyregrov, A., & Straume, M. (2008). Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer. Erfaringer fra ”Sleipner”-ulykken. I: K. Dyregrov & A. Dyregrov (Red.). Krisepsykologi i praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, K. (2000). Assistance from local authorities versus survivors’ needs for support after suicide. Death studies, 26, 647-669.
  • Dyregrov, K. (2001). Søsken etter selvmord. I: A. Dyregrov, G. Lorentzen, & K. Raaheim (red.), Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak. Fagbokforlaget (s.146-158). Bergen.
  • Dyregrov, K. (2003c). The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help. Doctoral dissertation (dr. philos). HEMIL, Psykologisk fakultet. Universitetet i Bergen. ISBN 82-7669-099-8.
  • Dyregrov, K. (2003-2004). Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community. OMEGA – Journal of Death and Dying, 48, 1, 23-44.
  • Dyregrov, K. (2004a). Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? Suicidologi, 9, 8-11.
  • Dyregrov, K. (2004b). Strategies of professional assistance after traumatic deaths: Empowerment or disempowerment? Scandinavian Journal of Psychology, 45, 179-187.
  • Dyregrov, K. (2004c). Reaksjoner ved selvmord hos barn og unge voksne. Foredrag på LEVE’s landskonferanse. Tromsø. (se www.krisepsyk.no)
  • Dyregrov, K. (2005). ”På tynn is” – Barn og unges situasjon når foreldre rammes av kreft. Resultat fra et Pilotprosjekt. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Dyregrov, K. (2005). Vondt, vanskelig og utrolig givende! Ny forskning om støtteprosessen mellom sosiale nettverk og foreldre som mister barn. Oss foreldre imellom, 4, 46–49.
  • Dyregrov, K. (2006). Experiences of social networks supporting traumatically bereaved. OMEGA – Journal of Death and Dying, 52, 337–356.
  • Dyregrov, K. (2006). Skolens viktige rolle etter selvmord. Ny forskning om unge etterlattes ønsker for hjelp og støtte. Bedre Skole, nr. 1/2006.
  • Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2005). Siblings after suicide –”the forgotten bereaved”. Suicide and Life Threatening Behaviour, 35, 6, 714-724.
  • Dyregrov, K., & A. Dyregrov (2007). Sosial nettverksstøtte ved brå død. Hvordan kan vi hjelpe? Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2008)(red.). Krisepsykologi i praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Dyregrov, K., Dyregrov, A., & D. Nordanger (1999). Omsorg for etterlatte etter Selvmord – ”Kommunestudien”. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 27, 119, 4010-15.
  • Dyregrov, K., Nordanger, D., & A. Dyregrov (1998). Omsorg for etterlatte etter selvmord. Kommunestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Dyregrov, K., Nordanger, D., & A. Dyregrov (2000a). Omsorg for etterlatte etter selvmord. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Dyregrov, K., Nordanger, D., & A. Dyregrov (2000b). Omsorg for etterlatte ved brå, uventet død. Evaluering av behov, tilbud og tiltak. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Dyregrov, K., Nordanger, D., & A. Dyregrov (2003). Predictors of psychosocial distress after suicide, SIDS and accidents. Death studies, 27, 143-165.
  • Ekvik, S. (1991). Skolen i møte med elever som sørger. Oslo: Gyldendal.
  • Eldevik, J. (2008). Skjult sorg hos barn og unge. Hva er skjult sorg og hvilke konsekvenser kan den ha? Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
  • Foa, E. B., Cashman, L., Jaycox, L., & K. Perry (1997). The validation of a self-report measure of posttraumatic stress disorder: The posttraumatic diagnostic scale. Psychological Assessment, 9, 445-451.
  • Freud, S. (1917/57). Mourning and melancholia. I: J. Strachey (red.) The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud. London: Hogart.
  • Goffman, E. (1967). Interaction Ritual. Middlesex: Penguin Books Ltd.
  • Goldberg, D. (1978). Manual of the General Health Questionnaire. Windsor: NFER.
  • Gould, M. S. (2000). Suicide and the media. Annals of the New York Academy of Sciences, 932, 200-224.
  • Gravferdsveiledning – for foreldre som har mistet et lite barn (2004). Hefte, utgitt av Landsforeningen til støtte ved krybbedød.
  • Grøholt, B. (1999). Selvmord, smitteeffekt og massemedia. I Mehlum L. (red). Tilbake til livet: selvmordsforebygging i teori og praksis.
  • Harris, T. O. (1992). Some reflections on the Process of Social Support and the Nature of Unsupportive Behaviors. In H. O. F. Veiel & U. Baumann (Eds.), The meaning and measurement of social support (pp. 171-190). New York: Hemisphere.
  • Heltne, U., & K. Dyregrov (2008). Oppbygging av kriseberedskap i kommunal regi. I: K. Dyregrov, & A. Dyregrov (red.), Krisepsykolog i praksis. Fagbokforlaget (s. 15-29). Bergen.
