Hjem

Centre for Early Sapiens Behaviour

Forskning fra SapienCE

UiB-forsker setter syhistorien i nytt lys

Gode klær og mote har vært viktig for oss helt siden tidlig steinalder. En ny internasjonal studie viser hvordan syteknikken har utviklet seg fra de første nålene ble oppfunnet for 73 000 år siden. Funnene viser tidlige spor av avansert klesproduksjon, og at klær allerede den gang handlet om mer enn å bare holde seg varm.

The origin of sewing technology. Palaeolithic eyed needles from France (left and centre) and China (right)
SYHISTORIE: En internasjonal studie har samlet alle tilgjengelige data om tusenvis av nåler fra hundrevis av steder, og satt dem i sammenheng med analyser av nyere nålsamlinger. Hensikten har vært å forstå mer av de første 30 000 årene av syhistorien vår. Bildet viser synåler fra tidlig steinalder fra Frankrike (venstre og midten) og fra Kina (høyre).
Foto:
F. d'Errico and L. Doyon

Det er studier om menneskelus som forteller oss når vi først begynte å bruke klær. Genetiske studier antyder at det kom et skille mellom hodelus og lus som lever i klær, fra rundt 100 000 til 70 000 år siden. Disse funnene viser at det fantes mennesker som allerede gikk med klær før det. Nålene er laget av bein, dyrehorn og elfenben er funnet på bosteder i Europa, Asia og Nord-Amerika. Disse nålene er datert tilbake til tidlig steinalder.

Tidlig sy-teknologi

– Vår forskning viser at de første synålene sannsynligvis ble oppfunnet, uavhengig av hverandre, i Kina og Sibir for rundt 42 000 år siden. Etter dette ble nålene mer forskjellige antakelig for å fylle nye oppgaver som å brodere, lage undertøy, klær til barn og lignende, sier Francesco d'Errico, professor II ved Centre for Early Sapiens Behaviour, Universitetet i Bergen og Bordeaux. d’Errico har ledet det internasjonale teamet som består av forskere fra Kina, Canada, Tsjekkia og Frankrike. Studiet gir ny kunnskap om en viktig del av syhistorien vår, og er publisert i siste nummer av Journal of Human Evolution.

Tidligere studier viser at det fantes ulike former for klesplagg før synålen ble oppfunnet. Vi har imidlertid hatt lite kunnskap om hvordan syteknikken, som førte til at vi kunne begynne å produsere klær, oppstod. Denne studien gir ny kunnskap om denne perioden som strekker seg over 30 000 år. Hensikten med studien har vært å samle all tilgjengelig data om tusenvis av nåler fra hundrevis av steder, og kombinere dem med analyser av nye og gamle samlinger for å få en bedre forståelse av disse første årene av sy-historien vår.

Mote i steinalderen

– I Europa ser vi at synålene dukker opp sporadisk fra rundt 26 000 år siden. Nålene var en del av verktøykassen til jegerne som koloniserte det amerikanske kontinentet for 14 000 år siden.  Det var vanlig å ha sine egne nåler. Det var ikke et redskap man delte med hverandre. Sannsynligvis fordi nålene var verdifulle og måtte behandles med stor forsiktighet.  

d’Errico forteller at synålen er perfekt når en skal lage klær til bruk i værharde klima, som for eksempel til områder rundt den nordlige halvkulen, som ble befolket omkring de siste istidene fra ca. 11 700 år.

– Vi ser også en variasjon i de tidligste europeiske nålene som forteller at det må ha vært ulike tradisjoner og syteknikker, og at det sannsynligvis også var ulike måter å lage klær på i de europeiske regionene, sier d’Errico. Han legger til at dette kan tyde på at mote var et viktig aspekt i samfunnslivet allerede i tidlig steinalder, og at produksjon av kvalitetsklær handlet om mer enn å holde oss varme.

Avansert teknologi

I tradisjonelle samfunn har klær vært viktig for at vi skulle holde oss varme, men klesplaggene har også hatt en kulturell verdi. Parallelt med at det ble utviklet nye typer nåler åpnet det seg flere muligheter for å lage klær med ulike stiluttrykk. Dette gjorde at klær også fikk en viktig symbolsk verdi. Synålene førte således til at det var mulig å synliggjøre sosiale forskjeller og etniske tilhørighet på en ny måte.

– Kunsten å utvikle synåler fra beinrester til et funksjonelt redskap er krevende.  I tillegg til at nålene må være tynne skal det også laget et hull i den ene enden. Dette er en komplisert øvelse når en kun har en slipestein og annet steinverktøy til rådighet. Nålene er skjøre redskaper og vanskelig å slipe til og holde vedlike, forklarer d'Errico.

Alt dette, legger d’Errico til, viser at produksjon og bruk av nåler bare kan skje i avanserte samfunn med mennesker som har evnen til å utvikle og ta i bruk komplisert kunnskap. Dette studiet er derfor viktig når vi skal forstå hvordan det moderne mennesket har utviklet seg.