Hjem
Universitetshagene

Hovedinnhold

Hasselnøtten er den eneste av julens «nøtter» som botanisk sett er en ekte nøtt, dvs. en tørr frukt som ikke åpnes før frøet inni nøtten spirer. Den er tilpasset å spres med dyr som samler vinterforråd, og «nøtteliten» lærer fort å gnage av den spisse enden på nøtten, der skallet har en svakhet, slik at det er lett å splitte nøtten i to halvdeler. Alle nøttene blir ikke spist, noen blir glemt i vinterlageret og noen triller vekk under sankingen, siden de er store og glatte og lette å miste.

Vi regner med de første menneskene som bosatte seg her til lands hadde med seg hasselnøtter som matforråd. I alle fall spredte den seg uhyre raskt nordover, raskere enn den ville gjort uten menneskets hjelp, og hasselnøttskall er ofte funnet ved steinalderboplasser. Vår hasselart finnes over det meste av Europa og østover i Lilleasia. I tidligere tider ble den regnet for en stor rikdom, og det var streng straff for å samle nøtter i annen manns skog. Hasselnøtter er blant de eldste julegodtene i Norge, og det ble høstet store mengder for salg. Men i dag importeres det aller meste av julens hasselnøtter fra Tyrkia og Sør-Europa.

Hasselnøtter kan brukes i konfekt og bakverk omtrent som mandler, men de fleste forbinder nok ekte julekos med å «knekke nøtter» og spise frøene. Hvert frø har et tynt, brunt skall, og lar seg splitte i to halvdeler, omtrent som peanøtter. Hver halvdel er et frøblad fulle av sunt, en-umettet fett og vitamin E. En sjelden gang blir det to frø i nøtta. Da kan du spille filipine og kanskje vinne premie! Navnet på leken har ingenting med øygruppa Filippinene å gjøre, men kan være en forvanskning av det tyske ordet vielliebchen («lille hjertevenn»), eller det litauiske filibas («et lite par»). Et gammelt ordtak vil ha det til at en gravid kvinne som spiser en nøtt med to frø, vil få tvillinger.

Hasselbusken har vært viktig råmateriale til tønneband, og tidligere ble «bandaskogen» mange steder skårt ned jevnlig for å gi passelig lange emner til å binde omkring sildetønner og annet, når hasselbuskene skyter opp igjen. I dag er denne tradisjonen nesten gått i glemmeboka, mens en merkelig vekstform med vridde stammer og greiner, «vrihassel», er populær til å lage juledekorasjoner og annet.

Tekst: Per H. Salvesen