Lars H. Smedsrud blir ny marin dekan
UiB satser særlig på områdene globale samfunnsutfordringer, hav og klima og energiomstilling. Fra 1.1.2026 skal professor Lars H. Smedsrud lede UiBs marine satsing.
Hovedinnhold
Universitetet i Bergen (UiB) er Norges største marine universitet. UiB har flere fagmiljøer i verdensklasse, og den marine forskningen ved UiB spenner fra molekyler til globale klimasystemer og bærekraftig forvaltning. Universitetet i Bergen er også utpekt av United Nations Academic Impact til å koordinere universitetssamarbeid for FNs bærekraftsmål 14 - Livet i havet: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
UiBs marine satsing koordineres ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet). Fra 1. januar 2026 skal satsingen ledes av professor Lars H. Smedsrud. Smedsrud er professor ved Geofysisk institutt, Bjerknessenteret for klimaforskning og leder polarnettverket ved UiB. Til daglig forsker Smedsrud på fysiske prosesser i havet og har et særlig søkelys på polare områder. Dekan ved NT-fakultetet, Gunn Mangerud, er glad for at Smedsrud har takket ja til jobben som visedekan for den marine satsingen.
- Ansettelsen av ny visedekan for marine satsing vil sikre videre koordinert ledelse og faglig tyngde i arbeidet med å utvikle og styrke vår marine satsing. Lars Henrik vil være viktig i arbeidet med å samle ressurser, bygge partnerskap og posisjonere vår marine aktivitet. I tillegg vil han fortsatt ha en sentral rolle inn mot det polare, sier Mangerud.
Smedsrud selv, gleder til å ta fatt på den nye jobben og er imponert over bredden i den marine forskningen som foregår ved UiB.
- Det foregår mye god og spennende havforskning ved UiB. Mitt mål er å koordinere den gode forskningen som finnes, og legge til rette for at vi kan få større uttelling på det arbeidet som gjøres, sier Smedsrud.
- Særlig inn mot Polhavet2050 skal vi spille hverandre gode. Vi skal bruke dette prosjektet som et spring-brett for videre satsing innenfor hav og polar forskning som henter eksterne midler, sier Smedsrud videre.
Polhavet 2050
Klimaendringene har allerede hatt stor påvirkning på polhavet, og beregninger viser blant annet at vi går mot delvis isfritt polhav om sommeren de neste tiårene. Smedsrud, som har forsket på polhavet siste begynnelsen av 2000-tallet, har sett endringene på nært hold.
- De første gangene jeg var på Svalbard var Isfjorden dekt av is og vi hadde golfturnering på isen. I takt med at det har blitt mildere, har isen trukket seg tilbake. Det ser vi også i Barentshavet der isen tidligere gikk ned til Bjørnøya, det gjør den ikke lenger, sier Smedsrud.
For å forstå endringene i polhavet bedre, har regjeringen etablert Polhavet 2050, et tiårig forskingsprogram som skal gi oss kunnskapen som trengs for å håndtere og forvalte polhavet. Programmet har en ramme på 1 milliard kroner og er et ledd i Norges bidrag til det internasjonale polaråret (IPY), som strekker seg fra 2032-2033.
- UiB skal være en helt sentral aktør når det nå satses på polhavet i årene som kommer. UiB, NT-fakultet og Bjerknessenteret har flere sterke fagmiljøer som jobber med polhavet. I tillegg skal vi utnytte bredden på UiB. Endringene i polhavet åpner blant annet for både juridiske, økonomiske og samfunnsmessige problemstillinger, sier Smedsrud.
Hvor driver isfjellene?
Det er ingen steder den globale oppvarmingen går raskere enn i Arktis. I tillegg er klimamodellene dårligere i Arktis enn andre steder fordi de fleste målingene som modellene bruker til å beregne ting er tatt mye lengre sør. Derfor er dette et viktig område å forske på.
Synlig havforskning i Bergen
Samarbeid og åpenhet er en helt sentral del av UiB og NT-fakultets strategier. Gjennom utviklingsprosjektet UiB Realfaghøyden skal UiB rehabilitere, fornye og skape gode møteplasser mellom akademia-byen-næringsliv. I tillegg til godt samarbeid gjennom Havbyen Bergen, er Smedsrud opptatt av at havforskningen skal være synlig i bybildet.
- I Bergen har vi masse havforskning fordelt på flere institusjoner. Til tross for dette tenker ikke byens innbyggere så mye over at vi er et godt marint universitet. For å øke bevisstheten må vi koble oss tettere på, og formidle de nære prosjektene fra fjordene rundt Bergen, sier Smedsrud.
Et av de nære prosjektene Smedsrud løfter frem er Bøyen Gabriel som har samlet inn data i Store Lungegårdsvann siden 2015.
- Bøyen Gabriel gir blant annet gir ekte data om vanntemperatur, saltholdighet og oksygennivå, til skoleoppgaver innen matematikk og fysikk og statistikk. Dette prosjektet og lignende må vi også formidle bredere til byens befolkning. Det hadde vært gøy å få til noe i tilknytning til den kommende bystranden, sier Smedsrud.