Bachelorprogram i human ernæring

Introduksjon

Mat og drikke har mykje å seie for livskvaliteten til eit menneske, og kan vere årsaka til sjukdom og dårleg helse. Nokre av dei vanlege folkesjukdommane er forårsaka av det vi puttar i oss. Kan politisk organisering og regulering endre matvanane våre?

Ernæring er eit høgaktuelt fagområde i eit samfunn som blir stadig meir prega av overforbruk på den eine sida, og svolt og mangel på den andre. Vel du ernæringsstudiet betyr det at du kan bli ein viktig medspelar i arbeidet for å betre helsetilstanden i befolkninga. Du lærer blant anna om samanhengane mellom kosthald, helse og sjukdom.

Hjarte- og karsjukdommar, diabetes og overvekt er helseproblem som har med kosthald å gjere. Både i behandling og førebygging av desse sjukdommane er ernæring og riktig kosthald viktig.

Studiet gir deg ei brei utdanning innan ernæringa til friske og sjuke, i både i- og u-land. Du vil lære om innhaldet i mat og drikke, og du får innblikk i ernæring i ulike fasar av livet og for grupper med særskilde behov. 

Visste du at ...

Med ein bachelor i human ernæring kan du drive førebyggjande ernæringsarbeid i kommune og fylkeskommune, både i primærhelsetenesta og i forvaltninga.

Studievegar

Bachelor

Det treårige studiet kombinerer ernæringsemne med medisin, kjemi, psykologi og samfunnsvitskap

Master

Etter å ha fullført bachelorprogrammet er du blant anna kvalifisert for opptak til masterprogram i klinisk ernæring og human fysiologi.

Forsking

Ernæringsforskarar ser blant anna på samanhengen mellom overvekt og diabetes II og omega 3 og hjarte-/karsjukdom. Forskingsmiljøa presenter aktuelle forskingsresultat for studentane gjennom heile bachelorstudiet.

Sjå også desse studia

Medisin, odontologi, tannpleie, farmasi, folkehelse og helsefremmande arbeid.

Utveksling

UiB legg til rette for utvekslingsopphald i andre land under bachelorstudiet. Ta kontakt med studierettleiar for å høyre meir om kva ordningar som finst.

Yrkesvegar

Med ein bachelorgrad i human ernæring har du eit godt grunnlag for å gå vidare på ernæringsstudium. Om du held fram på masterstudiet i klinisk ernæring vil du blant anna kunne søke autorisasjon for jobbar innan helsevesenet. Kliniske ernæringsfysiologar arbeider på sjukehus, i primærhelsetenesta, med førebyggande helsearbeid, forsking og utdanning eller i privat sektor.

Bachelorprogrammet i ernæring legg vekt på å gi eit tverrfagleg fundament. Tverrfagleg utdanning gir godt grunnlag for å utvikle den kompetansen som dei einskilde verksemdene treng. Eksempel på dette er private bedrifter, opplysingskontor og idrettssenter som driv innan livsstils- og kosthaldsrelatert formidling. Dersom du siktar deg inn mot ei forskarkarriere, er det nyttig med tverrfaglig bakgrunn.

Andre masterstudium du kan velje er blant anna human fysiologi, human ernæring eller tilsvarande. I tillegg finst det mange yrkesvegar som er opne innan forsking, analyse, produktutvikling og prosessering i marin produksjon og i næringsmiddelindustrien.

Graden

Bachelorprogrammet i human ernæring fører fram til graden bachelor i human ernæring. Studiet er treårig (180 studiepoeng).

Mål og innhald

Studiet er bygd opp som ein kombinasjon av teori, laboratorieundervisning og seminar. Du følger undervisning saman med andre helsefagstudentar dei tre første semestra.

Det tredje semesteret tek for seg oppbygginga av kroppen med undervisning i anatomi, fysiologi og næringsstoff. Det fjerde semesteret tek for seg analysemetoder i ernæring, korleis kosthaldet verkar inn på åtferd og mental og somatisk helse, og kunnskap om råvarer og deira opphav, eigenskapar og bruk.

