Isbreene våre smelter. Er også politikernes meninger om vannkraftutbygging i endring?

17. september vant hun delfinalen i formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix. Der var hun en av 10 forskere som presenterte sitt arbeid på fire minutter. Seieren tar henne videre til den nasjonale finalen i Oslo 25. september

– I alle globale scenarioer vi ser på, der vi begrenser klimaforandringer, trenger vi å bygge mer vannkraft i verden, sier Frøystad.

Hun er i den avsluttende fasen av sin doktorgrad innen klimafysikk og politikk. Gjennom tverrfaglig forskning kartlegger hun både hvordan fremtiden vil se ut, og hvilke handlingsrom vi har til å påvirke den.

– Hva forsker du på?

– Jeg forsker tverrfaglig på hvordan klimaforandringer påvirker Norges natur og samfunn. På den naturfaglige siden simulerer jeg hvordan breen Folgefonna vil smelte de neste hundre årene. Når breene smelter i fremtiden får vi mindre is, men mer vann. Dette kan gi nye muligheter for vannkraft. På den samfunnsfaglige siden forsker jeg derfor på hvordan politikerne våre tar avgjørelser rundt klima, energi og natur. 

– Hvorfor valgte du akkurat dette forskningsfeltet?

– Under mastergraden min ble jeg introdusert for is som et klimaarkiv. Jeg fikk jobbe med luftbobler i 120 000 år gammel is fra Grønland for å undersøke gasser i atmosfæren fra den gang. Nå elsker jeg is! Det er en kjempekul del av klimasystemet vårt. 

– Hva har du funnet ut så langt? 

– Jeg har funnet ut av at breen smelter (ikke overraskende) men på et høyere detaljnivå enn tidligere forskning. Og at politikerne våre synes naturbevaring er viktigere enn økonomisk gevinst når de vurderer nye vannkraftutbygginger.

«Som nordmann fra et oljeland føler jeg både på skyld og ansvar for å gjøre det lille jeg kan», sier FGP-aktuelle Rebekka Frøystad. Her ved valgbodene på Torgallmenningen i forkant av Stortingsvalget.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

– Hvorfor er dette viktig – for samfunnet, fagfeltet eller deg personlig?

– Vi trenger god, detaljert klimainformasjon så vi kan forberede oss på fremtiden. Mange bor nær breer verden over og har breen som en viktig vannressurs. Min forskning bidrar til forståelsen rundt hvor gode fremskrivinger det egentlig er mulig å gi med dagens klimamodeller. 

– Hvordan jobber du i praksis – alene, i team, i lab, ute i felt?

– Jeg jobber mest alene med programmering og statistikk på en datamaskin. Men jeg har kollegaer som tar meg med på feltarbeid en gang imellom, og det er veldig kjekt. 

– Har forskningen din fått noen konkrete ringvirkninger eller oppmerksomhet? 

– Jeg har fått delt forskningen min på Rosendalsveko, hvor mange som bor i Hardanger har et nært forhold til Folgefonna.

– Hva motiverer deg i arbeidet ditt?

– Helt i bunn for meg, er det nok at jeg tror alle mennesker er verdt like mye. Klimaendringer rammer verdens svakeste hardest – de som nærmest ikke har sluppet ut noen klimagasser. Som nordmann fra et oljeland føler jeg både på skyld og ansvar for å gjøre det lille jeg kan.  

– Hva håper du å finne ut videre?

– Jeg har fokusert mye på den øverste snø-delen av breen, og nå jobber jeg med å finne ut av flere detaljer om hvordan isen oppfører seg. Men jeg er egentlig snart ferdig med prosjektet, og da er det på tide med noe nytt! Jeg drømmer om å forske på en litt større skala med klima, geopolitikk og vannressurser.