Hjem
Integrert master/Profesjonsstudium

Rettsvitskap, master, 5 år

  • Lengde5 år
  • Poenggrense60 / 53.3
  • Plassar380
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng300

Introduksjon

Introduksjon

Juss handlar om lov og rett, om tolking av lover og reglar, og om å oppretthalde og utvikle rettssamfunnet.

Det er vanskeleg å tenke seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Noko av det viktigaste du lærer på jusstudiet er å tolke og bruke rettskjeldene på rett måte for å nå fram til haldbare resultat. Du lærer å løyse konkrete rettsproblem og blir i stand til å argumentere og legge fram ei sak på ein god og overtydande måte.

Jusstudiet passar for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag. Med ein mastergrad i rettsvitskap blir du kvalifisert til å jobbe som jurist. Du vil ha stor kunnskap om nasjonal og internasjonal rett, og den juridiske metoden du lærer gjennom studiet vil gjere deg i stand til å løyse juridiske problemstillingar også utanfor dei rettsområda som inngår i studiet. For å bli advokat må du ta eit advokatkurs og to års juridisk praksis etter jussutdanninga for å få bevilling.

Jussutdanninga i Bergen er kjent for det gode undervisningsopplegget og studentmiljøet. Timeplanen er lagt opp slik at du fordjupar deg i eitt emne om gongen. Som regel blir emna avslutta med ein eksamen før du begynner på neste emne. Dei første åra er det obligatoriske arbeidsgrupper og oppgåver kvar veke, noko som gir deg struktur i kvardagen, god oppfølging, gode skriveferdigheiter og ikkje minst eit godt læringsutbytte. Studieprogrammet har tidligare fått utdanningskvalitetsprisen frå Kunnskapsdepartementet.

Studiestart Det juridiske fakultet

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Få utdanningar fører fram til jobb i så mange ulike bransjar som juristutdanninga. Vi finn juristar overalt i arbeidslivet og det vil alltid vere stor etterspørsel etter dei med juridisk utdanning.

Mens fleire juristar går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobbar andre innanfor offentleg forvaltning, som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementa og politiet er populære og viktige arbeidsgivarar for juristar. Andre aktuelle arbeidsplassar er mediebransjen og organisasjonslivet. Du kan dessutan arbeide med forsking og undervisning ved universitet og høgskolar.

Du kan òg bli dommar eller gå inn i advokatyrket. Det er berre juristar (advokatar) som har løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolane. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta eit obligatorisk advokatkurs. Du må òg ha to års godkjent juridisk praksis, vanlegvis som advokatfullmektig, dommarfullmektig eller politifullmektig.

Vidare studium

Forsking

Etter du har fullført ein mastergrad i rettvitskap kan du søke på forskerutdanninga ved fakultetet: Ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Ph.d.-kandidatar skal gjennom ein periode på 3 eller 4 år skrive ei vitskapeleg avhandling, og gjennomføre eit obligatorisk opplæringsprogram. Programmet har eit omfang på 30 studiepoeng, tilsvarande eit semesters fulltidsstudiar.

Det juridiske fakultet har forskingskompetanse innanfor alle sentrale juridiske emne. Fagmiljøet innanfor strafferett og straffeprosess er blant dei leiande i Norden og jobbar aktivt med å vidareutvikle kompetanseutveksling mellom forskingsmiljøet og institusjonar knytte til politi, påtalemakt og domstolar. Fakultetet har òg eit sterkt fagmiljø innanfor konkurranse- og marknadsrett som særleg jobbar med utvikling av EU- og EØS-rettsleg kompetanse. Formuerett er eit anna satsingsområde ved fakultetet. Demokrati og rettsstat er eit tverrfagleg forskingsområde ved UiB der Det juridiske fakultet er sterkt involvert.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

KUNNSKAPER

Kandidatene skal ha god kunnskap om grunnleggende rettsregler og sammenhenger innen alle fagområder som omfattes av studiet, og spesialisert kunnskap innen fagområder som dekkes av spesialemnene og masteroppgaven.

