Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i human ernæring

  • Lengde3 år
  • Poenggrense51.3 / 47.9
  • Studieplassar34
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng180

Introduksjon

Introduksjon

Ernæring handlar om maten vi et og kva den gjer med kroppen vår. Som ernæringsstudent ved UiB får du forskingsbasert kunnskap om samanhengane mellom kosthald, helse og sjukdom.

Ernæring er eit høgaktuelt fagområde i eit samfunn som blir stadig meir prega av overforbruk på den eine sida, og svolt og mangel på den andre. Vel du å studere ernæring, blir du ein viktig medspelar i arbeidet for å betre helsetilstanden i befolkninga.

Studiet passar for deg som liker realfag, men som også vil jobbe med behandling av menneske. Som student på ernæring treffer du pasientar i sjukehuset og du arbeider også på laboratorium. Forelesningar, gruppearbeid og seminar er òg vanlege undervisningsformer.

Viktige ernæringsområde

Hjarte- og karsjukdommar, diabetes og overvekt er eksempel på helseproblem som har med kosthald å gjere. For lite mat eller næringsstoff kan ha store konsekvensar for helsa, spesielt hos barn og gravide. Både i behandling og førebygging av desse sjukdommane er ernæring og riktig kosthald viktig.

Studiet gir deg forståing for korleis cellene handterer næringsstoff og energi når ein er frisk eller sjuk, og kva dette betyr for ernæringa til alle i både rike og fattige land. Du lærer om innhaldet i mat og drikke, samtidig som du får eit innblikk i ernæring i ulike fasar av livet, og for grupper som har spesielle behov.

Vi anbefaler dei som er ferdige med ein bachelorgrad i human ernæring, å søke seg vidare til masterprogrammet i klinisk ernæring for å få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. I Noreg kan berre UiB, UiO og UiT utdanne autoriserte kliniske ernæringsfysiologar. Kliniske ernæringsfysiologar arbeider i sjukehus og i helsevesenet med behandling av sjuke, og med førebyggande helsearbeid mot friske. Dei kan også drive med forsking på ernæring, eller innanfor næringsmiddelindustrien.

Vil du studere human ernæring? Marie Storlien forteller om sine erfaringer

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Med ein bachelorgrad i human ernæring kan du jobbe i private bedrifter, opplysningskontor og idrettssenter som driv med livsstils- og kosthaldsrelatert formidling. Ernæringsstudiet gir deg grunnleggande kompetanse som samfunnet treng.

Vidare studium

Dei fleste studentane våre ønsker å halde fram på masterstudiet i klinisk ernæring. Vi anbefaler å gå vidare med masterprogrammet i klinisk ernæring for å bli klinisk ernæringsfysiolog. Kliniske ernæringsfysiologar arbeider i sjukehus og i helsevesenet med behandling av sjuke, og med førebyggande helsearbeid mot friske. Dei kan også drive med forsking på ernæring, eller innanfor næringsmiddelindustrien. Det finst også andre helserelaterte masterstudium du kan søke på, for eksempel masterprogrammet vårt i human ernæring.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Bachelorprogram i human ernæring kvalifiserer for ein yrkeskarriere innan ernæringsfeltet, i tillegg til videre masterstudium i human og klinisk ernæring, internasjonal helse og andre masterprogram innan ernæringsrelaterte fag. Etter endt utdanning skal studenten kunne:

Kunnskapar:

  • Ha teoretisk og metodisk forståing i fag som menneskeleg fysiologi, biokjemi, næringsstoff og metodar som vert nytta i biomedisinsk og ernæringsmessig forsking.
  • Ha forskingsbasert kunnskap og kunne diskutere profesjonelle og vitskapelege problemstillingar med helsepersonell.

Ferdigheiter:

  • Kunne greie ut på ein vitskapeleg måte om ernæring, inkludert ernæringsfysiologi av makro- og mikronæringsstoff og energiomsetting, matvarekunnskap, kosthaldsanalyse, kostanbefalingar og retningslinjer for matinntak.
  • Vise både teoretisk og metodisk innsikt i fag som menneskeleg fysiologi, biokjemi og metodar som vert nytta i biomedisinsk og ernæringsmessig forsking.

Generell kompetanse

  • Vurdere vitskapeleg informasjon og tilegne seg ny kunnskap innanfor ernæringsfeltet.
  • Kunne arbeide i team og utforme og presentere data skriftleg og munnleg overfor ulike målgrupper.

Oppbygging

Oppbygging

Studiet er bygd opp som ein kombinasjon av teori, laboratorieundervisning og seminar. Du følger undervisninga saman med andre helsefagstudentar dei tre første semestera.

Det tredje semesteret tar for seg oppbygginga av kroppen med undervisning i anatomi, fysiologi og næringsstoff. Det fjerde semesteret tar for seg analysemetodar i ernæring, korleis kosthaldet verkar inn på åtferd og mental- og somatisk helse, og kunnskap om råvarer og deira opphav, eigenskapar og bruk.

I femte og sjette semester får du ei innføring i politisk styring og organisering i eit ernæringsperspektiv. Emnet livsstil og livsløp gir innblikk i ernæring i ulike fasar av livet, for grupper med særlege behov og i samanheng med livsstilsrelaterte sjukdommar.

Forskingsmetodar i ernæring gir deg innblikk i metodar for klinisk- og eksperimentell forsking. Hospitering i helseføretak og skriving av bacheloroppgåve er òg ein del av det siste studieåret.

Bachelorprogram i human ernæring (krav 180 SP)
Første studieår (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
NOMMedisinsk nomenklaturlære51
FARM150Biokjemi101
FARM260Molekylær cellebiologi102
MEDSTAMedisinsk statistikk52
NUTR-INFInnføring i klinisk ernæring52
NUTR115Ernæringsbiokjemi102
NUTR110Seminar i ernæring 151
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MOEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101
EXPHIL-MOSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
Andre studieår (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
NUTRANAMenneskets anatomi 53
NUTRFYSMenneskets fysiologi153
PSYK140Åtferd, helse og ernæring104
NUTR120Analysemetoder i ernæring54
NUTR150Matvarekunnskap104
NUTR208Ernæringsfysiologi153–43
Tredje studieår (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
NUTR210Seminar i ernæring 356
NUTR220Ernæringens politikk og forvaltning105
NUTR230Metodar i ernæringsforsking105
NUTR240Livsstil og livsløp155–65
BIO307ANæringsmiddeltoksikologi56
NUTR295Bacheloroppgåve106
NUTR251Hospitering56
Tredje studieår- valgemner
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april.
For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO).

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2

COLOURBOX4772398.jpg

Human ernæring
Foto:
Colourbox

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett
Motta mer informasjon

Få mer informasjon om studier ved UiB

* obligatorisk felt

Hvilken grad ønsker du å ta?
Hva er du interessert i?

Mer informasjon

About the programme

Søkerkode i Samordna opptak
184708

Les heile studieplanen

Contact

Det medisinske fakultet