Kunstig intelligens og optimalisering av energisystem

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål

Hovudmålet med kurset er å gi ei innføring i energiinformatikk og å gi deltakarane grunnleggjande kunnskap og praktiske ferdigheiter til å forstå og ta i bruk datadrivne og utrekningsbaserte metodar i energirelaterte samanhengar. Kurset legg vekt på kunstig intelligens, maskinlæring og optimalisering som sentrale metodar for å analysere energisystem, støtte avgjerdstaking og betre drifta av slike system.

Deltakarane skal få ei forståing av dei grunnleggjande prinsippa bak desse metodane og utvikle evna til å bruke dei på praktiske problemstillingar. Kurset er retta mot personar som arbeider med eller er interesserte i energisektoren, og krev ikkje forkunnskapar frå eit bestemt energiområde. Det er ikkje krav om tidlegare erfaring med kunstig intelligens, maskinlæring eller optimalisering, men det er forventa at deltakarane har grunnleggjande kjennskap til programmering.

Innhald

Kurset gir ei innføring i sentrale omgrep og metodar innan energiinformatikk, med vekt på bruk av data og utrekningsbaserte metodar for å forstå, analysere, predikere og optimalisere energisystem. Det omfattar grunnlaget for energiinformatikk og rolla datadrivne metodar kan spele i energirelaterte avgjerder.

Deltakarane blir introduserte for grunnleggjande konsept innan dataanalyse og maskinlæring, mellom anna forståing og førebuing av data, overvaka og ikkje-overvaka læring, regresjon, funksjonsuttrekking, dimensjonsreduksjon, modelevaluering, kryssvalidering og modellval. Kurset omfattar òg metodar for prognosar og bruk av desse i energirelaterte problemstillingar.

Optimalisering blir introdusert som eit verktøy for å ta betre avgjerder og oppnå effektiv drift av energisystem. Deltakarane lærer grunnleggjande optimaliseringsmodellering og får kjennskap til heuristiske og andre utrekningsbaserte metodar for å løyse praktiske optimaliseringsproblem.

Gjennom kurset blir metodane og konsepta illustrerte gjennom praktiske energirelaterte problemstillingar, slik at deltakarane kan knyte dei underliggjande metodane til reelle utfordringar i energisektoren.

Læringsutbytte

Kunnskap

· skal kunne forklare dei grunnleggjande prinsippa for kvart steg i datavitskapspipelinen

· Vise forståing av omgrepet maskinlæring. Studenten kan forklare omgrep innanfor maskinlæringsalgoritmar.

· skal kunne forklare sentrale omgrep og prinsipp innan matematisk modellering, optimering og metaheuristikk.

Ferdigheiter

· skal kunne forstå og vurdere førehandsbehandlingsprosessar, visualiseringsstrategiar og analysar av datasett frå den verkelege verda

· Bruke teknikkar frå maskinlæring på problem frå verkelegdomen.

· skal kunne forstå og vurdere ulike modellar og optimeringsmetodar, inkludert styrkar, avgrensingar og kva problem dei eignar seg for.

Generell kompetanse

· skal kunne diskutere vellukka døme på korleis datavitskap kan nyttast i ulike samanhengar innan energidomenet

· bør kunne diskutere bruksområde for maskinlæring innanfor energidomenet.

· Skilje mellom ulike maskinlæringsteknikkar for ulike problemsamanhengar.

· skal kunne diskutere korleis val av modell og optimeringsmetode påverkar løysingar og avgjerder i ulike problemstillingar.

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Uregelmessig, haust og/eller vår

Undervisningssted

Emnet blir gjennomført på nett via Universitetet i Bergen si læringsplattform, Mitt UiB.

Krav til forkunnskaper

Emnet er på masternivå, og du må derfor dokumentere at du fyller begge opptakskravene som er oppgitt under:

· Teknisk ingeniørutdanning eller annen realfaglig utdanning på minimum bachelornivå (3 år/minimum 180 studiepoeng).

· Minimum to års fulltids relevant arbeidserfaring Særlig lang og relevant arbeidserfaring utover minstekravet på to år kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet (60 studiepoeng).

Dersom du har arbeidet i deltidsstillinger må antall måneder/år legges sammen slik at dette samlet utgjør minimum to års full tids yrkespraksis.

Anbefalte forkunnskaper

Generell informatikk-kompetanse.

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

Studierett til emnet gis ved opptak til emnet gjennom UiBVidere.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet blir gjennomført på nett via Universitetet i Bergen si læringsplattform, Mitt UiB, som du får tilgang til når du er teken opp som student. Der finn du pensum, videoførelesingar, øvingar, diskusjonsforum og andre læringsressursar. Det faglege innhaldet er delt inn i modular, der kvar modul svarar til ei vekes arbeid. Nokre modular blir avslutta med ein prøve som må vere bestått.

I tillegg til modulane skal studentane arbeide med eit semesterprosjekt.

Det blir ein obligatorisk, fysisk samling i løpet av semesteret.

Emnet gir 10 studiepoeng, med eit samla arbeidsomfang på om lag 250 timar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Alle modulprøvane og semesteroppgåva må vere beståtte for å kunne ta avsluttande eksamen.

Vurderingsformer

Munnleg eksamen

Karakterskala

Bestått / Ikkje bestått

Vurderingssemester

I undervisningssemesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen

Programansvarlig

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarlig

Emneansvarlig og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB.

Administrativt ansvarlig

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for emnet.