Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Horisont 2020 | Flyktningepolitikk

Skal fremme anbefalinger knyttet til flyktningevern på Brussel-konferanse

Det internasjonale forskningsprosjektet PROTECT har fremlagt en rekke anbefalinger omkring hvordan systemer for flyktningevern bør forbedres. På en forestående konferanse i Brussel skal anbefalingene presenteres for sentrale beslutningstakere innen politikk og sivilsamfunn.

Hakan G. Sicakkan PROTECT konferanse
Professor Hakan G. Sicakkan er leder for PROTECT, et treårig forskningsprosjekt knyttet til beskyttelse av flyktninger. Det Horisont 2020-finansierte prosjektet er et flaggskip ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB og er i ferd med å bli ferdigstilt. Her er han på Protects kick-off konferanse i 2020.
Foto/ill.:
Mari Lund Eide

Hovedinnhold

– I en tid hvor mange land ser på hvordan de håndterer økende flyktningstrømmer, viser funnene våre at det er behov for en integrert tilnærming som setter flyktningenes behov i sentrum, sier professor Hakan G. Sicakkan, leder for PROTECT The Right to International Protection.

Et sterkt internasjonalt forskerteam

PROTECT består av forskere fra 12 universiteter i Europa, Canada og Sør-Afrika, og har mottatt finansiering fra EUs Horizon 2020-program.

Teamet har gjennomført omfattende forskning rettet mot å forstå virkningen av FNs Globale flyktningeplattform (Global Compact on Refugees) og Globale migrasjonsplattform (Global Compact on Migration). Disse rammeverkene kom i 2018 og var ment å styrke internasjonalt samarbeid om beskyttelsen av individer som beveger seg over landegrenser. De har imidlertid vist seg å ha begrenset suksess. 

PROTECT kombinerer innsikter fra juridisk analyse, institusjonell analyse, historiske studier, mediastudier, meningsmålinger, og feltstudier fra flyktningleirer og grenseområder, og fremlegger et sett med anbefalinger rettet mot politiske beslutningstakere, journalister og andre sentrale aktører. Anbefalingene dreier seg om hvordan FNs to globale plattformer kan brukes for å forbedre beskyttelsessystemer for flyktninger. 

Protects sluttkonferanse (Protect Final conference) i Brussel finner sted 6.-8. mars. Der skal funnene fra PROTECT-forskningen fremlegges og diskuteres.

Ikke bare en humanitær nødvendighet

PROTECT-teamet har blant annet konkludert med at det å skape mer effektive beskyttelsessystemer for flyktninger vil føre til en rekke fordeler – for flyktningene selv, landene som tar dem imot og alle andre involverte.

– Å gi effektiv beskyttelse for flyktninger er ikke bare en humanitær nødvendighet, men vil sannsynligvis også minimere innvirkningen på vertssamfunnene, og kan bli starten på langsiktige løsninger på de globale ulikhetene som driver flyktningstrømmene i utgangspunktet, sier Sicakkan.

De foreslåtte beskyttelsessystemene for flyktninger står beskrevet i prosjektets policy briefing.

Hvis disse systemene iverksettes, vil de sikre at flyktninger får tilgang til meningsfull beskyttelse i løpet av en tid som ofte er svært opprivende og usikker. Vertsstater vil sannsynligvis også oppleve fordeler, ettersom systemene vil gjøre det mulig for flyktninger å raskt begynne å delta og bidra i sine nye lokalsamfunn. Dette kan igjen styrke deres mulighet til å støtte de som ikke har flyktet for å unnslippe undertrykkelse, og til å bidra til endring i hjemlandene sine.

Protect banner

PROTECT sin visjon har vært å finne måter å styrke det internasjonale systemet for vern av flyktninger.

Foto/ill.:
PROTECT

Tydelige anbefalinger

Følgende anbefalinger er en forsmak av det som vil bli presentert og diskutert på konferansen i Brussel:

Lover, internasjonale avtaler, institusjoner og prosedyrer for gjennomføring av flyktning- og asylpolitikk bør skille seg fra de som er satt opp for å drive migrasjons- og grensepolitikk.

Humanitære visum og korridorer bør innføres for å ivareta rettighetene til migranter som søker beskyttelse.

Asylsøkere bør være unntatt fra generelle innreiseregler for utlendinger, slik Flyktningekonvensjonen sier, inkludert restriksjoner i tider med pandemier.

Asylprosedyrer bør gjennomføres av spesialiserte autonome organer hvis beslutninger kun er gjenstand for rettslig og UNHCR-vurdering.

Prosedyrerettigheter, inkludert juridisk bistand, tolketjenester og anke med oppsettende virkning, bør gis til alle som søker beskyttelse.

UNHCR bør ha fullmakt til å styre internasjonal byrdefordeling i tider med masseflyktningstrømmer.

Myndighetenes bevissthet bør økes om sårbarhetspraksis som begrenser beskyttelsessøkeres tilgang til rettigheter.