Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Studentrekruttering

Jobber for at flere jenter skal studere teknologifag

Totalt sett er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i Norge. Innen real- og teknologifag er det motsatt. En av de som jobber for å endre på dette er student Tuva Småland Hagland.

Student Tuva Småland Hagland med paraply forran Realfagsbygget
REISER LANDET RUNDT: Tuva Småland Hagland er en av flere studenter som reiser landet rundt med "Jenter og teknologi". Målet er at flere jenter skal velge teknologiske utdanninger.
Foto/ill.:
Jin Sigve Mæland/UiB

Hovedinnhold

I følge Database for statistikk om høyere utdanning(DBH) er Mat.Nat. det eneste fakultetet ved UiB der flere menn enn kvinner har fått studieplass gjennom samordna opptak for 2021. Sammenligner vi andelen kvinner som har møtt til studiestart 2021 for helt UiB med Mat.Nat., viser statistikken henholdsvis ca. 57,5 % for UiB og ca. 43 % for Mat.Nat. 

På fakultetsnivå er Mat.Nat. innenfor ønsket 60/40 fordeling mellom kjønnene. Går en ned på instituttnivå ser en større forskjeller. Særlig teknologifagene og matematikk har lavere andel kvinner enn ønskelig, og i motsatt ende av skalaen har biovitenskap færre menn en ønskelig. 

Gode rollemodeller er viktig

En av de som jobber for å få flere jenter til å studere teknologi er student Tuva Småland Hagland. Gjennom NHO satsingen Jenter og teknologi reiser hun landet rundt for å inspirere jenter i 9. og 10. klasse til å velge teknologiske utdanninger. Enten studier innenfor realfag og teknologi, eller teknologiske yrkesfag. Foran alt fra 50 – 1000 ungdommer forteller Hagland sin historie og hvorfor hun studerer sivilingeniørstudiet i medisinsk teknologi ved Mat.Nat.  

- Med Jenter og teknologi ønsker vi å så et teknologifrø hos ungdommene. Vi viser hvilke muligheter teknologifagene gir, og vi håper at inspirasjonen fører til at jenter velger realfag på videregående, forteller Hagland.  

Hagland forteller også om sin realfagsreise og håper den kan inspirere andre.

- Gode rollemodeller og noen å se opp til er viktig. Gjennom å fortelle min historie og ved å vise at en ikke må være perfekt, håper jeg å vise at realfag ikke er vanskelig og at det er mer enn bare maskiner, sier Hagland videre.  

Netflix-film tente teknologi-gnisten.

På ungdomskolen var Hagland flink, men hun var aldri best. Det førte etter hvert til at hun ble skolelei og vurderte å søke seg til hestelinjen på videregående. En Netflix-film om gen-redigering tente imidlertid teknologignisten i henne. 

- Filmen Unnatural selection var utrolig spennenende. Den viste hva teknologi kan brukes til, og at teknologien har en rekke etiske og menneskelige dilemmaer, forteller Hagland. 

Nettopp det å vise real- og teknologifagenes påvirkning i samfunnet er noe Hagland er viktig for å flere jenter. 

- Det er viktig å vise at teknologifagene er mer enn bare maskiner. En må vise hvilke løsninger teknologien bidrar til. Det å se teknologi fra en ny side, fra en menneskelig side, gjorde at jeg fortsatte med realfag på videregående, fortsetter Hagland. 

Tuva Småland Hagland på scenen under et Jenter og teknologi-foredrag.

FORTELLER SIN HISTORIE: Hagland har sammen med resten av Jenter og teknologi holdt foredrag for alt mellom 50. - 1000. jenter rundt om i landet.

Foto/ill.:
Tuva Småland Hagland

Rekrutering er viktig for å få flere kvinnelige professorer.   

Som fakultetets første kvinnelige dekan er Gunn Mangerud glad for at Hagland, næringslivet og fakultetet jobber aktivt med å rekruttere flere kvinner til realfagene. På sikt tror hun arbeidet vil gi resultater innen alle samfunnsområder som trenger realfagskompetanse og der kjønnsforskjellene i dag er skjeve, også på professornivå.  

- Gjennom kjønnsbalanseprosjektet Gender Act retter Mat.Nat. søkelyset mot alle deler av fakultetets likestillingsarbeid. Alt starter med rekruttering. Ved å få flere kvinner til å studere realfagene kan vi dekke behovet til næringslivet, samtidig som vi også øker muligheten for at flere går hele løpet frem til professor, sier Mangerud.  

Spesielt overgangen fra avlagt doktorgrad til fast vitenskapelig stilling viser seg å være et større gap for kvinner, en det er i resten av utdanningssystemet. Mangerud trekker frem behovet for å bygge en kultur der alle er med, og kontinuerlig bevissthet og debatt som to av flere viktige grep.

- Likestillingsarbeid er ikke noe en gjør på et seminar en gang i året. Godt likestillingsarbeid krever kontinuerlig arbeid både i det daglige, og i det strukturelle arbeidet. Men det er kulturarbeidet som er mest krevende, det er et langsiktig endringsarbeid. I det daglige må vi derfor bli mer bevist på hvordan vi opptrer, gir rom for alle og spiller hverandre gode. Vi må også, slik som «Jenter og teknologi» gjør, bygge opp gode rollemodeller, sier Mangerud. 

Bruker statistikken til motivasjon. 

Selv om Hagland kun er litt over halvveis i medisinsk teknologi studiene sine, har hun tenkt på fremtiden etter endt studer. Selv om nåløyet for kvinnelige professorer er smalere enn for menn, enn så lenge, skremmer ikke det Hagland. 

- Tvert imot, jeg bruker det som motivasjon. Det er viktig å bryte mønstre og pushe grenser. Jeg elsker faget mitt og jeg ønsker å bli forsker, sier Hagland.