Hjem
Universitetshagene

Hovedinnhold

Appelsin (Citrus sinensis) og mandarin (C.reticulata).

Sitrus-slekten har mange nytteplanter, på et vanlig supermarked finnes vanligvis 4-5 forskjellige sitrus-frukter. I alt er det hundrevis av forskjellige sorter, de fleste i Sørøst-asia.

Den botaniske bakgrunnen er komplisert. I dag tror de fleste at det opprinnlig var tre arter, pomelo (Citrus maxima), søtsitron (C.medica) og mandarin (C.reticulata), alle fra det sørøstlige Asia. Det meste av det som vi finner av sitrusfrukter i dag er hybrider av disse. For eksempel mener en at  appelsin (C.sinensis), den vanligste av disse fruktene, er en hybrid mellom pomelo og mandarin, oppstått i det sørvestre China.

En sitrusfrukt kalles et hesperidium, et slags modifisert bær. En særegenhet ved slekta er at noen former kan sette frø uten befruktning, og slik blir frøavkommet helt lik morplanten.

Sitrus-trær er gamle nytteplanter, kjent fra 2100 før Kr., og det finnes gamle opptegnelser fra Sanskrit, og kinesiske, greske og romerske skrifter. Noen sorter, som søtsitron, surappelsin og sitron spredte seg til Europa mellom det 5. og 13. århundre etter Kr., ved arabiske kjøpmenn, korsfarere og forskjellige handelsruter som Silkeveien, men dette var sorter med bittert fruktkjøtt og ble brukt til krydder og parfymer. Vanlig appelsin kom med portugisiske skip fra China i det 16.århundret. Mandariner kom først på 18.hundretallet, sjøl om de har vært dyrka i uminnelige tider i China og Japan. Klementiner oppsto i Algerie i begynnelsen av 1900-tallet, det er en rund og kjernelaus variant av mandarin.

Sitrus-trær tåler ikke frost og kan ikke dyrkes ute hos oss. Lenger sør i Europa ble det vanlig med orangerier, veksthus eller rom med store vinduer hvor sitrus-trær kunne oppbevares om vinteren. Fruktene inneholder mye C-vitaminer, og europeiske sjøfolk ble tidlig oppmerksomme på at disse fruktene kunne motvirke skjørbuk, derfor ble sitrustrær planta i havnene som de dro til.

Tekst: Dag Olav Øvstedal.