Ny norsk lysteknologi møter japansk hjerne-trening

– Vi vet at søvnarkitekturen, det vil si de ulike søvnfasene målt gjennom hjernebølger, ofte endres mye hos disse pasientene, sier Inger Hilde Nordhus.

Lys er den viktigste kilden til døgnrytmen vår, og lyset hjelper oss å regulere vekslingen mellom våkenhet og søvn. Døgnrytmen illustrerer hvor avhengige vi er av klodens skiftninger mellom lys og mørke i en gjentatt og forutsigbar rytme. Det som også bidrar til døgnrytmen – i samspill med skifte mellom lys og mørke – er at vi er aktive på dagtid og sover om natten. Etter aktivitet på dagtid bygger det seg opp et naturlig søvnbehov. 

– Det er store forskjeller på hvordan vi som individer balanserer søvn og aktivitet, og også på hvor opplagt vi er etter natten.

I tillegg er det en rekke andre faktorer som kan påvirke denne balansen, som ulike typer sykdom, medisin-bruk, kritiske livshendelser og stress. Nordhus har lenge forsket på eldrehelse og klinisk eldrepsykologi. Forskningsprosjektet hun nå tar del i sammen med prosjektleder Elisabeth Flo handler om hvordan lysteknologi kan brukes for å gjøre hverdagen for pasienter med demens bedre. I tillegg til at både helsemyndigheter og helsepersonell nå roper et varsko for å dempe bruken av medisin der det finnes andre alternativ. 

– Vi tenker også at økt dagslys kan være med å redusere medisinbruken til disse pasientene, legger Nordhus til.

Nordhus er èn av flere forskere fra Universitetet i Bergen som nettopp er tilbake fra Japan. Der har de nå startet et samarbeid med japanske forskere om helse og ny teknologi som blant annet skal hjelpe eldre pasienter med demens til å bli boende lengre hjemme. 

Nyskapende lysteknologi demper søvnvansker

Mange eldre - både med og uten demens - lider av søvnvansker. Vedvarende bruk av medikamenter kan øke dette problemet. Det er også slik at medisinen pasienter med demens må ta ofte har en negativ effekt på søvnen, og dårlig søvn gir ofte forsterking av symptomene ved demens.

– Eldre med kognitiv svikt og demenssykdommer sover mer fragmentert, mindre sammenhengende og har mindre dyp og restituerende søvn, forklarer Nordhus.

I tillegg kan også søvnen ofte spres utover døgnet og gjøre skillet mellom natt og dag mindre tydelig. Når søvnen blir så forstyrret hos den som lider av demens, følger det ofte med uro og angst. Det er derfor en kjensgjerning at disse vanskene ofte leder til innleggelse i sykehjem. Med så store forstyrrelser i døgnrytmens biologiske grunnlag, blir personen svært avhengig av tilrettelegging for å kompensere for disse endringene. Lys og fysisk aktivitet er viktig, og kan hjelpe pasienten til bedre og mindre oppstykket søvn.

Lysterapi til eldre pasienter med demens prøves nå ut på sykehjem i Bergen i DEMLIGHT-prosjektet i et forskningssamarbeid mellom fakultetet og Bergen kommune. Prosjektet er nyskapende i bruken av tak-montert lys og teknologi basert på LED-lys. Lyset kontrolleres og tilpasses i taket på oppholdsrommene.

Hjernetrening møter lys- og søvnforskningsinnovasjon

Forskere i Japan er innovative på hjernetrening og forskere ved Det psykologiske fakultet er innovative på lys, søvn og døgnrytme.

– Vi er særlig opptatt av samarbeid inn mot vår respektive teknologi rettet mot ikke-medikamentelle helsetjenester til eldre. 

Forskere fra Tohoku University, Institute of Development, Aging and Cancer er, i samarbeid med Det medisinske fakultet, invitert til Det psykologiske fakultet allerede i oktober 2018 for å bygge videre på samarbeidet. Nordhus har også knyttet kontakter til andre forskningsmiljø i Japan som vil videreutvikles gjennom opprettingen av gjensidige avtaler utover høsten. 

Helseutfordringer løses med velferdsteknologi

Japan og Norge har samme utfordring når det gjelder økning av den eldre andelen av befolkningen. De to landene er omtrent like store i areal. Japan med sine 127 millioner innbyggere, Norge med 5,2. Japan har i underkant av 5 millioner eldre med demens, Norge rundt 80 000. En stor og økende utfordring for samfunnet, og der vi trenger forskernes bidrag for å finne de gode løsningene. Japan vil være en viktig samarbeidspartner, og forskerne ved Det psykologiske fakultet satser på å utvide forskningssamarbeidet med forskere ved Tohoku universitet i Sendai, som ligger en liten togreise utenfor Tokyo.

– Vii har felles utfordringer og vi kan ha stor nytte av et forskningssamarbeid med Tohoku, slår Nordhus fast.

Universitetet i Bergen satser mot Japan

UiB er helt på linje med norske myndigheter som vil øke forskningssamarbeidet med Japan. I forrige ukes delegasjon deltok både Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og spennvidden i forskningen var stor. UiB har fått økt kjennskap til forskningsmiljøer i Japan blant annet gjennom UiBs stedlige representant, Hiroshi Matsumoto. I dette bildet er helse og velferdsteknologi særlig aktuelt på grunn av den stadige økningen av eldre i samfunnet.