Mindre røyking under pandemien
Tross økt stress og flere psykiske plager, ble det færre røykere under pandemien, viser en ny UiB-studie.
Hovedinnhold
Studien Bergen i endring (BiE) ønsket å undersøke hvordan det gikk med Bergens befolkning i og under pandemien som startet våren 2020. I undersøkelsen fikk et utvalg av bergensere, totalt sett 80 000, en rekke ulike spørsmål om livsstil, sosioøkonomiske forhold og psykisk helse blant annet.
Et utvalg av disse, 25 000, svarte på spørsmål om nikotinbruk. På denne måten fikk forskerne en unik mulighet til å undersøke sammenhengen mellom psykisk helse og røyking under pandemien.
De fant at det var en tydelig kobling mellom det å ha psykiske helseproblemer, alder (over 40), lavere utdanning, farlig alkoholbruk og røyking. De som hadde bedre psykisk helse, gode muligheter til hjemmekontor, høyere utdanning og et mer moderat alkoholforbruk, røykte mindre enn den andre gruppen.
Samtidig gikk andelen røykere ned, og aller mest hos de med de mest alvorlige psykiske plagene.
Ekstra motivert til å slutte?
Studien ble gjennomført i april 2020, med oppfølginger i januar 2021 og januar 2022. Førsteforfatter, stipendiat Silvia Eiken Alpers ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen, har noen teorier på hvorfor andelen av røykere gikk ned i perioden:
– Mye av røykingen er knyttet til bestemte situasjoner og rutiner, som for eksempel røykepauser på jobb og ulike sosiale lag. Når disse rutinene og sosiale sonene opphørte, kan det ha vært enklere for noen å slutte, sier Alpers.
Det forklarer imidlertid ikke helt hvorfor nedgangen i røyking er størst hos de med mest psykiske vansker. Det kan hende at utslaget blir størst hos denne gruppen, fordi det var de som røykte mest i utgangspunktet. Det kan også kanskje forklares med en økt helseangst hos denne gruppen, og det faktum at korona er en sykdom som rammer luftveiene:
– Helsemyndighetens klare oppfordring til å stumpe røyken, kan ha motivert folk til å slutte, sier Alpers.
Skal følge deler av kohorten videre
Den inkluderte kun informasjon om røyking, ikke annen tobakksbruk, som snusing. Dermed vet ikke forskerne om noe av røykingen ble erstattet med økt snusing. De vet heller ikke om de som sluttet å røyke, har tatt opp igjen røykeaktiviteten etter pandemien.
– Den siste av undersøkelsene fra BiE-studien var imidlertid fra tiden da pandemirestriksjonene mer eller mindre var avsluttet, tilføyer seniorforfatter og professor Lars Thore Fadnes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.
Han sier også at de trolig kommer til å følge i alle fall deler av kohorten videre:
– Da vil jeg anta at vi finner at det ikke er flere som røyker totalt nå enn det var sist, men at noen av de som hadde sluttet kan ha begynt og samtidig at en del har sluttet i løpet av de siste par årene, sier professoren.
Les artikkelen her: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-024-17943-x
Forskningen er også omtalt i Forskning.no
