Hjem
Senter for alders- og sykehjemsmedisin
Utvekslingsbrev fra en medisinstudent

Etiske tanker om de svake i helsevesenet

Det er viktig med rett fokus og god kompetanse for de svake gruppene i helsevesenet, skriver medisin- og forskerlinjestudent Tony M. Elvegaard.

Hovedinnhold

Det første halvåret i 2017 har jeg hatt nevrologi, øre-nese-hals, øye, psykiatri, og et profesjonsfag som tar for seg legerollen - med kommunikasjon og ledelse. Fagene har jeg hatt i Aarhus i Danmark, hvor jeg har vært på utveksling og bodd i kollektiv. Mye teori og praksis fylte semesteret, særlig psykiatri og profesjonsfaget var to fagperioder og skriftlige eksamener med mye faglig utbytte for meg.

Ved å være tilknyttet KOSMOS-prosjektet ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), har jeg i løpet av min tid som medisinstudent, fått en større kunnskap og interesse for nettopp fokuset på livskvalitet og pasientsentrert medisin, og mener personlig at det er altfor lite av dette på studiet.

LES OGSÅ: Intervju med Tony Elvegaard: ─ Kamelåså?

Praksis på psykiatrisk avdeling

Undervisningen i Danmark er god. De benytter et komplisert system for å dele alle medisinstudentene inn i 16 ulike grupperinger, som skal gå igjennom 4 rotasjoner på ett semester. Gruppene er på 10-12 studenter for hver undervisning, noe som gjør forelesningene svært interessante og dynamiske. Vi bruker Quiz/Kahoot og andre moderne undervisningsmetoder. Man får også en 4-ukers klinisk periode på Nevrologisk, og en 4-ukers klinisk periode på Psykiatrisk. Vi får oppfølging av legene, men det er opp til oss selv hvor aktive vi vil være i behandlingsforløpet til de ulike pasientene, og hvor mye man ønsker å gjøre på avdelingene.

Livet på psykiatrisk avdeling er kanskje annerledes enn man skulle tenke seg. Etter å ha ankommet rett avdeling, fikk jeg umiddelbart tildelt kontorplass, og jeg ble tatt meget vel imot av overlegene og avdelingslegene, som mer enn gjerne ville vise alt de driver med i det daglige. Heldigvis observerte jeg raskt at latteren satt løst og humøret var på topp i denne avdelingen. Den interne humoren er tydelig inkorporert og gjeldende, noe som varmer hjertet til en galgenhumorist som meg selv!

I løpet av perioden har jeg jobbet i mottak, deltatt på kartleggende samtaler med pasienter om videre behandlingsforløp, og jeg har tatt opp anamnese og gjort somatisk undersøkelse på alvorlig syke pasienter. Jeg har sittet vakt i avdelingen for de som er til fare for seg selv, jeg har vært med på ulike former for lege-rekvirert tvang for pasienter, og jeg har utført tester av aggresjon og depresjon fortløpende for de mest ustabile pasientene (med en lege lett tilgjengelig, selvfølgelig). Her har jeg heldigvis mye erfaring fra pasientsamtaler fra forskningsåret mitt med forskerlinjen, som er gull verdt når man skal ha så tett oppfølging av pasientene.

Det er tankevekkende å se bruk av tvang og spørsmålet om selvbestemmelse i en litt hakket harmoni, der spørsmål om hva som er rett og hva som er riktig er i konstant kollisjon. Det er mange etiske spørsmål som reises, men ikke så mange etiske diskusjoner som blir tatt i øyeblikket. Derimot erfarte jeg at det brukes god tid, både i for- og etterkant av en pasientsamtale, til å bli enige om hvordan personalet skal gi et budskap, hvor mye man skal informere pasienten, hvordan samtalen bør legges frem og i hvilket miljø samtalen skal finne sted. Det er mange flotte teorier på psykiatri som i klinikken er litt mer utfordrende å sette ut i praksis, men etter å ha observert ulike konsultasjoner og reaksjoner mellom lege, sykepleiere, psykologer, ergoterapeuter, miljøarbeidere, fysioterapeuter, pedagoger, så er jeg trygg på at pasientene blir best mulig ivaretatt.

KOSMOS - en kompleks tilnærming

Jeg vil ta med meg mine nye erfaringer og trekke paralleller til geriatri og sykehjemspasienter. Innen alders- og sykehjemsmedisin havner vi regelmessig i etiske problemstillinger, og jeg skulle ønske vi kunne bruke lignende ressurser på sykehjem, - som på den psykiatriske avdelingen i Aarhus.

Gjennom KOSMOS-prosjektet og på SEFAS fokuserer vi på en kompleks og samlet tilnærming til behandling gjennom tilpasset kommunikasjon, systematisk smertevurdering og medikamentgjennomgang, samt skreddersydde aktivitetstilbud. Jeg synes dette er viktig. Det er viktig med rett fokus og god kompetanse for de svake gruppene i helsevesenet. I Aarhus likte jeg svært godt samtaleterapien og den tette oppfølgingen av pasientene, og jeg tror at man kan gjøre en god del for å bedre livskvaliteten for disse svakeste pasientgruppene, dersom man har de rette brillene på.

MER OM: Forskning ved SEFAS