Nytt dekanat valgt ved SV-fakultetet

Åremålsperioden til forrige dekanat går snart ut, og derfor skulle ny dekan og prodekan denne våren velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Nå er det gjort. 

Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars. 

Ett forslag ble mottatt: Professor Synnøve Kristine Nepstad Bendixsen ved Institutt for sosialantropologi som dekan og professor Julie Riise fra Institutt for økonomi som prodekan. Med i dekanatet ønskes også Frode Guribye fra Institutt for informasjons- og medievitenskap som visedekan for forskning. Kandidatene ble foreslått av Katharina Sass, Dag Elgesem, Birgit Kopainsky, Michael Tatham og Simon Neby.

Dekanteamet aksepterte nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet var oppfylt.

Ettersom det kun kom inn ett forslag, ble valget i henhold til valgreglementet foretatt av fakultetsstyret i et styremøte 7. mai.

Her er dekanteamet Bendixsen, Riise og Guribye sitt valgprogram for 2025-2029

Vi går til valg for å få økonomien i balanse, sikre forutsigbare rammer, gjenskape tilliten og bedre relasjoner mellom institutt og fakultet.

Verdigrunnlag

Vårt program bygger på kjerneverdier som transparens, dialog, og samarbeid. Vi vil fremme faglig mangfold, uavhengig forskning og undervisning av høy kvalitet. Vi skal gjenvinne tillit på fakultetet ved sette åpenhet og tydelig kommunikasjon i hovedsetet, legge til rette for initiativ til samarbeid som kommer nedenfra, fordele inntekter og ressurser på en forutsigbar og åpen måte og ivareta grunnmiljøenes aktiviteter:

1. Transparens og dialog: Fakultetet skal kjennetegnes av gjennomsiktige og forutsigbare prosesser hvor åpenhet og dialog står i sentrum. Prinsipper for beslutningsprosesser skal være tydelige, og dialog mellom ulike nivåer i organisasjonen oppmuntres og verdsettes. Vi vil være et lyttende dekanat med stor takhøyde for ulike oppfatninger.

2. Ivareta og styrke grunnmiljøenes aktiviteter: Vi har grunnleggende tillit til instituttenes vurderinger i utforming av undervisning og forskningsaktiviteter. Universitetet bør bygges nedenfra, med stor grad av autonomi for instituttene. Kvalitet i universitetets kjerneoppgaver – forskning, undervisning og kunnskapsformidling, samfunnsdialog og innovasjon– skal være i fokus. Vi skal bidra til at de grunnleggende aktivitetene ved instituttene får nødvendig støtte til å utvikle seg. Dette oppnår vi best gjennom et fakultet med liten avstand mellom ledelse og grunnplan der de administrative tjenestene er godt tilpasset de ulike behovene.

3. Styrke samarbeid innad og utad: Samarbeid mellom institutter og på tvers av fakulteter må bygge på initiativ fra grunnmiljøene. Vi vil derfor legge til rette for økt samarbeid om undervisning, forskning og administrasjon spesielt der det er et uttalt ønske fra grunnmiljøene. Fakultetet har et ansvar for å muliggjøre og skape bærekraftige rammer for samarbeid, både faglige, administrative og økonomiske. I dette arbeidet blir det viktig å aktivt fremme grunnmiljøenes interesser og behov overfor universitetsledelsen og andre relevante instanser.

Forskning og forskerutdanning

1. Forskning som utføres ved fakultet bør være preget av frihet og ambisjon. Den bør drives av faglige interesser og nysgjerrighet. Fakultetet skal støtte og legge til rette for en slik forskningskultur, hvor forskernes faglige integritet og uavhengighet står i sentrum. Det utføres betydelig samfunnsrelevant grunnforskning i våre fagmiljø, finansiert både eksternt og gjennom grunnbevilgningen. Det er fakultetets ansvar å skape gode kår for forskning finansiert av grunnbevilgningen og å synliggjøre denne. For å sikre et bredt og mangfoldig forskningsmiljø, vil vi arbeide for å skape gode rammevilkår ved grunnenhetene.

2. Fremover vil det være viktig å utnytte både frie og tematiske finansieringsordninger. Vi vil videreføre og styrke det gode administrative arbeidet som foregår i søknadsprosessen. Dette arbeidet er avgjørende i det videre arbeidet for å sikre vellykket gjennomføring av prosjekter, også når det gjelder samarbeid med eksterne partnere, inkludert næringslivet og private aktører. I tillegg ser vi et behov for at mer forskningsadministrativt arbeid knyttes tettere opp til instituttene.

