Hjem
Realfag – et smart sted å begynne
      
                    
      
#RealfagUiB

– Korona har vist hva man faktisk kan bruke utdanningen til

Korona-pandemien har gjort molekylærbiolologi- og bioinformatikk-utdanningen på UiB brennaktuell. Å forstå kroppens oppbygging er avgjørende når man skal utvikle fremtidens vaksiner.

En hånd med engangshansker holder et prøvesvar i reagensglass. På glasset står det COVID-19, og positivt svar.
Teorien fra molekylærbiologi og bioinformatikk spilles nå ut i praksis — og har gjort studiet både aktuelt og relevant.
Foto/ill.:
UiB

2020 ble året der vi alle for alvor forstod verdien av medisiner. Det pågår et intenst arbeid for å få utviklet en vaksine mot korona. Arbeidet pågår på tvers av landegrenser, og deling av funn og data på tvers er noe av nøkkelen.

På Universitetet i Bergen er professor Inge Jonassen engasjert i arbeidet. Han hjelper andre vaksine- og medisinforskere til å sortere dataene sine og legger til rette for deling av informasjonen. På den måten kan dataene blant annet brukes av helsemyndighetene i kampen mot korona. Og studentene kan følge utprøvingen —med en hel verden som test-lab.

Teorien fra molekylærbiologi spilles nå ut i praksis — og har gjort studiet både aktuelt og relevant. Å forstå kroppens celler – deres oppbygging, mekanismer og hvordan de oppfører seg — er nøkkelen, når man skal utvikle en vaksine mot koronaviruset.

Vi tok en prat med én forsker fra bioinformatikk og to studenter på molekylærbiologi, for å høre deres tanker om den pågående pandemien.

Korona-viruset "hijacker" oss

Stian (24) er masterstudent på molekylærbiologi ved UiB.

Portrett av Stian Torset
Foto/ill.:
Stian Torset

— Hvordan funker egentlig dette viruset?

— Det som definerer et virus er at det bærer med seg et arvestoff – en oppskrift – og det trenger visse proteiner for å kunne reprodusere seg selv. Viruset må derfor finne noen å snylte på, hvis ikke dør det. Og nettopp disse proteinene har kroppen vår masse av. Koronaviruset kan binde seg til et protein på utsiden av noen av cellene våre og la arvestoffet til viruset gå inn i cellen — der det «hijacker» deler av cellen til å produsere mer virus.

— Klarer vi ikke snart å ta knekken på det?

— Hvis korona oppfører seg som alle andre virus vi har sett, er det bare et tidsspørsmål før vi har en vaksine.

— Har du forresten noen triks for å holde deg frisk?

Selv om jeg går på molekylærbiologi-studiet, følger jeg de vanlige rådene fra myndighetene. Utover vanlig balansert kosthold tar jeg bare omega 3-kapsler, noe jeg gjør uavhengig av korona. Jeg unngår samtidig kollektivtransport og vasker meg skikkelig på hendene.

— Antibac eller såpe?

— Såpe er veldig effektivt for å ta korona, ettersom viruset er omringet av en fettmembran. Såpe river opp fettmembranen, åpner membranen rundt viruset og vasker vekk virusrestene, før det kan spres videre. Og med såpe i stedet for antibac slipper jeg dessuten tørre hender.

Pandemien har vist hvor viktig molekylærbiologi er

Kajsa (22) går 3. året på bachelor i molekylærbiologi ved UiB.

Portrett av Kajsa Vikøren
Foto/ill.:
Kajsa Vikøren Vikestad

— Hvordan har pandemien påvirket studiet?

— Det er mye teori på dette studiet, så korona har vist hva man faktisk kan bruke utdanningen til. Lærdommen fra pandemien er derfor hvor viktig dette fagfeltet er, for det er helt sikkert at det ikke er siste gangen vi får en pandemi. Mange fra vårt studium blir forskere. Og noe av det en da kan forske på er å lage nye vaksiner – derfor er faget viktig også for fremtiden.

— Er det å forske på vaksiner du vil jobbe med?

—Selv synes jeg kjemi-retningen er mest spennende. Jeg var ikke så glad i kjemi på videregående. Det var veldig vanskelig og jeg trodde aldri jeg skulle fortsette med akkurat det. Samtidig likte jeg veldig godt biologi. Og ettersom de fagene bygger på det samme ser jeg det hele nå i en større sammenheng, som jeg synes er veldig spennende

Ikke flinke nok til å dele pasientdata

Inge Jonassen er professor i informatikk og jobber mest innen fagområdet bioinformatikk. Det betyr at han kombinerer IT, biologi og medisin.

Portrett av Inge Jonassen
Foto/ill.:
UiB

— Hva er den viktigste erfaringen vi har gjort oss under pandemien?

— Det vi har lært av denne pandemien så langt er at vi må ha en bedre beredskap. Her har vi mer å gå på. Lagring av smittevernutstyr for eksempel. Innenfor mitt fagfelt betyr det dessuten at det i enda større grad enn tidligere er viktigere å ta vare på og dele data vi samler inn.

— Hvordan oppdager man egentlig et nytt virus?

— Jeg vet ikke nøyaktig hvordan de fant korona-viruset, men de hadde nok en idé om at det var et nytt SARS-virus — fordi man kjente igjen symptomene. Det gjorde at vi kunne begynne å lete i kroppen etter noe som lignet på SARS. For eksempel ved å sjekke munnhuler og inni nesen.

— Disse prøvene tas langt inni nesen, hvorfor akkurat der?

— Det er fordi man ser at de som får korona ofte har problemer med luftveiene, og derfor er det et naturlig sted å starte. Da sitter det antakelig flere virusinfiserte celler inni der.

— Hvordan kan forskningen stanse pandemier som korona?

— Det holder ikke å forske på enten spredning eller hvordan pasienter oppfører seg med sykdommen i kroppen. Når vi diskuterer dette med andre forskere i Europa, opplever vi dette som et svakt punkt. Å dele virusdata mellom landene er vi flinke til, men vi er dessverre ikke så flinke til å dele pasient-data. Det som viser hvordan hver enkelt person opplever sykdom og virusinfeksjoner. Det vil derfor være lurt å få laget en felles internasjonal infrastruktur for å dele både biologiske og medisinske data mellom landene, for å forstå spredningen av blant annet korona. Og også for å gjøre mer intelligent design av medisin og vaksiner i fremtiden. For det kommer helt sikkert flere pandemier.