Tre kjappe om valget
Ble det et grønt valg? Professor i statsvitenskap Elisabeth Ivarsflaten svarer på tre kjappe spørsmål om Stortingsvalget 2021
Hovedinnhold
1) Hvorfor ble det ikke et bedre valg for de grønne partiene i år?
– Hvis de grønne partiene defineres som MDG, SV, og Venstre, så er det viktig å påpeke at alle disse partiene har gått frem i dette valget sammenlignet med 2017. Men de har gått mindre frem enn det målingene i august og september kunne forlede en til å forvente. Det tror jeg først og fremst skyldes at flere av dem som svarer på meningsmålinger har høy utdannelse og bor i by. Dette forsøker meningsmålingsbyråene å korrigere for, men det er vanskelig å gjøre dette skikkelig.
2) Ble det likevel et klimavalg?
– Det er ingen tvil om at klima har vært en viktig sak i denne valgkampen og at historisk mange velgere er opptatt klimapolitikk.
Vi har sett er at de fleste politiske partier har konkurrert om å tilby ulike planer for å kutte utslipp i Norge. Jeg tror analysene vil vise at flertallet av klimavelgere har stemt for regjeringsskifte, men at de har gjort ulike vurderinger av hvilket parti som har den beste politikken som helhet.
3) Hvordan tror du klimapolitikken blir de neste fire årene?
– Jeg tror det vil bli høyt trykk på klimapolitikken fremover. Det er sannsynlig at vi får en flertallsregjering bestående av AP, SP og SV, selv om vi selvsagt ikke vet dette sikkert nå. I en slik regjering tror jeg SV kommer til å være en pådriver for offensiv klimapolitikk.
SP vil være opptatt av å forhindre at klimapolitikk har dårlig distriktsprofil og at norsk landbruk blir skadelidende. AP vil være opptatt av at fagbevegelsen skal ha innflytelse over omleggingen av norsk økonomi bort fra olje- og gassproduksjon.