Konferanse om grunnlovsendringer i Norge, Irland, Skottland, Island
Konferansen Recreating constitutions på Litteraturhuset 30. september samlet parlamentarikere og forskere fra Norge, Island, Storbritannia og Irland til debatt om grunnlovsendringer.
Hovedinnhold
Konferansen hadde to hovedinnlegg om kompleksiteten knyttet til konstitusjonelle endringer og tilgang til informasjon om konstitusjoner. Xenophon Contiades, leder for Centre for European Constitutional Law, innledet om ‘Constitution-making in the context of the financial crisis’. I sitt innlegg presenterte Xenophon Contiades en analyse av faktorer som påvirker prosessen frem mot endringer i en grunnlov. Den globale finanskrisen har satt behovet for grunnlovsendringer på agendaen i en rekke land, men ulike former for ‘rigiditet’ påvirker prosessen. De fleste konstitusjoner har fastlagte prosedyrer som påvirker hvor lang tid det tar å gjennomføre endringer. Krav til flertall i lovgivende forsamling er en annen form for rigiditet som påvirker utfallet av forslag om grunnlovsendringer. I tillegg til den formelle rigiditeten, påvirker praksis og holdninger hos aktører som er involvert i behandlingen av grunnlovsforslag en stor rolle, hevdet Xenophon Contiades.
Zachary Elkins fra Comparative Constitutions Project innledet om prosjektet som samler teksten fra tilnærmet alle konstitusjonene i verden. Comparative Constitutions Project har nylig lansert en oppdatert database som inneholder muligheter for å søke etter spesifikke tema i alle de registrerte konstitusjonene. Denne databasen gir unike muligheter for tilgang til informasjon for forskere og andre som søker informasjon om konstitusjoner.
Konferansen diskuterte grunnlovsendringer i Norge, Island, Skottland og Irland og dette ble belyst gjennom to paneldebatter med parlamentarikere og forskere fra Norge, Island, Storbritannia og Irland. Disse fire er veldig forskjellige med hensyn til bakgrunnen for grunnlovsendringer og prosedyren for grunnlovsendringer.
I 2009 oppnevnte Stortingets presidentskap Menneskerettighetsutvalget som fikk i oppdrag å foreslå grunnlovsfesting av sentrale menneskerettigheter. Forslagene om endringer i grunnloven vil bli behandlet i stortingssesjonen 2013-2014. Carl I. Hagen som har vært medlem i dette utvalget deltok i paneldebatten og snakket om erfaringer fra prosessen med å utarbeide forslaget og utfordringer knyttet til de omfattende forslagene til grunnlovsendringer.
Finanskrisen på Island i 2008 satte i gang en prosess som var forventet å føre til en ny konstitusjon. Det var stort engasjement i befolkningen for en ny grunnlov og 950 tilfeldig utvalgte personer ble invitert til å delta i prosessen. Senere ble et konstitusjonelt råd, også dette med representasjon fra befolkningen, oppnevnt for å utarbeide et konkret grunnlovsforslag. Forslaget til ny grunnlov fikk støtte i en rådgivende folkeavstemning i oktober 2012. I etterkant av folkeavstemningen har behandlingen av forslaget i parlamentet vist at det ikke er tilstrekkelig støtte og det usikkert om den nye konstitusjonen vil bli vedtatt.
I Skottland er det stort engasjement om en folkeavstemming 18. september 2014 om forholdet til Storbritannia. Scottish National Party (SNP) som fikk flertall i valget til det skotske parlamentet i 2011 har uavhengighet for Skottland som sin viktigste sak. I paneldebatten ble en rekke problemstillinger knyttet til en ny konstitusjon for et uavhengig Skottland diskutert.
Irland har en prosedyre som gjør det mulig med relativt raske endringer av grunnloven. Forslag om konstitusjonelle endringer godkjennes av parlamentet og blir deretter avgjort i en folkeavstemming. 4. oktober 2013 går Irland til urnene for å stemme over å avvikle overhuset (senatet) i det irske parlamentet. Dersom forslaget støttes i folkeavstemningen vil det kreve en lang rekke endringer i konstitusjonen.
De fire eksemplene som ble diskutert i paneldebatten illustrerer at grunnlovene ikke er et statisk dokument, men en veldig viktig lovtekst som må moderniseres og tilpasses endringer i samfunnsmessige forhold.
I tillegg til paneldebattene presenterte en gruppe skoleelever fra videregående skole et alternativt forslag til rettigheter som de mener bør være inkludert i en grunnlov.
Konferansen var ledd i Universitetet i Bergens feiring av Grunnlovens 200års jubileum.