3. Vi er opptatt av at det skal være insentiver for grunnmiljøene til å søke og drive eksternt finansierte forskningsprosjekter. Blant annet ønsker vi å igjen kunne tilby et fjerde års finansiering på ph.d. stillinger i NFR og ERC prosjekter når det er økonomisk forsvarlig. Vi søker generelt en balanse mellom fakultetets inntekter og utgifter knyttet opp til eksternt finansierte prosjekter.

4. Forskerutdanningen ved fakultetet skal bidra til å utvikle forskere med oppdatert kunnskap og ferdigheter nødvendige for å utføre forskning av høy kvalitet. Forskerne skal kunne bidra til å identifisere og løse viktige samfunnsoppgaver, både innenfor og utenfor akademia. Vi vil fortsette det viktige arbeidet med å synliggjøre den kompetansen som fakultetets ph.d.-kandidater kan tilby arbeidslivet. Dette inkluderer å fremheve deres evne til kritisk tenkning, problemløsning, og innovasjon, samt deres spesialiserte kunnskap innen sine respektive fagområder. Vi vil sørge for at opplæringsdelen til ph.d. -kandidatene som tilbys fra UiB er relevant og bidrar til høy kvalitet i deres forskningsarbeid og faglige utvikling. Vi vil prioritere å oppjustere ph.d.-kandidatene og postdoktorene sine driftsmidler så snart fakultetets økonomi går i balanse.

5. Vi vil arbeide for at instituttene skal bli tildelt åpne ph.d.-stillinger fra fakultetet så snart det er økonomisk forsvarlig. Dette vil sikre at vi kan tiltrekke oss talentfulle kandidater og styrke forskningsmiljøene våre. Åpne ph.d.-stillinger gir også mulighet for å identifisere og støtte et bredt spekter av talentfulle forskere tidlig i deres karriere, noe som er viktig for å opprettholde høy kvalitet og relevans i forskningen.

6. Postdoktorkandidatene utgjør en viktig del av forskningsaktiviteten ved fakultetet. De spiller en sentral rolle i å drive forskningen fremover og bidra til akademisk utvikling. Det er viktig at også postdoktorene har gode arbeidsbetingelser, tilgang til nødvendige ressurser og et støttende arbeidsmiljø.

Formidling og innovasjon

Formidling av forskning og deltakelse i samfunnsdebatten er en sentral del av SV-fakultetets akademiske kultur og ansvar. Å synliggjøre forskningens betydning bidrar til å skape tillit og fremme en kultur som verdsetter kritisk tenkning og kunnskapsbasert dialog.

1. De vitenskapelige ansatte ved fakultetet er gode på forskingsformidling og spiller en sentral rolle i samfunnsdebatten. Vi vil støtte opp om og styrke det gode formidlingsarbeidet som allerede gjøres i ulike fora.

2. Det er viktig for fakultetet å ha et godt samarbeid med offentlig forvaltning, næringsliv og frivillig sektor. Et slikt samarbeid bidrar til å styrke samfunnsrelevansen i undervisning og forskning. Det styrker også fagmiljøenes rolle som relevante bidragsytere til å definere og utforske samfunnrelevante problemstillinger, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom denne typen samarbeid kan også fagmiljøene bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling.

3. Fakultetet har en betydelig aktivitet i grenselandet mellom forskning og innovasjon, blant annet ved å være vertskap for Media Futures og andre innovasjonsprosjekter. Dette er viktige arenaer for samarbeid og synliggjøring. Vi vil støtte opp under slike aktiviteter som stimulerer til anvendelse av forskningsbasert kunnskap og verdiskaping.

4. Innovasjon foregår også gjennom mindre prosjekter og blant studentene. Vi vil støtte ansatte og studenter med å utvikle små og store innovasjonsprosjekter og med å utnytte finansieringsmuligheter, slik som UiB idé.

Utdanning og studiehverdag

En av SV-fakultetets styrker er at vi kan tilby studentene en unik kombinasjon av fag og fordypninger som gir både arbeidslivsrelevans og faglig dannelse. Vi vil støtte instituttenes arbeid med å utdanne tilfredse og aktive BA- og MA studenter med kritisk vurderingsevne og andre ferdigheter de kan bruke i arbeidslivet.

SV-fakultetet skal fortsatt være et attraktivt studiested for engasjerte og nysgjerrige unge mennesker. Studentene er fakultetets livsnerve: De speiler samfunnet de kommer fra og tilfører nye impulser og ideer. Når de er ferdige hos oss tar de med seg faglige kunnskap og verktøy tilbake til samfunnet.