I det femte semesteret får du ei innføring i politisk styring og organisering. Emnet livsstil og livsløp gir innblikk i ernæring i ulike fasar av livet, for grupper med særlege behov og i samanheng med livsstilsrelaterte sjukdommar.

I det sjette og siste semesteret vil forskingsmetodar i ernæring gi deg innblikk i metodar for klinisk og eksperimentell forsking, eventuelle giftige effektar av tilsettingsstoff, deretter følger to veker med hospitering i helseføretak.

Læringsutbyte/resultat

Bachelorprogram i human ernæring kvalifiserer for en yrkeskarriere innen ernæringsfeltet, i tillegg til videre masterstudie i human og klinisk ernæring, internasjonal helse og andre masterprogrammer innen ernæringsrelaterte fag. Etter endt utdanning skal studenten kunne:

• Vise både teoretisk og metodisk innsikt i fag som menneskelig fysiologi, biokjemi og metoder som brukes i biomedisinsk og ernæringsmessig forskning.
• Greie ut på en vitenskapelig måte om ernæring, inkludert ernæringsfysiologi av makro- og mikronæringsstoffer og energiomsetning, matvarekunnskap, kostholdsanalyse, kostanbefalinger og retningslinjer for matinntak.
• Vurdere vitenskapelig informasjon og tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæringsfeltet. Studenten skal også kunne arbeide i team og utforme og presentere data skriftlig og muntlig overfor ulike målgrupper.

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er fristen for å søkje 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).
Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og tilbachelorprogrammet i human ernæring.

Viktig informasjon for søkjarar til bachelor i human ernæring med start 2013.

Første studieår er under omlegging, og vil ikkje ha same oppbygging som tidlegare år. Emnet BIOBAS vil ikkje være del av studieplanen på første studieår, men erstattast av andre emne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 eller Matematikk S1+S2 + Fysikk 1 + Kjemi 1+2

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær kvote: 61,3

Førstegangsvitnemålskvote: 51,8

Antall studieplasser

34 studieplasser.

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

info@mofa.uib.no
55 58 64 00

Læringsutbyte/resultat

Bachelorprogram i human ernæring kvalifiserer for en yrkeskarriere innen ernæringsfeltet, i tillegg til videre masterstudie i human og klinisk ernæring, internasjonal helse og andre masterprogrammer innen ernæringsrelaterte fag. Etter endt utdanning skal studenten kunne:

• Vise både teoretisk og metodisk innsikt i fag som menneskelig fysiologi, biokjemi og metoder som brukes i biomedisinsk og ernæringsmessig forskning.
• Greie ut på en vitenskapelig måte om ernæring, inkludert ernæringsfysiologi av makro- og mikronæringsstoffer og energiomsetning, matvarekunnskap, kostholdsanalyse, kostanbefalinger og retningslinjer for matinntak.
• Vurdere vitenskapelig informasjon og tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæringsfeltet. Studenten skal også kunne arbeide i team og utforme og presentere data skriftlig og muntlig overfor ulike målgrupper.

Oppbygging

Studiet er bygd opp som ein kombinasjon av teori, laboratorieundervisning og seminar. Du følger undervisning saman med andre helsefagstudentar dei tre første semestra.

Det tredje semesteret tek for seg oppbygginga av kroppen med undervisning i anatomi, fysiologi og næringsstoff. Det fjerde semesteret tek for seg analysemetoder i ernæring, korleis kosthaldet verkar inn på åtferd og mental og somatisk helse, og kunnskap om råvarer og deira opphav, eigenskapar og bruk.

I det femte semesteret får du ei innføring i politisk styring og organisering. Emnet livsstil og livsløp gir innblikk i ernæring i ulike fasar av livet, for grupper med særlege behov og i samanheng med livsstilsrelaterte sjukdommar. Du skal også hospitere i helseføretak i to veker.

I det sjette og siste semesteret vil forskingsmetodar i ernæring gi deg innblikk i metodar for klinisk og eksperimentell forsking, eventuelle giftige effektar av tilsettingsstoff. Du skal og skrives ei bacheloroppgave i sjette semester.