  • Hendriks, J. H., Black, D., & T. Kaplan (1993). When father kills mother. Guiding children through trauma & grief. London: Routledge.
  • Horowitz, M. J., Wilner, N., & W. Alvarez (1979). The impact of event scale: A measure of subjective stress. Psychosomatic Medicine, 41, 209-218.
  • House, J. S., & R. L. Kahn (1985). Measures and concepts of social support. In S. Cohen & S. L. Syme (Eds.), Social support and health (pp. 83-108). Orlando, Fl: Academic Press.
  • Huizinga, G. A. (2006). The impact of parental cancer on children. Doctoraat in de Medisiche Wetenschappen. Rijksuniveriteit Groningen. European Society for Medicine Oncology.
  • ICD-10, WHO (1999). The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, Geneva.
  • Johnson, T. P. (1991). Mental Health, social relations, and social selection: A longitudinal analysis. Journal of Health and Social Behavior, 32, 408-23.
  • Kaste, B. K. (2007). Mamma tar ikke lenger telefonen. Uranus forlag.
  • Kreftforeningen (2004). Han vil alltid være I mitt hjerte – når foreldre dør av kreft. Informatica.
  • Kristoffersen, J. I. (2008). Organisert kollegastøtte – erfaringer fra praksis. I: Dyregrov K. og Dyregrov A. (red.) Krisepsykologi i praksis (172-185). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion: A new synthesis. Springer Publishing Company, inc.
  • Lehman, D. R., Ellard, J. H., & C. B. Wortman (1986). Social Support for the Bereaved: Recipients’ and providers’ perspective on what is helpful. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 54, 438-45.
  • Lewis, F. M. (1990). Strengthening family supports. Cancer and the family. Cancer, 65, 752-759.
  • Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B., & J. Olsen (2003). Mortality in parents after death of a child in Denmark: A nationwide follow-up study. The Lancet, 361, 9355, 363-367.
  • LOV 1982-11-19-66. Lov om helsetjenesten i kommunene.
  • LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell.
  • LOV 2000-06-23 nr. 56. Lov om helsemessig og sosial beredskap.
  • Montgomery, S., & M. Åsberg (1979). A new depression scale designed to be sensitive to change. British Journal of Psychiatry, 134, 382-389.
  • Mosher, C. E., & Danoff-Burg, S. (2005). Psychosocial impact of parental cancer in adulthood: A conceptual and empirical review. Clinical Psychology Review, 25, 365-382.
  • Murphy, S. A. (2000). The use of research findings in bereavement programs: A case study. Death Studies, 24, 585-602.
  • Murray, J. A., Terry, D. J., Vance, J. C., Battistutta, D., & Y. Connolly (2000). Effects of a program of intervention on parental distress following infant death. Death Studies, 24, 275-305.
  • Nordanger, D., Dyregrov, K., & A. Dyregrov (1998). Omsorg etter krybbedød og barneulykker. Tilbudet i norske kommuner. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Nordanger, D., K. Dyregrov, & A. Dyregrov (2000). Omsorg etter krybbedød og barneulykker. Etterlattestudien. Rapport. Bergen: Senter for Krisepsykologi.
  • Nordanger, D., Dyregrov, K., & A. Dyregrov (2003). Betydningen av skriftlige rutiner for omsorgen etter krybbedød og barneulykker. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 123, 933-5.
  • Oktay, J. (2005). Breast Cancer. Daughters tell their stories. New York:The Haworth Press.
  • Osborn, T. (2007). The psychological impact of parental cancer on children and adolescents: a systematic review. Psycho- Oncology, 16, 101-126.
  • Parkes, C. M. (2006). Love and loss. The roots of grief and its complications. New York: Routledge.
  • Prigerson, H. G., Maciejewski, P. K., Reynolds, C. F., Bierhals, A. J., Newsom, J. T., Fasiczka, A., Frank, E., & M. Miller (1995). Inventory of Complicated Grief: A scale to measure maladaptive symptoms of loss. Psychiatry Research, 59, 65-79.
  • Prigerson, H. G., Shear, S. C., Jacobs, S. C., Reynolds, C. F., Maciejewski, P. K., Davidson, J. R. T., Rosenheck, P. A., Pilkonis, P. A., Wortman, C. B., Williams, J. B. W., Widiger, T. A., Frank, E., Kupfer, D. J., & S. Zisook (1999). Consensus criteria for traumatic grief: A preliminary empirical test. British Journal of Psychiatry, 174, 67-73.
  • Prigerson, H. G., Vanderwerker, L. C., & P. K. Maciejewski (2008). A Case for Inclusion of Prolonged Grief Disorder in DSM-V (pp. 165-186). I: Stroebe MS, Hansson RO, Schut H et al., (red). Handbook of bereavement research and practice. Washington, DC: American Psychological Association.
  • Rando, T. A. (2000). Clinical dimension of anticipatory mourning. Champaign, IL: Research Press.
  • Ranheim, U. (2002). Vær der for meg – om ungdom, død og sorg. Vollen: Tell Forlag AS. 2002 ISBN 82-75222-193-5.
