Data Scientist hos Santander Consumer Bank Norge
Per Arne Normann fullførte i 2016 sin mastergrad ved sampol, og bruker nå arbeidsdagene sine på å leke med store mengder data, blant annet for å predikere fremtidig adferd.
Hovedinnhold
Hvor jobber du nå / hva jobber du med?
Jeg jobber som Data Scientist i Santander Consumer Bank, som er del av Banco Santander – et av verdens største finanskonsern. I Norge er vi ledende innen bilfinansiering, men tilbyr også kredittkort, forbrukslån og salgsfinansiering. Min jobb består hovedsakelig av å trekke ut data fra de ulike datakildene vi besitter, og bruke disse inn i analyse og modellbygging. I det siste har jeg jobbet med å teste hvorvidt dataene vi innehar kan predikere fremtidig adferd blant kundene våre. Eksempelvis om kunder kommer til å si opp hos oss, havne i inkasso, bytte bil osv.
Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?
Det beste med jobben min er at jeg har muligheten til å leke med mengder av spennende datakilder, og bruke disse til å skape innsikt og evt. maskinlæringsmodeller. Jeg får muligheten til å påvirke hva jeg skal jobbe med, og ikke minst til å jobbe med kompetente kollegaer i ulike avdelinger i selskapet. Samtidig oppdager nok vi som jobber mye med kvantitative data at dataene sjelden serveres helt rene, hvilket oftest er en forutsetning for robuste modeller og statistiske sammenhenger.
Hvorfor valgte du å studere sammenliknende politikk (sampol)?
I starten var det nok interessen for politikk og økonomi, og skjæringspunktet mellom disse. Jeg følte jeg hadde gjort et riktig valg da jeg tok kursene til Michael Alvarez. Da fikk jeg dessuten øynene opp for kvantitativ metode, og hvordan man kan bruke slike metoder inn i de spørsmålene jeg var opptatt av. Ved valg av master var derfor spennende kurs i metode og dataanalyse, samt stor grad av selvstendig arbeid avgjørende.
Hvordan har utdannelsen din hjulpet deg i å få jobben du har nå? På hvilken måte drar du nytte av det du har lært på sampol i jobbsammenheng?
Utdannelsen har hjulpet meg masse i jobben jeg har nå. Mange av prediksjonsmodellene jeg jobber med kan bygges opp med lineær eller logistisk regresjon. Utdannelsen har med andre ord gitt meg god grunnkunnskap i statistiske modeller. Dette tar jeg med meg når jeg bruker andre algoritmer/modeller som erfaringsmessig gir bedre performance / prediksjonskraft enn tradisjonell regresjon.
Utenom dette får jeg dyrket min interesse for politisk økonomi i jobben min. Banker i Norge, særlig etter finanskrisen, må stadig etterleve offentlige regulativer. GDPR, PSD2 og andre forskrifter er noen eksempler, som både byr på begrensninger og nye muligheter for banker.
Føler du at utdannelsen ved Institutt for sammenliknende politikk har gitt deg en kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?
Absolutt. Sampolere har et bredt spekter av egenskaper som mange arbeidsgivere vil sette pris på. Samtidig er det stor konkurranse på arbeidsmarkedet, og jeg tror man gjør lurt i å skille seg litt ut og spisse kompetansen sin. Eksempelvis er big data og machine learning to store buzz-words i dag, men ofte glemmer man at disse begrepene domineres av ulike former for regresjonsmodeller. Studenter kan derfor etter min mening, dra fordel av å fokusere noe mer på anvendelse av statistiske modeller i arbeidslivet (prediksjon, segmentering, assosiasjoner, survival m.m.), og velge å ta emner med fokus på metode og analyse.
Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?
Vær nysgjerrig! Jeg vil anbefale studenter som ønsker å jobbe med dataanalyse å ta noen lavterskelkurs om avansert dataanalyse (f.eks. på Coursera eller Udemy). Følg med på teknologiske trender, og ikke begrens deg selv til surveydata. Ikke bare er det ofte et gap mellom selvoppgitt adferd og faktisk adferd, men i dag flommer det over av data fra sensorer og gadgets. Som til syvende og sist bare er rader og kolonner som kan brukes i regresjon. Og ikke minst i mange andre spennende modellformer!
(Denne artikkelen ble publisert i 2018 eller tidligere)
