Bachelorprogram i europastudium

Introduksjon

Kvifor er dei europeiske landa så ulike sjølv om dei ligg så nær kvarandre geografisk? Kva var bakgrunnen for danninga av den europeiske unionen? Kva utfordringar møter europeisk økonomi i dag?

Europa består av 44 sjølvstendige statar, har eit samla folketal på om lag 700 millionar, er ein av dei rikaste av verdsdelane, og har ifølge FN dei landa i verda det er best å bu i. Gjennom studiet vil du lære om historie, politikk, og samfunnstilhøve i Europa. Desse emna blir drøfta frå fleire perspektiv, med hovudvekt på historiske føresetnader, økonomiske prosessar og politiske institusjonar i dagens Europa. Kva nye roller og oppgåver har Den europeiske union fått sidan den spede starten i 1958? Kva er felles for utviklinga i medlemslanda som følge av EU når det gjeld ressursfordeling, endringar i folkesetnaden og økonomi? Dagens europeiske samfunn blir studert i eit historisk og statsvitskapeleg perspektiv, i forhold til stats- og nasjonsbygging, ressursar og økonomi.

Visste du at ...

Ein tidligare norsk statsminister er leiar av Europarådet, til tross for at Noreg ikkje er medlem av EU?

Studievegar

Bachelor

I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor historie og samanliknande politikk med vekt på Europa.

Master

Etter bachelorprogrammet er du kvalifisert til å søke om opptak til eit toårig masterprogram i det faget du har spesialisert deg i.

Forsking

Innanfor dei nemnde fagområda blir det forska på eit breitt spekter av felt som også omfattar europeisk politikk. Nokre eksempel er prosjektutviklinga av ein felles europeisk offentleg sfære (Eurosphere) og forsking kring eksistensen av ein felles europeisk karakteristikk i økonomien.

Sjå også desse studia

Historie, samanliknande politikk.

Utveksling

Bachelorprogrammet i europastudium har ein avtale om delstudium i utlandet med Det jagellonske universitet i Krakow, Polen. Her kan studentane velje mellom ei rekke ulike kurs med Europa som tematikk. Undervisninga blir gitt på engelsk. Elles har UiB mange utvekslingsavtaler i Europa, og opphald ved eit europeisk universitet blir anbefalt. Dette kan gjerast i valsemesteret eller som ein del av spesialiseringa. Val av studium bør gjerast i samråd med studierettleiaren.

Yrkesvegar

Bachelorprogrammet i europastudium gir gode allmennkunnskapar og trening i å handtere store mengder informasjon, problematisere og analysere saker frå fleire sider. Arbeidsutsiktene kan variere etter kva spesialisering du vel, men kan omfatte internasjonale organisasjonar, offentleg sektor, næringsliv, massemedia, arbeid med språk og undervisning. Påbygging med mastergrad i faget du spesialiserer deg i, kan leie til forsking og undervisning på høgare nivå.

Omfang

180 studiepoeng

Studiestart

Haust. Studieplanen gjeld for studentar tatt opp på programmet frå og med hausten 2011.

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i europastudium gir kunnskap om historie, politikk og samfunnsforhold i Europa. Temaet vert drøfta frå fleire perspektiv med hovudvekt på historiske føresetnader, økonomiske prosessar og politiske institusjonar i Europa i dag. Gjennom studiet får studentane fordjupe seg i dei politiske prosessane som har prega europeisk politikk, føresetnadene for europeisk integrasjon og den institusjonelle utviklinga i EU sidan 1945.

Læringsutbyte/resultat

Bachelorprogrammet

Gjennom dei ulike innførings- og spesialiseringsemna i bachelorprogrammet skal studenten ha skaffa seg eit grundig oversyn over europastudiar innanfor statsvitskap og historie. Med hovudvekt på politiske forhold i Europa skal studenten ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om den politiske utviklinga i Europa, føresetnadene for europeisk integrasjon og den institusjonelle utviklinga i EU. Studenten har skaffa seg kunnskap om utviklinga når det gjeld ressursar, demografi og økonomi og korleis institusjonar, system og prosessar har påverka europeisk historie sidan 1945. Vidare skal studenten kjenne til sentrale teoriar og debattar om denne utviklinga. Studiet gjer også kjennskap til teoriar om europeisk integrasjon og utviklinga av EU frå eit intergovernmentalt økonomisk fellesskap, til ein supranasjonal og konstitusjonelt strukturert politisk union. Ved fullført studium skal studentane kunne forstå og kritisk analysere europeisk politikk, innanfor EU så vel som utanfor.

