Meldrøye (Claviceps purpurea)
Fra epidemier med hallusinasjoner og grusom død til legemidler og psykedelica.
Hovedinnhold
Fra 1507 til 1528 overtok antonitter-ordenen, St. Antonius-brødrene, Nonneseter kloster. Ordenen var viet pleie av folk som led av St. Antonius' ild eller antueld, en sykdom man får ved å spise mel forgiftet av soppen meldrøye. Sykdommen opptrådte gjerne i regnfulle år når kornhøsten var dårlig. Mange ble glade for de «ekstra store kornene» som drøyde melet, og brukte det uten å vite at de ble syke. Dette førte jevnlig til epidemier med tusener døde. Antonitterne kurerte sine pasienter med korn som de plukket rent for meldrøyesopp før de malte mel og ga dem.
Giften, ergotoksiner, gir hallusinasjoner og fører til sammentrekning i glatt muskulatur. Blodkar snevres inn, man får en brennende følelse i huden og fingre og tær «visner»; i kroniske tilfeller følger koldbrann, tap av lemmer og død. I dag brukes stoffer framstilt av giften medisinsk til å stanse blødninger ved fødsler. Det psykedeliske narkotikumet LSD er også framstilt av ergotoksiner.
Kilder:
Tilbake til Bergensplanter.
