Om Kritisk katalogisering i Billedsamlingen

Bakgrunn 

Fra april til september 2025 har Billedsamlingen mottatt ekstern støtte fra Kulturdirektoratet og Arkivverket for å ansette to arkivkonsulenter til å foreta en kritisk vurdering av tidligere brukt terminologi, og utvikle en ny arkivpraksis for historisk fotografisk materiale med innhold særlig knyttet til minoriteter og urfolk, med overføringsverdi for flere samlinger og arkiv.  

Både språk og holdninger er i kontinuerlig utvikling. Billedsamlingen har eksistert siden 1967, med historisk fotografi og tilknyttet informasjon fra så langt tilbake som 1840-tallet. Noe av arkivmaterialet kan inneholde språk eller holdninger som i dag kan være utdaterte, eller oppleves støtende eller diskriminerende, knyttet til eksempelvis etnisitet og minoriteter, funksjonsnedsettelser, kjønn eller seksualitet. Tidligere emnebeskrivelser i databasen er formet av sin tids geografiske, ideologiske og politiske strukturer, og kan se annerledes ut i dag. Vi bruker for eksempel ikke lenger ord som lapp, indianer, sinnsyk eller neger. 

Fremdrift 

Arkivkonsulentene som gjennomfører prosjektet Kritisk katalogisering vil først fokusere på å endre terminologi, titler og emneord, samt øke kontekstualisering. De vil innhente og diskutere metadata gjennom møter med faglige informanter og i dialog med fagmiljøer ved museer, arkivinstitusjoner og forskningsinstitusjoner. Ved hvert tilfelle av endring, vil Billedsamlingen også bevare foreldede titler og tidligere kontekstualiseringer. Dette vil sikre fremtidige generasjoner muligheten til å se tilbake på, og lære av, endringene over tid. 

Prosjektet tar blant annet utgangspunkt i Små grep kan gjøre stor forskjell – Etisk veileder for tilgjengeliggjøring og formidling av samisk fotografi (2025). Veilederen brukes som verktøy til å korrigere utdatert språkbruk og utvide konteksten rundt våre samlinger med samisk og kvensk innhold, deriblant Sophus Tromholt sin samling portretter av samer og kvener og deres hverdagsliv, tatt 1882–83. Samlingen har siden 2013 vært anerkjent gjennom UNESCOs Memory of the World-liste. Det er Billedsamlingens ansvar å formidle denne samlingen på en måte som leverer korrekt informasjon om samisk kultur og slik bidrar til å redusere utdatert og misvisende bruk av viktig kulturarvmateriale. For eksempel vil fotografens originaltitler som bruker betegnelsen «lapp» endres til «same». I dette arbeidet vil prosjektet samarbeide med faglige autoriteter og interesseorganisasjoner, som Bergen og omegn sameforening.  

Videre vil prosjektet ta for seg øvrig fotografisk materiale hos Billedsamlingen som representerer andre urfolk og minoriteter, blant annet i vårt internasjonale materiale. Metodikken er også tenkt overført til samlinger som skildrer funksjonsnedsettelser, prekære livssituasjoner knyttet til krig og konflikt, kjønn og seksualitet. 

Ansvar for formidling av kulturarven 

Som arkivarer har vi, gjennom våre valg, påvirkning på representasjonen av den kulturarven vi forvalter. I dette prosjektet utvikler vi flere verktøy og retningslinjer som skal ligge til grunn for fremtidig katalogiseringspraksis. Dette inkluderer Prinsipper for etisk arkivkatalogisering av historisk fotografi, som er viktige retningslinjer som skaper et rammeverk for vårt katalogiseringsarbeid, og som fungerer som et praktisk verktøy for våre medarbeidere.  

Prosjektet vil utvikle arkivpraksiser for god formidling av samlingene og deres kontekst. Vi streber etter å være inkluderende, transparente og fordomsfrie i vårt arbeid, uten å miste historien i prosessen. 

_____________________________________________________________________ 

Lenker: 

Små grep kan gjøre stor forskjell – Etisk veileder for tilgjengeliggjøring og formidling av samisk fotografi 

Prinsipper for etisk arkivkatalogisering av historisk fotografi