Nyhet

UiB-professor er første kvinnelige leder av Straffelovrådet

Det første oppdraget rådet fikk fra regjeringen var å vurdere straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjon, samt endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte. – En forhåpning er at rådets arbeid vil bidra til kvalitet i straffelovgivningen og generelt til en god videreutvikling - og ikke minst begrensing - av strafferetten, sier rådets leder, UiB-professor Linda Gröning.

Billedtekst: – I likhet med andre land har Norge opplevd utfordringer med kriminalitet som begås av personer som har tilknytning til mer eller mindre organiserte gjengmiljøer, sier Linda Gröning, professor ved Det juridiske fakultet, UiB.

Foto/ill.:

André Kvalvågnes

Hovedinnhold

Av Ida BergstrømOppdatert: 16.11.2020 (Først publisert: 11.11.2020)

«Både samfunnsutviklingen og endringer i kriminalitetsbildet vil kunne tilsi at det foretas større eller mindre endringer i straffelovgivningen.»

Dette sa daværende justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP) om opprettelsen av straffelovrådet i 2019.

Rådets første oppdrag var å utrede utfordringer knyttet til gjengkriminalitet. Rådet avga sin første utredning den 12. mars 2020, om kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper.

Gjengkriminalitet skaper utrygghet

I rådets innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet NOU 2020:4 uttales det at det er en snever adgang til å kriminalisere vesentlige bidrag til kriminelle virksomheter som begår alvorlig kriminalitet. Rådet foreslår to alternative straffebud. Flertallet i rådet går inn for et selvstendig straffebud.

– Med framveksten av kriminelle gjenger følger alvorlig kriminalitet med vold og trusler som skaper utrygghet blant borgerne, sier Linda Gröning, professor ved Det juridiske fakultet, UiB.

Gröning forklarer at en kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger vil kunne gjøre det lettere å reise straffesak mot personer som er involvert i alvorlig kriminalitet, men som ikke kan knyttes direkte til straffbare handlinger. Kriminalisering kan også bidra til å svekke rekrutteringsgrunnlaget for kriminelle gjenger.

– En særlig utfordring er også at unge, ofte sårbare, personer blir rekruttert inn i gjengkriminalitet og kan rammes av kriminalisering og straff, sier Gröning.

Rådet peker på at det er flere vektige prinsipielle motargumenter mot å kriminalisere slik deltakelse, og at et straffebud er i periferien av hva straffeloven bør regulere. Et enstemmig råd mener departementet bør vurdere alternativer til straff for å redusere faren for skade ved slik virksomhet.

Ny NOU er levert om endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte

Den 16. september 2020 leverte rådet sin andre utredning, NOU 2020:10. Den handler om endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte.

Gjengrelatert kriminalitet er ofte profittmotivert, forklarer Gröning.

– Oppdraget om inndragning har sin bakgrunn i et ønske om ramme selve incentivene for den gjengrelaterte kriminaliteten. Gjennom effektivt å inndra utbyttet fra kriminaliteten er tanken at det ikke i så stor grad skal kunne «lønne seg» å begå kriminelle handlinger.

Utvikle og begrense strafferetten

– En forhåpning er at rådets arbeid vil bidra til kvalitet i straffelovgivningen og generelt til en god videreutvikling - og ikke minst begrensing - av strafferetten. I tilfelle vil det kunne bidra til å ivareta borgenes rettsstilling. Endringer av straffelovgivningen vil også generelt ha konsekvenser for aktørene i straffesakskjeden, sier Gröning.

Bakgrunn fra Tilregnelighetsutvalget

Grøning har tidligere vært en del Tilregnelighetsutvalget, som avga sin utredning NOU 2014:10 28. oktober 2014. Utvalget ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken. Sammen arbeidet utvalget med komplekse spørsmål om hvilke regler vi skal ha for strafferettslig utilregnelighet og hvordan samfunnet skal kunne verne seg mot utilregnelige personer som kan være farlige for andre menneskers liv og helse. Straffelovens regler om utilregnelighet ble endret i juni 2019, og trådte i kraft 1. oktober 2020.

Les også: A question of accountability

Gröning poengterer at det er nødvendig at et straffelovråd fungerer uavhengig av politiske ønsker.

– Vi har arbeidet for å kunne gi en bred og faglig fundert avklaring av de ulike problemstillinger som aktualiseres av et oppdrag. Vi har skissert ulike mulige løsninger og konsekvensene av disse. Gjennom arbeidet i rådet har vi gitt et godt kunnskapsgrunnlag for videre lovgivningsprosesser, sier Gröning.

Dette er straffelovrådet:

Norge har siden 1949 hatt et straffelovråd som har hatt i oppgave å utarbeide forslag til revisjon av forskjellige kapitler i straffeloven.
Det har også vært et fast sakkyndig råd for Justisdepartementet i strafferettslige spørsmål.
Etter 1970 hadde rådet bare professor Johs Andenæs og Høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal som faste medlemmer. I tillegg har rådet hatt særskilt oppnevnte sakkyndige medemmer alt etter oppdragets art. Noen år var rådet nedlagt.
Den 14. juni 2019 ble Straffelovrådet reetablert. Denne gangen fikk det 4 faste medlemmer, og UiB-professor Linda Gröning er rådets leder.
Utover leder Linda Gröning, har rådets medlemmer lang erfaring fra domstolen, forsvarerrollen og påtalemyndigheten.
De øvrige medlemmene i rådet er advokat Anders Brosveet, lagdommer Susann Funderud Skogvang, assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Professor Linda Gröning:

Linda Gröning er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, med fokus på strafferett.
Hun har også en deltidsstilling som seniorforsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
Hovedtemaene for hennes forskning er strafferettslig ansvar og straff. For tiden forsker hun på den rettslige doktrinen for strafferettslig utilregnelighet og hvordan denne doktrinen er relatert til psykiske sykdommer.
Gröning er leder for forskergruppen for strafferett og straffeprosess, og hun er aktiv i flere prosjekt tilknyttet sitt forskningsområde.
Hun er også tilknyttet forskningsprosjekt om psykisk helse, s-top ('sikkerhetsTOP')