Studieprogrammenes kvalitet og omdømme er viktig i arbeidet med å tiltrekke oss gode, motiverte studenter fra hele landet. Instituttene har ulike utfordringer og erfaringer relatert til sine studieprogram. Vi vil støtte og bidra til instituttenes arbeid ved å:

1. Støtte arbeid som sikrer høy kvalitet i utdanningene og styrker vårt omdømme ute i samfunnet.

2. Etablere klare rammer for tverrfaglig samarbeid om studietilbud. Mulighet for økt samarbeid mellom instituttenes programmer og emner på BA og MA nivå bør vurderes, men initiativet bør komme fra grunnmiljøene. Vi vil også se på muligheter for hvordan nye tverrfaglige studietilbud kan finansieres, for eksempel gjennom studiepoenginntekter.

3. Bidra til at instituttene får den informasjonen de har behov for til å ta gode valg for framtiden når det gjelder kvalitet og god studiegjennomføring. Dette kan innebære å samle inn og tilgjengeliggjøre data om studentenes gjennomføring, tilfredshet og frafall, samt de underliggende faktorer som kan ha en betydning for datagrunnlaget.

4. Fremheve våre alumner som en viktig ressurs for studentrekruttering og for fakultetets samarbeid med offentlig, privat og frivillig sektor. Alumni kan inkluderes mer aktivt for å øke studenters opplevelse av studiets arbeidslivsrelevans.

5. Fremme internasjonalisering: Vi vil legge til rette for flere utvekslingsprogrammer og mer samarbeid med utenlandske universiteter som gir studentene mulighet til å få internasjonal erfaring og bredere perspektiver.

6. Sørge for god involvering av studentene i videreutvikling og forbedring av eksisterende studietilbud og i utvikling av eventuelle nye tilbud. Studentrepresentanter skal jevnlig inkluderes i relevante diskusjoner.

7. Støtte studentenes trivsel og engasjement: Vi søker god kontakt og tett samarbeid med studentorganisasjonene, og vil særlig støtte deres arbeid for å motarbeide ensomhet blant studenter. Vi vil støtte opp om sosiale og faglige arrangementer for å fremme et inkluderende og aktivt studentmiljø. Videre vil vi støtte opp om studentorganisasjonene og deres arbeid med å bygge organisasjonskultur. Vi vil fortsette de velfungerende arenaene for dialog mellom fakultetet og studentrepresentantene.

8. Sørge for god informasjon til studentene. Studentene etterspør bedre informasjon til rett tid om fagtilbud og søknadsprosessen til masterprogrammene ved fakultetet. Her vil vi gå i dialog med studentene for å finne konkrete løsninger.

9. Se på muligheter for flere stille lesesalsplasser i eksamensperiodene, ved å utnytte fakultetets arealer bedre.

Økonomi og organisering

Fakultetet har et mangfold av fagmiljøer, forskningsfelt og utdanningsprogrammer, alle med forskjellige behov for personell, lokaler, utstyr, feltarbeid og støttefunksjoner. Fagmiljøenes aktivitet og kreativitet blir spesielt viktig i perioden fremover, når økonomien på fakultetet er avhengig av både studie- og forskningsgenererte inntekter. Fakultetets primære rolle skal være å legge til rette for at fagmiljøene kan utnytte sine ressurser best mulig i tråd med dette og etter instituttenes prioriteringer og planer. Vi anerkjenner at fakultetet vil ha økonomiske utfordringer i tiden fremover. Vi vil sikre at fakultetet kommer seg ut av denne situasjonen på en måte som ivaretar livsgrunnlaget til fagmiljøene og instituttene på fakultetet. I denne prosessen er åpenhet om økonomisk styring og om arbeidet med å komme i økonomisk balanse av stor betydning. Vi kommer til å la følgende prinsipper ligge til grunn i vårt arbeid:

Organisering

1) Fakultetets samfunnsoppdrag er å levere forskning, forskningsformidling og forskningsbasert undervisning på høyt nivå og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på forskningsaktiviteten. Dette er ikke mulig uten sterke fagmiljøer og institutter. Fakultetets eksistens legitimeres av dets bidrag til at instituttene kan utføre sine aktiviteter. Vi har en grunnleggende tillit til at instituttene best vet hvordan de skal utvikle seg på en god måte. Det er følgelig av stor betydning at instituttene sikres faglig autonomi og forutsigbare betingelser.

2) Administrasjonen utgjør en nødvendig forutsetning for, og verdifull del av instituttenes aktivitet. Når administrative og vitenskapelige aktiviteter er koordinerte og godt integrerte skapes det merverdi. Dette oppnår vi best når faglig og administrativt ansatte deler virkelighetsforståelse og samarbeider for å nå felles mål. Administrasjonen bør derfor i stor grad plasseres tett på instituttene; vi ønsker å tilrettelegge for mer nærhet der det er formålstjenlig.