Spesialisering i samanliknande politikk

Studenten har gjennom spesialisering i samanliknande politikk kjennskap til drivkreftene i stats- og nasjonsbyggingsprosessane og kva slags stadium stats- og nasjonsbyggingsprosessane har gått gjennom i Europa. Studenten skal ha utvikla kunnskap om vilkåra for demokratiske styreformer, faktorar som avgjorde tempoet i demokratiutviklinga og kvifor dei demokratiske systema vart ulikt utforma. Ved fullført studium med spesialisering i samanliknande politikk har studenten opparbeidd kjennskap til ulike statsvitskaplege analysemåtar, og fått øving i bruk av statistiske og kvalitative metodar.

Spesialisering i historie

Gjennom spesialisering i historie vil studenten ha god oversikt over europeisk historie, både eldre og nyare. Studenten tilegner seg grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar innanfor økonomisk, sosial og politisk historie. Kunnskapane omfattar norsk, europeisk og global referanseramme. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar. Ved fullført studium med spesialisering i historie har studentane god kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål i faget.

Ferdigheiter og generell kompetanse

Studenten skal gjennom bachelorstudiet ha utvikla evne til kritisk refleksjon omkring sentrale faglege problemstillingar og respekt for vitskaplege verdiar som presisjon og etterprøving. Studenten har gjennom studiet utvikla analytiske evner som gjer han/ho i stand til å tileigne seg kunnskapar ut over det lærestoffet som inngår i studiet.

Studenten er øvd i å kritisk vurdere statsvitskaplege og historiske problemstillingar. Studenten har ferdigheiter i å analysere faglitteratur, formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar.

I arbeidet med bacheloroppgåva har studenten oppøvd evna til å formulere presise og relevante problemstillingar og til å gjennomføre analyser og utgreiingar av desse.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse. Gode kunnskapar i engelsk er ein føresetnad.

Kjennskap til fransk, tysk eller andre europeiske språk er ein føremon, mellom anna ved utveksling.

Innføringsemne

Ex.phil, SV100 Samfunnsvitskaplege tenkjemåtar og EUR101 Innføring i europeisk historie og politikk.

Rekkefølje for emne i studiet

Ein kan velje mellom fordjuping i samanliknande politikk eller historie.

I første semesteret tek alle studentane i programmet ex.phil, SV100 Samfunnsvitskaplege tenkjemåtar og EUR101 Innføring i europeisk historie og politikk. I andre semesteret tek studentane i programmet EUR103 Europa etter 1945: ressursar, demografi, økonomi og EUR105 European Union Institutions and Politics. Emna i første og andre semester er obligatoriske i programmet. Frå og med tredje semesteret vel studentane fordjuping i anten samanliknande politikk eller historie.

Oppbygging av studiet:

Felles studium 1. og 2. semester

1. semester, haust: EX.PHIL, SV100 og EUR101

2. semester, vår: EUR103 og EUR105

Fordjuping samanliknande politikk 3.-6. semester

3. semester, haust: MET102 og SAMPOL115

4. semester, vår: SAMPOL105, SAMPOL106 og SAMPOL107

5. semester, haust: Utveksling (evt. 30 frie studiepoeng)

6. semester, vår: SAMPOL260 og 2 valfrie emne på 200-nivå

Fordjuping i historie 3.-6. semester

3. semester, haust: HIS101 og HIS113/HIS114

4. semester, vår: HIS102 og HIS115/HIS116

5. semester, haust: Utveksling (evt. 30 frie studiepoeng)

6. semester, vår: HIS250 og 15 frie studiepoeng

Delstudium i utlandet

Studiar ved lærestadar i utlandet kan inngå i programmet. Europastudiar har inngått ein utvekslingsavtale med Jagiellonian University i Krakow spesielt retta mot Europastudentar. Ein kan også reise andre stader der UiB har utvekslingsavtaler.

Undervisningsmetodar

Programmet omfattar ulike undervisningsformer; førelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

Nokre av emna har obligatoriske aktivitetar som må gjennomførast for å fullføre emnet og/eller framstille seg til vurdering. Desse krava går fram av emneskildringane.

Vurderingsformer

Gjennom programmet vert studentane prøvde på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skoleeksamen og semesteroppgåve.

Kompetanse for vidare studium

I det treårige bachelorprogrammet studerer du samanliknande politikk og historie. Du fordjupar deg, med vekt på Europa, anten innanfor samanliknande politikk eller historie.

Etter bachelorprogrammet kan du søkje om opptak til eit toårig masterprogram i anten samanliknande politikk eller historie, avhengig av fordjupinga du har valt i bachelorgraden.