  • Dette innebærer også at kandidatene har god kunnskap om:
  • det norske rettssystemets oppbygging og funksjon
  • den norske rettskulturens historie, særegenheter og grunnleggende verdier
  • hvordan norsk rett påvirkes av EU-retten, EØS-retten, internasjonale menneskerettigheter og annen folkerett
  • juridisk metode, herunder hvordan juridisk argumentasjon varierer på ulike rettsområder
  • mangfoldet av metoder i rettsforskning, og hovedlinjer i den rettsteoretiske diskusjonen
  • juristers rolle i samfunnet og etiske utfordringer knyttet til yrkesutøvelsen
  • hvordan ny teknologi kan brukes til å automatisere beslutningsprosesser og bidra til å løse rettslige problemer på nye måter, men også de rettslige og etiske utfordringer dette medfører
  • akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider

FERDIGHETER

Kandidatene kan anvende juridisk metode til å identifisere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger, også utenfor de rettsområder som er del av studiet. Dette innebærer å kunne:

  • fastlegge rettslig relevant faktum i et saksforhold, og på grunnlag av dette identifisere og formulere rettslige problemstillinger
  • innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy
  • foreta en selvstendig, helhetlig, kritisk og etisk gjennomtenkt analyse for å nå et faglig forsvarlig standpunkt om hva som er gjeldende rett
  • foreta rettspolitiske og komparative vurderinger av rettsreglene
  • løse nye problemer og bidra til rettslig nytenkning

Kandidatene kan formidle og evaluere juridiske analyser og standpunkt på en poengtert, presis og etterrettelig måte både muntlig og skriftlig, på så vel norsk som engelsk, gjennom å

  • utarbeide ulike former for selvstendige skriftlige arbeider
  • diskutere og prosedere ulike rettslige standpunkt
  • gi tilbakemeldinger på andres arbeid og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger

GENERELL KOMPETANSE

Gjennom studieprogrammet oppnår kandidatene generelt anvendbar kompetanse knyttet til å

  • systematisere og avveie argumentasjon, rådgi og treffe avgjørelser
  • identifisere og vurdere etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og standpunkt
  • tilegne seg ny kunnskap, følge med i rettsutviklingen og løse nye rettslige spørsmål
  • samarbeide med jurister fra andre land, forstå og gjøre seg nytte av deres perspektiver på felles rettslige utfordringer og bidra med norske perspektiver
  • samarbeide med fagpersoner fra andre disipliner og på det grunnlag kunne vurdere den rettslig relevante argumentasjonsverdien av kunnskap som er frembrakt av andre vitenskaper og bidra til tverrfaglige løsninger av komplekse samfunnsproblemer
  • formidle juridiske analyser til allmennheten, skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk
  • presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere
  • bidra med rettslige perspektiver i samfunnsdebatten
  • planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver innen en gitt tidsramme
  • følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
  • arbeide selvstendig og i grupper
  • forholde seg til de rettslige og etiske utfordringene knyttet til den teknologiske utviklingen

Vitnemål for graden Master i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet forutsetter at kandidaten etter fullført studium avlegger følgende løfte:

Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til uforødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention.

Oppbygging

Oppbygging

Det integrerte masterprogrammet i rettsvitskap er eit femårig studium. Alle studentane tar i utgangspunktet dei same emna, i same rekkefølge. Det eine emnet bygger på det andre, og du får ein jamn progresjon gjennom heile studiet. Studiet bygger på problembasert læring og du lærer å jobbe sjølvstendig og i grupper. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper som møtest kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. Kvar student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på. På fjerde eller femte studieår kan ein velje emne etter eigne interesser. Ein skal òg skrive ei masteroppgåve basert på ei juridisk problemstilling. Les meir om studiets oppbygging.

Spesialemna vel du mot slutten av studiet. Emne du kan velje mellom er for eksempel «Alternative Dispute Settlements», «Arbeidsrett», «Health and Human Rights in the Welfare State», «Konfliktmekling», «International Copyright Law», Energy Law», «International Criminal Law», «Politirett», «Opphavsrett» og ei rekke EU-rettsemne.

Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 300 SP)
Innføringsemner, Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 20 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXFACJuridisk forprøve101
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-JUEKSExamen philosophicum - skuleeksamen101
EXPHIL-JUSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
Første studieår, Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 40 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS111Forvaltningsrett I101
JUS112Arve- og familierett122
JUS113Kontraktsrett I102
JUS114Juridisk metode82
Andre studieår, Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS121Norske og internasjonale rettslege institusjonar173–43
JUS122Skadebot133
JUS123Forvaltingsrett II174
JUS124Tingsrett133
Tredje studieår. Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS131Kontraktsrett II155
JUS132Pengekravsrett105
JUS133Rettskjelde- og metodelære106
JUS134Rettshistorie og komparativ rett106
JUS135Rettsstat og menneskerettar155–65
Fjerde studieår. Masterstudiet i rettsvitenskap. (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS241Strafferett207
JUS242Rettargang207
JUS243Allmenn formuerett208
Femte studieår. Masterstudiet i Rettsvitenskap (krav 60 SP)
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUSETIKKKurs i etikk for jusstudentar07–1010
Masteroppgave. Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 30 SP)
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS396Masteroppgåve (60 sp)607–1010
JUS397Masteroppgåve (70 sp) forskarline707–1010
JUS399Masteroppgåve307–1010
Spesialemner. Masterstudiet i rettsvitenskap (krav 30 SP)
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
JUS250-2-CHealth and Human Rights in the Welfare State107–109
JUS250-2-DVelferdsrett207–109
JUS251-2-AGrunnleggende arbeidsrett107–109
JUS251-2-BArbeidsrett fordypning107–109
JUS253-2-AKommunalrett 107–109
JUS254-2-APolitirett207–109
JUS255-2-APåtalerett107–109
JUS256-2-ASkatterett I107–109
JUS256-2-BSkatterett II107–109
JUS257-2-AGrunnleggande selskapsrett107–109
JUS257-2-BAksjeselskapsrett - fordjuping107–109
JUS258-2-BCompetition Law107–109
JUS260-2-ADesign- og patentrett107–109
JUS260-2-BOpphavsrett107–109
JUS260-2-CKjenneteiknsrett107–109
JUS260-2-DMarknadsføringsrett107–109
JUS261-2-AKonfliktmekling 207–109
JUS264-2-AGod forvaltningsskikk: Rettstryggleik, kommunikasjon og konfliktforståing i forvaltninga107–109
JUS265-2-APlanrett107–109
JUS271-2-AEnergy Law107–109
JUS271-2-BComparative Energy law - Renewable energy and energy market107–109
JUS271-2-CInternational and comparative Energy and Climate Law207–109
JUS272-2-AAmerican Law107–109
JUS273-2-ALegal Philosophy107–109
JUS273-2-CLaw and Justice107–109
JUS276-2-AHuman Rights Law: Special Focus on Economic, Social and Cultural Rights207–109
JUS276-2-BEuropean Human Rights207–109
JUS276-2-CHuman Rights and Welfare Policies107–109
JUS277-2-AIntroduction to Copyright Law57–109
JUS277-2-BInternational Copyright Law107–109
JUS278-2-AComparative Private Law107–109
JUS280-2-BAlternative Dispute Settlements207–109
JUS281-2-AComparative Constitutional Law107–109
JUS283-2-AArbitration Theory and Practice207–109
JUS285-2-AEU and EEA Public Procurement Law107–109
JUS286-2-AConstitution and Politics107–109
JUS287-2-AEU and EEA Commercial Law107–109
JUS288-2-AInternational Criminal Law107–109
JUS289-2-AInternational Civil Procedure107–109
JUS290-2-AComparing Legal Cultures in Europe107–109
JUS291-2-AEU and EEA State Aid Law107–109
JUS292-2-AIntroduction to Chinese Law107–109
JUS2FRIKan ta særskilt valgemne jus07–109
JUS325Rettshjelp - valemne307–109
JUS329Universitetspedagogisk rettleiing157–109
JUS330Førehandsgodkjend prosedyrekonkurranse157–109
Krav om engelsk emne
Kravet om engelsk spesialemne gjelder for studenter som fullfører graden sin våren 2017 og senere. Det finnes bestemte unntak fra kravet - se fakultetets utfyllende regler, § 2-1.
Obligatorisk
Krav om engelskspråklig spesialemne
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst mange alternativ for deg som ønsker å studere eit semester eller to ved eit universitet i utlandet. Du kan reise på utveksling etter å ha fullført tredje eller fjerde studieår. I løpet av studieopphaldet kan du ta valfrie juridiske emne og/eller skrive masteroppgåve.

Vi har valt ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. Nærmare halvparten av studentane ved jusstudiet reiser på utveksling. Kva med å studere sjørett i Southampton, konfliktløysing i USA, EU-rett i Brussel, menneskerettar i Lancaster, miljørett i Auckland eller kinesisk rett i Beijing? Du kan velje mellom rundt 130 universitet i heile Europa og dessutan i Kina, Russland, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og USA.

Anbefalte utvekslingsavtalar

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Nettsøknad og meir informasjon finn du på Samordna opptak sine nettsider.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Tilrådde forkunnskapar

Gode norskkunnskapar er ein fordel.

Femårig masterprogram i rettsvitskap

Meir informasjon

Om programmet

Studiekode i Samordna opptak
184724

Les heile studieplanen

Kontakt

Det juridiske fakultet

E-post: studierettleiar@jurfa.uib.no

Telefon: 55 58 95 00 (09.00 - 14.00)