3) På fakultetet finnes det i dag forskjellige typer sentre som er organisert og finansiert på ulike måter med ulike tidshorisonter. I tråd med vårt fokus på forutsigbarhet og transparens ser vi et behov for å fortsette tiltaksgruppens arbeid med å kartlegge og vurdere vilkår for organiseringen og finansiering av sentrene ved fakultetet.

4) Som en forlengelse av vår vektlegging av autonomi, dialog og forankring støtter vi universitetsdemokrati og valgt ledelse på alle nivåer.

Økonomi

1) Vi vil jobbe for forutsigbare og gode rammebetingelser for det kontinuerlige arbeidet med å bevare og videreutvikle fagdisiplinene ved fakultetet som sterke forsknings- og undervisningsmiljø.

2) Rekrutteringsmodellen og budsjettmodellen er ment å sikre transparens og forutsigbarhet i fordeling av ressurser mellom institutter og mellom fakultet og institutt. Vi anerkjenner at begge modellene er modne for en gjennomgang og oppdatering tilpasset dagens forhold og mangfold i behov for å drive undervisning og forskning. Vi følger arbeidet som fakultetsstyret allerede har igangsatt på dette området og går inn for en grundig og balansert prosess, der kjerneaktivitetene ved fakultetet og en god forankring i fagmiljøene står i fokus.

3) Økte inntekter er svært viktig for fakultetets videre eksistens og kvalitetsutvikling. Det skal derfor lønne seg å drive med aktiviteter som øker inntektene, det være seg i undervisning, forskning eller formidling. Insentiver til å skaffe ekstern forskningsfinansiering og til å øke studiepoengproduksjonen skal være i tråd med dette.

4) En fortsatt stillingsstopp vil ramme instituttene ulikt og tilfeldig og risikerer å gå ut over kjernevirksomheten. Vi mener at det er viktig å være tydelig i dialogen med universitetsledelsen for å finne løsninger rundt dette. Vi vil jobbe for gradvise ansettelser så snart som mulig og på en forsvarlig måte. I prioriteringsprosessene er vi opptatt av at grunnmiljøenes hovedaktiviteter ikke må rammes i for stor grad.

5) På kortere sikt trenger fakultetet også å bidra med tiltak som løser mer akutte problemer med undervisningskapasitet. I tett samarbeid med hvert enkelt institutt vil vi se på tilpassede løsninger og mulige samarbeid på tvers for å løse presserende kapasitetsutfordringer.

6) Vi vil ta et initiativ overfor universitetsledelsen til en gjennomgang av finansieringen av seminarmodellen for ex.phil. I tett samarbeid med instituttene vil vi ta en gjennomgang av den nåværende ex.phil.-ordningen og vurdere ulike modeller og mulige endringer.

Et godt arbeidsmiljø

Vårt mål er å bygge et miljø som er åpent for konstruktiv meningsutveksling rundt krevende spørsmål og vi vil fremme akademisk frihet. Vi ser dette som grunnleggende betingelser for at fakultetet skal utvikle seg faglig, organisatorisk og sosialt. Det skal være stor takhøyde og rom for gode faglige diskusjoner for alle som har sitt daglige virke på SV-fakultetet.

På fakultetet har vi mange verdifulle medarbeidere med ulik bakgrunn og erfaring. Vi ønsker spesielt å se på hvordan internasjonale medarbeidere kan inkluderes enda bedre i instituttenes og fakultetets virksomhet og i det akademiske fellesskapet.

Administrativt og teknisk ansatte skal oppleve at de har meningsfylte oppgaver og at de utgjør en viktig del av fellesskapet ved fakultetet. Godt samarbeid mellom administrativt og vitenskapelig ansatte øker både trivsel og bidrar til å løse kjerneoppgavene våre. I skiftende økonomiske og organisatoriske tider er det avgjørende at vi fortsetter å ha en kompetent og godt integrert administrasjon. Vi anerkjenner i denne sammenheng at kompetanseutvikling, forutsigbare karriereveier og gode arbeidsbetingelser er viktig også for administrativt og teknisk ansatte.

Det er spesielt viktig å ta godt vare på studenter og ansatte i en økonomisk nedgangstid som bringer med seg omstilling. Vi vil styre etter prinsippene transparens, forutsigbarhet, samarbeid og kontinuerlig dialog, som vi mener er essensielle for å skape trygghet og tilhørighet og for å motivere til at vi sammen kan bidra til å bygge opp et fakultet hvor alle ansatte har gode arbeidsvilkår.