  • Reed, M. D. (1998). Predicting Grief Symptomatology among the Suddenly Bereaved. Suicide and Life-Threatening Behavior, 28, 3, 285-300.
  • Reme, O. K., Walstad, E., Harsem, J. H., Furre, R. E., & J. Henriksen (2003). Stillheten etterpå….. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 16, 2304–2305.
  • Retterstøl, N., Ekeberg, Ø., & L. Mehlum (2002). Selvmord et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Rognum, T. O., & M. Willinger (1995). The story of the “Stavanger definition“. In T. O. Rognum, (Ed.), Sudden Infant Death Syndrome. New Trends in the Nineties (pp. 21-25). Oslo: Scandinavian University Press.
  • Rolland, J. S. (1994). Families, illness and disability: An integrative treatment model. New York: Basic books.
  • Rolland, J. S. (1999). Parental illness and disability: a family systems framework. Journal of Family Therapy, 21, 242-266.
  • Roness, A., & S. B. Matthiesen (red.) (2002). Utbrent. Krevende jobber – gode liv? Bergen: Fagbokforlaget.
  • Rose, A. J. (2002). Co-rumination in the friendships of girls and boys. Child Development, 73, 6, 1830-1843.
  • Rose, A. J., Carlson, W., & E. M. Waller (2007). Prospective associations of co-rumination with friendship and emotional adjustment: Considering the socioemotional trade-offs of co-rumination. Developmental Psychology, 43, 4, 1019-1031.
  • Rundskriv 1-4/99. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
  • Sarason, B. R., Sarason, I. G., & G. R. Pierce (1990). Social support: An interactional view. New York: John Wiley & Sons.
  • Schaefer, C., Quesenberry, C. P., & S. Wi (1995). Mortality following conjugal bereavement and the effects of a shared environment. American Journal of Epidemiology, 141, 1142-1152.
  • Sherkat, D. E., & M. D. Reed (1992). The effects of religion and social support on self-esteem and depression among the suddenly bereaved. Social Indicators Research, 26, 259-75.
  • Shneidman, E. S. (1985). Definition of suicide. New York: Wiley.
  • Socialstyrelsen (2001). Brandkatastrofen i Göteborg natten 29-30 oktober 1998. (KAMEDO 75). Stockholm: Socialstyrelsen.
  • SOU (1999). Lära av Estonia. Den andra delrapporten och sluttredovisning. Stockholm: Statens offentliga utredningar: 48.
  • Spielberger, C. D, Gorsuch, R. L., Lushene, R., Vagg, P. R., & G. A. Jacobs (1983). Manual for the state-trait anxiety inventory. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press.
  • Stengel, E. (1967). Suicide and attempted suicide. London: Penguin Books.
  • Stortingsmelding nr 25 (1996-97). Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
  • Stortingsproposisjon nr 63 (1997-98). Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
  • Straume, M. (1999). Sorggrupper for barn som har mistet søsken i kreft. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36, 107-115.
  • Straume, M. (2003). Når sorg får et komplisert forløp. I: K. Bugge, O. Sandvik, og H. Eriksen (Red.). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Stroebe, M. S., & H. Schut (1987). Bereavement and health. New York: Cambridge University Press.
  • Stroebe, M. S., & H. Schut (1999). The dual process model of coping with bereavement: Rationale and description. Death studies, 23, 197-224.
  • Stroebe, M. S., & H. Schut (2001). Meaning making in the dual process model of coping with bereavement. I: R. A. Neimeyer (red.). Meaning reconstruction & the experience of loss. Washington DC: American Psychological Association.
  • Stroebe, W., Zech, E., Stroebe, M.S., & G. Abakoumkin (2005). Does social support help in bereavement? Journal of Social and Clinical Psychology, 24, 7, 1030–1050.
  • Tedeschi, R. G., & L. G. Calhoun (1995). Trauma & Transformation. Growing in the aftermath of suffering. London: Sage Publications.
  • Thompson, K. E., & L. M. Range (1992). Bereavement following suicide and other deaths. Why support attempts fail. Part of first authors Doctoral dissertation.
  • Thuen, F. (1997). Received social support from informal networks and professionals in Bereavement. Psychology, Health & Medicine, 2, 1, 51-9.
  • Thuen, F. (1997). Social support after the loss of an infant child: A long-term perspective, Scandinavian Journal of Psychology, 38, 103-10.
  • Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekstra, H. J., Van der Graaf, Hoekstra, H. J., & J. E. H. M. Hoekstra-eebers (2004). The impact of parental cancer on children and the family: A review of literature. Cancer treatment review, 30, 306-694.
  • Waage, J. O., & G. Steensnæs Håvåg (2004). Psykiatrisk kriseintervensjon ved familietragedie. Tidsskr Nor Lægeforen, 124: 1654-5.
  • Wortman, C., & R. Silver (1989). The myths of coping with loss. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 57, 349-357.
21.12.2022