I fordjupinga i samanliknande politikk, og opptaksgrunnlaget for master i samanliknande politikk, inngår emna MET102, SAMPOL115, SAMPOL105, SAMPOL106 SAMPOL107, SAMPOL260 og to av emna SAMPOL204, SAMPOL205, SAMPOL206, SAMPOL213 eller SAMPOL270.

I fordjupinga i historie, og opptaksgrunnlaget for master i historie, inngår emna EUR103, HIS101, HIS102, HIS250, eitt av emna HIS113/HIS114 og eitt av emna HIS115/HIS116.

Yrkesvegar

Programmet vil kvalifisere til ulike yrke der kunnskap om Europa er etterspurt. Yrkesmuligheitene vil variere ut frå kva fordjupingar og emnekombinasjonar studentane vel, men vil kunne omfatte massemedia, næringsliv, offentlege organ, internasjonale organisasjonar og undervisning.

Administrativ ansvarleg

Institutt for samanliknande politikk.

E-post: studieveileder@isp.uib.no

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet
i europastudium.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 43,2
Førstegangsvitnemål: 42,5

Antall studieplasser

30 (talet på studieplassar kan bli justert)

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva
for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.svfa@uib.no

55 58 98 50

Læringsutbyte/resultat

Bachelorprogrammet

Gjennom dei ulike innførings- og spesialiseringsemna i bachelorprogrammet skal studenten ha skaffa seg eit grundig oversyn over europastudiar innanfor statsvitskap og historie. Med hovudvekt på politiske forhold i Europa skal studenten ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om den politiske utviklinga i Europa, føresetnadene for europeisk integrasjon og den institusjonelle utviklinga i EU. Studenten har skaffa seg kunnskap om utviklinga når det gjeld ressursar, demografi og økonomi og korleis institusjonar, system og prosessar har påverka europeisk historie sidan 1945. Vidare skal studenten kjenne til sentrale teoriar og debattar om denne utviklinga. Studiet gjer også kjennskap til teoriar om europeisk integrasjon og utviklinga av EU frå eit intergovernmentalt økonomisk fellesskap, til ein supranasjonal og konstitusjonelt strukturert politisk union. Ved fullført studium skal studentane kunne forstå og kritisk analysere europeisk politikk, innanfor EU så vel som utanfor.

Spesialisering i samanliknande politikk

Studenten har gjennom spesialisering i samanliknande politikk kjennskap til drivkreftene i stats- og nasjonsbyggingsprosessane og kva slags stadium stats- og nasjonsbyggingsprosessane har gått gjennom i Europa. Studenten skal ha utvikla kunnskap om vilkåra for demokratiske styreformer, faktorar som avgjorde tempoet i demokratiutviklinga og kvifor dei demokratiske systema vart ulikt utforma. Ved fullført studium med spesialisering i samanliknande politikk har studenten opparbeidd kjennskap til ulike statsvitskaplege analysemåtar, og fått øving i bruk av statistiske og kvalitative metodar.

Spesialisering i historie

Gjennom spesialisering i historie vil studenten ha god oversikt over europeisk historie, både eldre og nyare. Studenten tilegner seg grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar innanfor økonomisk, sosial og politisk historie. Kunnskapane omfattar norsk, europeisk og global referanseramme. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar. Ved fullført studium med spesialisering i historie har studentane god kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål i faget.

Ferdigheiter og generell kompetanse

Studenten skal gjennom bachelorstudiet ha utvikla evne til kritisk refleksjon omkring sentrale faglege problemstillingar og respekt for vitskaplege verdiar som presisjon og etterprøving. Studenten har gjennom studiet utvikla analytiske evner som gjer han/ho i stand til å tileigne seg kunnskapar ut over det lærestoffet som inngår i studiet.

Studenten er øvd i å kritisk vurdere statsvitskaplege og historiske problemstillingar. Studenten har ferdigheiter i å analysere faglitteratur, formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar.

I arbeidet med bacheloroppgåva har studenten oppøvd evna til å formulere presise og relevante problemstillingar og til å gjennomføre analyser og utgreiingar av desse.

Oppbygging

Studiet skal innehalde inntil 30 studiepoeng med innføringsemne, 30 studiepoeng med fellesemne og 90 studiepoeng med spesialisering i enten historie eller samanliknande politikk. Du kan velje alle eller delar av dei siste 30 studiepoenga frå andre fag. Studierettleiaren for programmet kan hjelpe deg med å legge opp eit studieløp.